Norge kan bli verdensledende på virus som dreper bakterier

Ny rapport viser Erna Solberg hvordan bakteriofager kan være vårt neste verktøy i kampen mot antibiotikaresistens.

Erna Solberg får overlevert bakteriofagrapporten digitalt av arbeidsgruppen.

Banebrytende norsk forskning peker mot en framtid der vi kan forebygge og behandle bakterieinfeksjoner ved hjelp av virus, ikke antibiotika. Bakteriofager er virus som kan drepe bakterier og som gir oss en unik mulighet i kampen mot antibiotikaresistens.

Bakteriofager

  • Et virus som gjennom mer enn tre milliarder år har spesialisert seg på å infisere, drepe og holde bakterier under kontroll.
  • Noen av dem dreper så effektivt at de kan brukes målrettet i stedet for, eller i kombinasjon med, antibiotika.
  • Bakteriofager er virus som dreper bakterier uten å skape de samme resistensproblemene som antibiotika.

Dette er godt nytt til alle kreftpasienter og andre med alvorlige sykdommer. En av fem kreftpasienter trenger antibiotika, og noen kreftsykdommer kan faktisk ikke behandles uten. Antibiotikaresistente bakterier kan sette moderne kreftbehandling flere tiår tilbake i tid.

– Det derfor livsviktig for oss å være med på å finne alternativer, slik at vi kan ta vare på virksom antibiotika til de som trenger det mest, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.

Tverrfaglig arbeidsgruppe

Kreftforeningen har deltatt i en arbeidsgruppe som har sett på hvordan bakteriofager raskest mulig kan tas i bruk i kampen mot antibiotikaresistens. Det var etter et møte i Lofoten i fjor sommer, at statsminister Erna Solberg oppfordret forskningsmiljøene og næringen til å undersøke hvordan bakteriofager raskest mulig kan benyttes til å bekjempe bakterielle infeksjoner, slik at vi kan redusere bruken av antibiotika. Samt hvordan Norge kunne ta en ledende rolle i dette arbeidet. Redusert bruk av antibiotika er et av de viktigste verktøy i kampen mot antibiotikaresistens.

Resultatet av arbeidet ble lagt frem for statsminister Solberg tirsdag 6. april, bare et halvt år etter bestillingen ble gitt. I rapporten konkluderer arbeidsgruppen med at norsk satsing på bakteriofager, som alternativ eller supplement til antibiotika, kan bli en nøkkel å løse denne globale utfordringen med økende utbredelse av bakterier som ikke drepes av antibiotika.

Om arbeidsgruppen

Arbeidsgruppen har vært ledet av Lars Vorland, som i tillegg til forskningsdirektør i ACD Pharma, Hans Petter Kleppen, har hatt med seg følgende deltakere:

  • Anita Schumacher, adm.dir., Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)
  • Karita Bekkemellem, adm.dir., LMI
  • Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær, Kreftforeningen
  • Gaute Lenvik, adm.dir., Veterinærinstituttet
  • Anne Husebekk, rektor, UiT Norges arktiske universitet (UiT)
  • Gunnar Skov Simonsen, professor, UiT og UNN
  • Jim-Roger Nordly, adm.dir. STIM AS

«One health»-perspektiv

– Norsk bakteriofagforskning viser at vi er inne på noe som kan få stor betydning i den globale kampen mot antibiotikaresistens, sier professor emeritus dr.med. Lars Vorland (UiT), som har ledet arbeidsgruppen.

– Med et godt offentlig-privat samarbeid vil det være mulig å øke takten i utviklingsarbeidet betydelig og forsere de regulatoriske hindringene som i dag ligger i internasjonale systemer for godkjenning av legemidler. Her kan Norge ta en ledende rolle globalt og samtidig bygge næringsliv og arbeidsplasser i Norge.

Arbeidsgruppen mener at utfordringene med antibiotikaresistens må løses i et «one health»-perspektiv på tvers av landegrenser og sektorer. Antibiotikaforbruket globalt må reduseres, det må utvikles flere og bedre vaksiner og det må utvikles nye behandlingsalternativer mot skadelige og sykdomsfremkallende bakterier, som for eksempel den norske bakteriofagsatsingen.

Hva er bakteriofager?

Det siste året har vi fryktet ett virus mer enn noe annet. Bakteriofagene er virus som ikke er en trussel, men som tvertom kan brukes i kampen mot en annen trussel: Antoibiotikaresistens. For å bekjempe antibiotikaresistens, trenger vi alternativer til antibiotika i både havbruk og landbruk og til bruk i moderne medisinsk behandling. Bakteriofager representerer et smart alternativ.

Bakteriofager er et virus som gjennom mer enn tre milliarder år har spesialisert seg på å infisere, drepe og holde bakterier under kontroll. Noen av dem dreper så effektivt at de kan brukes målrettet i stedet for, eller i kombinasjon med, antibiotika. Bakteriofager er virus som dreper bakterier uten å skape de samme resistensproblemene som antibiotika. De kan bli et effektivt, naturlig og miljøvennlig alternativ.

Globalt brukes mest antibiotika innen landbruk og oppdrettsnæring. Hvis bakteriofager kan brukes i stedet for antibiotika, kan bruken reduseres betydelig, som er det viktigste tiltaket for å unngå utvikling av antibiotikaresistens. Antibiotika kan da i større grad forbeholdes humanmedisin. På sikt kan bakteriofag-terapi også bli aktuell for behandling av pasienter.

Gode erfaringer og mange muligheter

Bakteriofager kan få en rekke bruksområder innen humanmedisin, veterinærmedisin, akvakultur, agrikultur og næringsmiddelproduksjon.

Rapporten peker ikke bare på de de faglige og medisinske argumentene for en satsing på bakteriofager, men også på de næringspolitiske. Helsenæringen har potensiale til å bli en av Norges mest vekstkraftige og produktive næringer i årene som kommer.

Bakteriofagsatsingen i Lofoten kan bli en viktig del av den veksten, for STIM og ACD Pharma er allerede i gang med byggingen av det som skal bli verdens første legemiddelgodkjente bakteriofagfabrikk.

– Vi er avhengig av at næringslivet får gode rammevilkår til å utvikle ny teknologi og nye behandlingsmetoder for å skape en bærekraftig helse- og velferdsstat. Bakteriofager i kombinasjon med de antibiotika vi har, kan bli et effektivt, naturlig og miljøvennlig alternativ og tilskudd til dagens medisiner, sier Ross og fortsetter:

– For å få til dette trenger vi et langsiktig samarbeid mellom myndigheter, akademia, brukerne og næringslivet – rundt den kompetansen som allerede finnes i Norge.

Var dette nyttig?