Hva er antibiotikaresistens?

Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av resistente bakterier, og til at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene.

Mange kreftpasienter trenger antibiotika for å overleve kreftbehandling. Vi må ta vare på virksom antibiotika til de som trenger det, både til kreftpasienter, andre alvorlig syke og de svakeste blant oss – som spedbarn og eldre.

Antimikrobielle legemidler, som inkluderer antibiotika og soppdrepende midler, er en viktig og nødvendig del av moderne kreftbehandling som vi frem til nå har tatt for gitt. Vi skylder våre pasienter å arbeide for at alle fremskritt som er gjort innen kreftbehandling fortsatt kan benyttes. Mye står på spill hvis vi ikke har effektive infeksjonsmedisiner.

Kombinasjonen av økende forekomst av antibiotikaresistens og mangel på antibiotika, kan bli en av verdens største trusler mot folkehelsen. I 2050 kan tallet på dødsfall relatert til antibiotikaresistens stige til 10 millioner. Ett menneske vil dø hvert tredje sekund.

Antimikrobiell resistens (AMR) oppstår når mikroorganismer som forårsaker infeksjoner overlever behandling som normalt vil drepe dem. For eksempel oppstår antibiotikaresistens når bakterier overlever infeksjonsbehandling med antibiotika. At bakteriene blir resistente eller motstandsdyktige betyr at de har endret seg slik at de ikke påvirkes av et eller flere antibiotika. Bakterier som utvikler motstand mot to eller flere antibiotika kalles multiresistente. Infeksjoner med slike bakterier kan bli svært farlige. 

Det er viktig at alle tar ansvar for å redusere bruk av antibiotika og når antibiotika er nødvendig må det brukes riktig. Prøv å unngå smitte og å smitte andre, det gir mindre behov for behandling.

For å kunne bruke smalspektret antibiotika i stor grad trenger vi enkle og raske diagnostiske metoder. Gjerne metoder som kan utføres hvor som helst.

Riktig bruk av antibiotika

Ved å skyte blink på sykdomsfremkallende bakteriene beholder vi de gode bakteriene som vi trenger og unngår utvikling av farlige resistente bakterier.

Riktig bruk av antibiotika er å la legen din bestemme om du trenger det, hvilken type som er riktig for å behandle de bakteriene som du er smittet av, og å ta kuren akkurat slik legen har gitt beskjed om. Husk at antibiotika ikke virker på virusinfeksjoner.

All antibiotika påvirker både de bakteriene vi til daglig har i kroppen vår (normalfloraen) og de sykdomsfremkallende bakteriene som har gitt oss en infeksjon. Derfor vil alle typer antibiotika kunne føre til utvikling av resistens.

Men bredspektret antibiotika fører til mer motstandsdyktige bakterier og resistens enn smalspektrede.

Vi kan dele antibiotika inn i to klasser som vi kaller smalspektret eller bredspektret. Men bredspektret antibiotika fører til mer motstandsdyktige bakterier og resistens enn smalspektrede. Smalspektrede antibiotika virker bare på et begrenset utvalg av bakterier. Bredspektrede antibiotika er mer effektive og angriper mange ulike bakterietyper. Men de er ikke mer effektive enn de smalspektrede hvis bakterien som har gitt deg infeksjonen angripes av slik antibiotika. Det er viktig å bruke antibiotika som skyer blink på nettopp de bakteriene som er skyld i infeksjonen og ikke en kur som ødelegger vår normalflora. Normalfloraen vår skal vi ta godt vare på, de er viktig for god helse. De bredspektrede antibiotika typene skal forbeholdes mer alvorlige infeksjoner

Spør gjerne legen din om det er mulig å bruke smalspektret antibiotika for den infeksjonen du har.

antibiotika.no kan du se hvilke antibiotika som er foretrukne og hvilke vi bør unngå hvis mulig.

I Norge og de andre skandinaviske landene anbefales som oftest penicillin. Dette kan være noe av grunnen til at vi har forholdsvis lite antibiotikaresistens i Norge. Siden smalspektret penicillin i de aller fleste tilfelle er vel så bra som flere bredspektrede antibiotika bør resten av verden gjøre som oss.

Hvordan smitter og spres resistente bakterier?

Bakterier kan utvikle motstand når vi bruker antibiotika. Men slike bakterier kan også smitte og spre seg mellom mennesker, gjennom miljøet og de kan overføre motstanden til andre bakterier.

De resistente bakteriene etablerer seg ofte i den normale bakteriefloraen, for eksempel i tarmen. Noen personer blir syke når de blir smittet, men ikke alle.

Personer som smittes, men ikke blir syke, kalles bærere. Bærere blir sjelden syke selv, men kan smitte andre som er svakere. Er vi bærer av resistente bakterier kan de også føre til at vi blir syke hvis immunsystemet blir svekket på grunn av annen sykdom som kreft eller behandling som senker immunsystemet.

Både antallet som er friske bærere av resistente bakterier og antallet pasienter som har infeksjoner med slike bakterier har økt. Omtrent 3 til 4 prosent av oss er bærere av slike bakterier.

På grunn av økt turisme, behandlingsreiser og fritt sykehusvalg sprer bakteriene seg i dag i større grad enn tidligere. Smitten kan skje ved direkte kontakt med andre mennesker, men kan også skje via inntak av mat og vann, kontakt med dyr og gjennom smitte fra ulike kilder i miljøet. Pasienter som overflyttes til norsk sykehus etter sykehusopphold i utlandet blir derfor først lagt på isolat for analyse av slike bakterier.

Pasienter som har en antibiotikaresistent infeksjon, eller som er bærer av resistente bakterier, må på isolat eller enerom når de er på sykehus for å unngå å smitte andre pasienter og pårørende. Antallet pasienter som etter dagens smitteverntiltak må isoleres vil øke vesentlig, det kan bli vanskelig å opprettholde gode smitteverntiltak. Det vil også bli kostbart og ressurskrevende.

Du kan lese mer om antibiotikaresistens her:

Konsekvenser for kreftpasienter

Antibiotikaresistente bakterier vil sette kreftbehandlingen flere tiår tilbake i tid.

Hvordan forhindre antibiotikaresistens?

Vi må begrense bruken av antibiotika slik at vi også i fremtiden kan behandle syke.

Var dette nyttig?