Nysgjerrigheten har ført til store gjennombrudd

Kreftforskningsprisen 2020: Konkurranseinstinktet har rykket i Bjarne Bogen hele livet. Det har resultert i utviklingen av en verdensledende kreftvaksine. Nå får han den gjeveste prisen av dem alle.

Juryen til Kong Olav Vs kreftforskningspris var samstemte om at Bogen var årets beste kandidat. Foto: Jorunn Valle Nilsen

Bjarne Bogen (69) har flere medaljer å vise til. I tenårene konkurrerte han på tennisbanen og vant flere NM-gull. I yrkeslivet har han kjempet mot kreftcellene i laboratoriet og fått flere hyllester for det revolusjonerende arbeidet. Nå mottar han Kong Olav Vs kreftforskningspris.

Dette er en høythengende og gjev pris, og jeg er veldig takknemlig. Det er en anerkjennelse av arbeidet tallrike medarbeidere og jeg har holdt på med i mange år.

Det sier Bjarne Bogen, professor i immunologi ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo Universitetssykehus.

Persontilpasset kreftvaksine

Bogen var blant de første som oppdaget en spesiell celle som kunne bekjempe kreft i mus. Det fikk ham til å trene cellene til soldater for å drepe kreftceller i mennesker. Med støtte fra Kreftforeningen har Bogen og medarbeidere i flere tiår studert disse mekanismene. Denne kunnskapen har utviklet seg til å bli en verdensledende persontilpasset kreftvaksine.

Juryen til Kong Olav Vs kreftforskningspris var samstemte om at Bogen var årets beste kandidat. Han får prisen for det fremragende arbeidet han har gjort til nå, men også fordi utvalget tror han vil levere utmerkede forskningsresultater i fremtiden.

Fakta om Kong Olav Vs kreftforskningspris 

Prisen deles ut hvert år ut til en kreftforsker eller en forskergruppe som har bidratt til å fremme den norske kreftforskningens kvalitet og omfang. Innstillingsutvalget vurderer kandidatene opp mot følgende kriterier:

  • Kandidatens forskning skal ha klar kreftrelevans.
  • Hovedvekten av forskningen skal ha funnet sted ved en norsk forskningsinstitusjon og bidratt til styrking av det norske forskningsmiljøet.
  • Forskeren skal ha oppnådd internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid, bidratt til ny innsikt og kunnskap innenfor forskningsfeltet, og til bred formidling av sine resultater.

Les mer og se tidligere prisvinnere

Drevet av nysgjerrighet

Det er evnen til å aldri gi opp og ønsket om å vinne som har gitt ham fortrinn i forskningen. For 69-åringen har ingen tanker om å pensjonere seg ennå.

– Jeg har morsomme arbeidsdager og har alltid gledet meg til å dra på jobb. Spenningen og nysgjerrigheten ved å komme på laboratoriet for å se på resultatene fra gårsdagens forsøk, er fremdeles svært motiverende.

Kollegene beskriver ham som strukturert. Han opererer med kortsiktige og langsiktige planer. De korte etappene kan ha et perspektiv på dager, uker eller måneder. De langsiktige planene er gjerne på ti år eller mer.

– Jeg har det veldig klart for meg hva jeg vil oppnå over lang tid. Jeg er relativt utålmodig i livet ellers, men innen forskningen er jeg tålmodig, sier Bogen og forklarer videre:

Drivkraften er først og fremst at jeg er nysgjerrig. Jeg har vært veldig heldig som har vært nysgjerrig på noe som er til nytte for kreftpasienter.

Bjarne Bogen

Bitt av basillen

Kreftvaksineeventyret startet da han som nyutdannet lege på Helgelandskysten takket ja til en stipendiatstilling i immunologi ved Universitetet i Tromsø. Planen var å bare «lære litt om forskning» før han skulle ta fatt på den «ordentlige» jobben i klinikken. 40 år senere forsker han fremdeles på immunforsvaret.

– Jeg ble overveldet av interessen for immunforsvaret. Det er så mye jeg vil finne ut av. Jeg ble rett og slett bitt av forskningsbasillen, sier Bogen.

Bjarne Bogen hadde egentlig ikke planlagt å bli forsker, men nysgjerrigheten på immunforsvaret ble så stor at han ble bitt av forskningsbasillen. Foto: Jorunn Valle Nilsen

Arbeidet skjøt fart

På 80-tallet jobbet han ved Basel Institute for Immunology i Sveits, et mekka for immunologi på den tiden. Der gjorde han oppdagelsene som la grunnlaget for utvikling av dagens kreftvaksine.

Men det tok flere tiår og tallrike publikasjoner før vaksineteknologien modnet. En lang rekke kollegaer bidro i prosessen, og Bogen særlig trekker frem professor Inger Sandlie og doktorgradsstipendiat Agnete Fredriksen. Sistnevnte er i dag vitenskapelig direktør i selskapet Vaccibody AS som har utviklet selve kreftvaksinen. Selskapet omtales som et av Norges mest verdifulle bioteknologibedrifter.

Kroppen i krig mot kreft

Det har vært diskutert i mer enn et halvt århundre om kroppens eget immunforsvar er i stand til å oppdage og bekjempe kreft. I dag er det ingen tvil.

Når en kreftsvulst utvikles, går kroppens immunforsvar automatisk i beredskapsmodus. Friske celler går til angrep på kreftcellene. Men kroppen klarer ikke alltid å få overtaket og kontrollere kreftcellene. De friske cellene kan bli utslitte og kreftsvulsten kan vokse ukontrollert.

For noen år siden kom immunterapi som en ny og revolusjonerende behandlingsmetode. Med immunterapi gjenopplives cellesoldatene, slik at de på nytt er klare til kamp. Immunterapi har gitt fantastiske resultater for mange kreftpasienter de siste årene. Men ikke hos alle. Og det er her kreftvaksinen til Vaccibody kommer inn.

Bjarne Bogen er professor i immunologi ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo Universitetssykehus – og vinner av Kong Olav Vs kreftforskningspris 2020. Foto: Jorunn Valle Nilsen.

Kreftvaksinen gis etter at man har blitt kreftsyk – ikke som en vanlig vaksine som forebygger sykdom. Legene tar prøver av kreftsvulsten og får svar på hvilke mutasjoner i svulsten som bør angripes. I en kreftvaksine programmeres de friske cellene til å angripe helt spesifikke mutasjoner. Dermed vet de nøyaktig hvordan de skal drepe kreftcellene.

Det er denne teknologien som opprinnelig ble utviklet i Bogens laboratorium.

– Dette er en teknologisk utvikling som ikke ville ha vært mulig for 15 år siden, sier Bogen.

Foreløpige resultater viser at Vaccibodys kreftvaksiner har klart å minske svulster hos kreftpasienter med ulike kreftformer. Mye testing gjenstår for å se ytterligere resultater for flere pasienter og diagnoser.

Nye gjennombrudd

Bogen har også brukt vaksineteknologien til å styrke kroppens immunforsvar mot influensa og andre infeksjonssykdommer. De siste månedene har forskergruppen hans bistått i utviklingen av en covid-19-vaksine.

Vi ser at teknologien kan videreutvikles og benyttes på flere områder. Med en slik bred tilnærming lærer vi mer og oppnår stadig nye gjennombrudd.

Bjarne Bogen

Bogen har fremdeles langsiktige planer og et konkurranseinstinkt som skal temmes. Mållinja er ikke krysset.

– Vaksineteknologien kan fremdeles videreutvikles, og planene er på tegnebrettet. Jeg gleder meg til å fortsette arbeidet. I tillegg setter jeg av tid til kone og tre barn, og friluftsliv i fjell, skog og ved hav. Det er viktig å koble av for å kunne utvikle nye ideer, sier Bjarne Bogen.

Vil du bidra til nye fremskritt?

Vi støtter kreftforskning fordi vi vet det nytter. 3 av 4 overlever kreft i dag. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden. Men vi er ikke i mål. Mer forskning må til. Sammen skaper vi håp.

Gi en gave

kr.
Personlig informasjon

Total sum: 500 kr.

Var dette nyttig?