Hva er antibiotikaresistens?

Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av resistente bakterier, og til at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene.

Mange kreftpasienter trenger antibiotika for å overleve kreftbehandling. Vi må ta vare på virksom antibiotika til de som trenger det, både til kreftpasienter, andre alvorlig syke og de svakeste blant oss – som spedbarn og eldre.

Antimikrobiell resistens (AMR) oppstår når mikroorganismer som forårsaker infeksjoner overlever behandling som normalt vil drepe dem. For eksempel oppstår antibiotikaresistens når bakterier overlever infeksjonsbehandling med antibiotika.

Kombinasjonen av økende forekomst av antibiotikaresistens og stopp i utvikling av nye antibiotika, kan bli en av verdens største trusler mot folkehelsen. I 2050 kan tallet på dødsfall relatert til antibiotikaresistens stige til 10 millioner. Ett menneske vil dø hvert tredje sekund.

Det er viktig at alle tar ansvar for å redusere bruk av antibiotika. Prøv å unngå smitte og å smitte andre.

Les gjerne mer om antibiotikaresistens på Helsedirektoratets nettside og hos Folkehelseinstituttet.

Hvordan smitter og spres slike bakterier?

Antibiotikaresistens sprer seg ved at resistente bakterier smitter mellom mennesker, miljøer og andre bakterier. De etablerer seg ofte i den normale bakteriefloraen, for eksempel i tarmen. Personer som smittes, men som ikke blir syke, kalles bærere. Bærere blir sjelden syke selv, men kan smitte andre som er svakere. Folkehelseinstituttet har vist at omtrent én av ti nordmenn er smittet med bakterier som ikke drepes av antibiotika. Resistente bakterier kan skape vanskelige infeksjoner, og vi er spesielt utsatt for slike infeksjoner når immunsystemet er redusert på grunn av annen sykdom som kreft eller behandling som svekker immunsystemet.

Både antallet som er friske bærere av resistente bakterier og antallet pasienter som har infeksjoner med slike bakterier har økt. Det kan du lese mer om her.

På grunn av økt turisme, behandlingsreiser og fritt sykehusvalg sprer bakteriene seg i dag i større grad enn tidligere. Enkelte nordiske studier har ifølge Folkehelseinstituttet vist at så mange som 30 prosent av reisende har blitt smittet med resistente bakterier på vanlige turistreiser uten at de har vært i kontakt med helsetjenesten. Smitten kan bli med hjem etter en ferietur ved at resistente bakterier følger med i kofferten. Smitten kan skje ved direkte kontakt med andre mennesker, men kan også skje via inntak av mat og vann, kontakt med dyr og gjennom smitte fra ulike kilder i miljøet. Pasienter som overflyttes til norsk sykehus etter sykehusopphold i utlandet blir derfor først lagt på isolat for analyse av slike bakterier.

I disse ferielandene er det mest resistente bakterier.

Pasienter som har en antibiotikaresistent infeksjon, eller som er bærer av resistente bakterier, må på isolat eller enerom når de er på sykehus for å unngå å smitte andre pasienter. Antallet pasienter som etter dagens smitteverntiltak må isoleres vil øke vesentlig, og vi vil få en situasjon der det begynner å bli vanskelig å opprettholde gode smitteverntiltak.

WHO advarer: Verden kan gå tom for effektiv antibiotika

WHO har nå identifisert tolv ulike farlige bakterier som i økende grad blir resistente mot eksisterende antibiotika. Noen av disse gir vanlige infeksjoner som lungebetennelse og urinveisinfeksjoner. Det er svært viktig med nye medisiner og behandlinger. Det  utvikles for få nye medikamenter og nye behandlingsformer i dag. Ved siden av utvikling og produksjon av nye medikamenter, viser WHO til betydningen av samarbeid for å forebygge og kontrollere infeksjoner og å sikre riktig bruk av eksisterende antibiotika. Riktig bruk må sikres i human-, dyre- og landbrukssektor.

Hvorfor er det ikke kommet nye legemidler?

Det tar lang tid og er svært dyrt å finne frem til nye legemidler – bare den kliniske utprøvingen kan ta opptil ti år. For legemiddelindustrien er det i dag ikke lønnsomt å lage helt nye antibiotika, både fordi antibiotikakurene er korte og fordi nye antibiotika konkurrerer med produkter som i dag er ganske billige. Det vil også være et ønske om at færrest mulig skal ta i bruk nye antibiotika, for å hindre at det utvikles resistente bakterier også mot de nye typene. Eksisterende antibiotika skal brukes først og nye typer kun brukes som en reserve.

Hvorfor det ikke utvikles ny antibiotika ble også diskutert under Arendalsuka i 2017. Der viste legemiddelindustrien til at det må etableres en økonomisk ordning som gjør at de vil forske fram ny antibiotika.

Fram til vi har nye antibiotika og teknologiske løsninger på smitte og infeksjonsspredning må vi fortsette å bruke det som er tilgjengelig. Vi må imidlertid begrense bruken, samt bruke riktig antibiotika som kun dreper sykdomsbakterien. Det er viktig med en samlet internasjonal innsats fra myndigheter, organisasjoner og industri for å finansiere utviklingen av nye medikamenter, teknologi og andre metoder for å stanse utbredelsen av antibiotikaresistente bakterier.

Konsekvenser for kreftpasienter

Antibiotikaresistente bakterier vil sette kreftbehandlingen flere tiår tilbake i tid.

Hvordan forhindre antibiotikaresistens?

Vi må begrense bruken av antibiotika slik at vi også i fremtiden kan behandle syke.

Var dette nyttig?