Årets største tildeling i 2019 – 110 millioner til kreftforskning

Forskere leter etter kjemiske forbindelser som kan hemme cellevekst i lunge- og bukspyttkjertelkreft.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 6,3 millioner kroner over tre år.

Kreftceller vokser raskt og medisiner som kan hemme denne veksten er velkjent og velbrukt behandling for mange krefttyper.

Forskningsgruppen har allerede funnet et nytt enzym som påvirker celleveksten ved å gjøre proteinsyntesen mer effektiv. Enzymet viste seg å være viktig for vekst av lunge- og bukspyttkjertelkreft i både cellesystem og musemodeller.

Om prosjektet
Forskningsgruppen ønsker å undersøke mekanismene for hvordan dette enzymet fremmer vekst av kreft, samt å finne kjemiske forbindelser som kan hemme enzymet.

Dersom vi vet hvilke kjemiske forbindelser som spesifikt kan hemme vekst av kreftceller, vil dette kunne gi grunnlag for utvikling av nye og mer målrettede kreftmedisiner for lunge- og bukspyttkjertelkreft.

Prosjektleder

Pål Øystein Falnes (uio.no), ph.d., professor på Universitetet i Oslo, Institutt for biovitenskap; seksjonsleder for Seksjon for biokjemi og molekylærbiologi.

Han leder en forskningsgruppe på fem medlemmer og hans forskning har ved flere anledninger blitt støttet av Kreftforeningen.

Forskere skal utforske hvordan reparasjonsmekanismer i kreftceller kan settes ut av spill.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 6,5 millioner kroner over tre år.

Kreftceller er annerledes enn vanlige celler og disse forskjellene kan utnyttes i kreftterapi. En forskjell er at kreftcellenes avfallsstasjoner har større risiko for å bli ødelagt enn avfallsstasjonene i friske celler. Når avfallsstasjonene ødelegges, skades cellene og det finnes derfor egne reparasjonsmekanismer for dette.

Om prosjektet
Forskerne skal undersøke reparasjonsmekanismen (Lysofix) til avfallsstasjonene og prøve å lære mer om hvordan mekanismen kan settes ut av spill.

Resultatene fra prosjektet vil bidra med kunnskap for arbeid med å forsterke effekten av legemidler som skader kreftcellens avfallsstasjoner. Slik vil mer målrettede behandlinger kunne utvikles og føre til både mer effektiv behandling, men også færre bivirkninger ved behandlingen.

Prosjektleder
Harald Stenmark (ous-research.no), ph.d., professor ved Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin og leder for Senter for kreftcelle-reprogrammering, samt seksjonsleder ved Oslo universitetssykehus – Radiumhospitalet, Institutt for kreftforskning.

Han leder en forskningsgruppe 24 medlemmer og hans forskning har ved flere anledninger fått støtte fra Kreftforeningen. I 2014 mottok han Kong Olav Vs kreftforskningspris.

Forskere skal finne grunnen til at beinmargkreftceller deler seg mer enn friske celler.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 5,996 millioner kroner over tre år.

Benmargskreft (myelomatose) er en av de mest hyppige blodkreftsykdommer. En vanlig celle kan sees på som et maskineri som bygger opp og bryter ned proteiner slik at de til enhver tid har det de trenger, verken mer eller mindre. En feil i myelomatosecellene, er at de produserer for mye proteiner.

Om prosjektet
Forskerne skal studere den delen av myelomatosecellenes maskineri som gjør at de produserer og skiller ut for mye proteiner. Økt utskillelse er en stress for myelomatoseceller og kan betraktes som en akilleshæl.

Målet med prosjektet er å utvikle nye terapier som angriper produksjonsmaskineriet og på denne måten hemme veksten av myelomatosecellene.

Prosjektleder
Hesso Farhan, dr.med., professor på Universitetet i Oslo, Institutt for medisinske basalfag.

Han leder en forskningsgruppe på ni medlemmer ved Institutt for medisinske basalfag. Hans forskning har også tidligere blitt støttet av Kreftforeningen.

Forskere skal kartlegge hva som gjør at hjernesvulster tilpasser seg omgivelsene.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 6,633 millioner kroner over tre år.

Målrettet terapi for å drepe kreftceller er ofte basert på at overflaten til kreftcellene er forskjellige fra overflaten til friske celler og at disse forskjellene er genetisk bestemt.

Forskningsgruppen har tidligere vist at kreftceller med lik genetisk bakgrunn også kan være forskjellige. Det vil si at kreftceller med like genetiske egenskaper kan forandre overflaten, alt etter hvilket mikromiljø de blir utsatt for (plastisitet).

Om prosjektet
Forskerne skal undersøke hvilke gener og mekanismer som er viktige for cellens plastisitet.

Resultatene fra prosjektet vil bidra til kunnskap som gir grunnlag for å identifisere nye terapeutiske prinsipper som kan motvirke at kreftcellene tilpasser seg nye mikromiljø i hjernen og dermed fortsetter å vokse.

Prosjektleder
Rolf Bjerkvig, ph.d., professor på Universitetet i Bergen, Institutt for biomedisin; direktør for Kristian Gerhard Jebsen senter for hjernekreft.

Han leder en forskningsgruppe på åtte medlemmer og hans forskning har også tidligere blitt støttet av Kreftforeningen. I 2015 mottok han Kong Olav Vs kreftforskningspris.

Forskere skal undersøke hvordan kreft-immuncellene virker.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 6,47 millioner kroner over fire år.

Immunterapi i kreftbehandling er etter hvert noe «alle» har hørt om. Medisiner og behandlinger som på kort tid kan reversere en dødelig sykdom og gjøre en pasient kreftfri har fått velfortjent mye oppmerksomhet. Dessverre har det vist seg at immunterapi foreløpig bare virker hos 20 % av pasienter med kreft, og mange får i tillegg alvorlige bivirkninger av behandlingen.

Om prosjektet
Forskerne skal studere erfarne immunceller, det vil si immunceller som allerede har deltatt i en immunreaksjon. De vil kartlegge både hvordan aktiviteten til disse cellene reguleres, men også hva som skjer i de immuncellene som er kreftspesifikke.

Videre ønsker forskningsgruppen å finne ut hva som kan gjøre kreftspesifikke immunceller mer effektive mot kreftcellene, uten at det går på bekostning av kroppens friske celler.

Kunnskapen som prosjektet kommer frem til, vil være nødvendig for å gjøre kreftimmunterapi mer effektiv og samtidig mer skånsom.

Prosjektleder
Anne Spurkland (uio.no), dr.med., professor på Universitetet i Oslo, Institutt for medisinske basalfag. 

Hun leder en forskningsgruppe på fire medlemmer og hennes forskning har også tidligere vært støttet av Kreftforeningen.

Forskere skal kartlegge forskjellene mellom prostatakreftsvulster fra samme pasient.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner over fire år.

Prostatakreft skiller seg fra de andre store kreftformene med at de fleste pasientene har mer enn én svulst ved førstegangsdiagnose. Likevel tas det normalt bare prøve av en svulst, og da vanligvis den største. Det kan derfor være vanskelig å få et riktig bilde av hvilke svulster som er aggressive/hissige og hvilke som er mer godartet.

Om prosjektet
Forskningsgruppen har tilgang til en stor mengde pasientmateriale, og i dette prosjektet vil forskerne kartlegge genetiske forskjeller mellom svulstene fra samme pasient. De har kalt prosjektet HISSIGPROPP, en forkortelse for «Histologisk stratifisering integrert med genomikkbasert prognostisering av primær prostatakreft».

Kunnskapen fra dette prosjektet vil danne et viktig grunnlag for en mer målrettet behandling mot de mest hissige svulstene til en pasient med påvist prostatakreft.

Prosjektleder
Rolf Skotheim (ous-research.no), ph.d., forsker på Oslo universitetssykehus – Radiumhospitalet, Kreftforskningsinstituttet, Seksjon for molekylær onkologi.

Han leder en forskningsgruppe på ni medlemmer, en gruppe som også er medlem av KG Jebsen senter for tarmkreftforskning. Hans forskning har ved flere anledninger fått støtte fra Kreftforeningen.

Forskere skal analysere prøver fra pasienter med livmorhalskreft for å finne faktorer som påvirker utviklingen av krefttypen.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 6 millioner kroner over fire år.

Livmorkreft er den hyppigste gynekologiske kreftformen i den vestlige verden, og forekomsten er økende. Overvekt er en viktig risikofaktor, og mer enn 40 prosent av alle nye tilfeller i Nord-Europa tilskrives overvekt. «Små RNA» er en type molekyler som er involvert i en lang rekke cellulære prosesser, også i forbindelse med kreftutvikling.

Om prosjektet
Forskerne skal studere hvordan uttrykket av sirkulerende små RNA endrer seg fram mot livmorkreftdiagnose. De skal sekvensere over 550 serumprøver fra 320 pasienter med livmorkreft som har avgitt en prøve til Janus serumbank inntil 10 år forut for diagnosen, og sammenligne disse med en kontrollgruppe. Videre skal de undersøke hvordan alder og livsstilsfaktorer, som blant annet overvekt, påvirker produksjonen av sirkulerende små RNA.

Dyptgående analyse av dette unike datasettet vil gi ny innsikt i prosessene som er involvert i utviklingen av livmorkreft. Prosjektet er et samarbeid mellom Kreftregisteret, Universitetet i Bergen, Norsk Sekvenseringssenter og Karolinska Institutet samt forskere fra National Cancer Institute, USA.

Ny innsikt i mekanismer som ligger bak utviklingen av livmorkreft vil være viktig for å kunne forebygge sykdommen.

Prosjektleder
Hilde Langseth (kreftregisteret.no), ph.d., seniorforsker og seksjonsleder Janus serumbank i Kreftregisteret, Forskningsavdelingen.

Hun leder en forskningsgruppe på sju medlemmer. Hennes forskning har også tidligere vært støttet av Kreftforeningen.

Forskere skal kartlegge prostatakreften på molekylnivå for kunne utvikle nye diagnostiske og prognostiske metoder.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 2,95 millioner kroner over fire år.

Overbehandling innen prostatakreft er et problem for pasientenes livskvalitet og for helsevesenets økonomi. Riktig diagnose på et tidlig tidspunkt kan være svært utfordrende fordi vi mangler gode kliniske verktøy, men også fordi vi har en begrenset biologisk forståelse av hvordan prostatakreft oppstår og utvikler seg.

«Omics» er en samlebetegnelse for det å studere biologiske molekyler som inngår i struktur og funksjon i cellene våre. Det finnes en teknikk for å undersøke den tredimensjonale fordelingen, eller et slags kart, av proteiner, peptider og andre bi-produkter i vevsprøver. Denne teknikken har de kalt MALDI-imaging. Tidligere har denne forskergruppen optimalisert denne MALDI-teknikken for prostatavev.

Om prosjektet
I dette prosjektet vil forskerne finne nye og forstå viktige molekylære mekanismer i prostatakreft, men også undersøke lovende biomarkører (citrat, polyaminer, og sink) som kan ha betydning for om pasienten kan utvikle aggressiv kreft eller få tilbakefall.

Mange forskjellige celletyper analyseres oftest sammen i en vevsprøve, og dette kan gi et feil resultat eller skjule viktige biomarkører. Ved å bruke MALDI-imaging kan forskerne få et riktigere bilde av vevsprøven og sette aggressivitet i sammenheng med hvor relevante molekyler befinner seg.

Grunnleggende viten om sammenheng mellom «omics», biomarkører og kreftens aggressivitet er svært viktig i utviklingen av nye diagnostiske og prognostiske metoder for prostatakreft.

Prosjektleder
May-Britt Tessem (ntnu.edu), ph.d., førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Hun leder en forskningsgruppe på 7 medlemmer.

Forskerne ønsker å identifisere pasienter som ikke har nytte av strålebehandling.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 2,9 millioner kroner over tre år.

Et stort antall pasienter får strålebehandling etter kirurgi ved brystkreft i tidlig stadium. Studier har vist at denne behandlingen minsker risiko for tilbakefall. Det er imidlertid velkjent at nytteeffekten av strålebehandlingen varierer mellom ulike pasienter.

For å unngå overbehandling, og for å kunne utvikle kombinasjonsbehandlinger som kan øke effekten av strålebehandling, er det derfor viktig å finne markører for de pasientene som ikke har nytte av strålebehandling.

Om prosjektet
Denne studien bygger på preliminære data, som kobler et nytt markør-protein, PDGFbR, til manglende nytte av strålebehandling.

I to delstudier vil vevsmateriale fra tidligere kliniske studier bli brukt for å bekrefte de preliminære dataene. Nye analyser som undersøker egenskaper i tumorens blodkar, og kobler disse til nytte av strålebehandling, vil også bli utført.

Målet med prosjektet er å unngå overbehandling ved stråling av brystkreftpasienter.

Prosjektleder
Arne Östman (uib.no) er professor i molekylær onkologi, ved Karolinska Institutt i Sverige og professor II ved Klinisk medisin, Universitetet i Bergen

Studiene gjennomføres ved Universitetet i Bergen og omfatter samarbeid mellom personer med komplementerende ekspertise innen patologi, kirurgi, onkologi og tumorbiologi. Studiene benytter flere nye metoder for vevsanalyse.

Forskere skal finne verktøy som kan drepe celler som har et protein som er spesifikt for lungekreft, aggressiv akutt leukemi og brystkreft.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7,948 millioner kroner over tre år.

Immunterapi i kreftbehandling blir presentert som svaret på behandling av et bredt utvalg av kreftformer, og mange setter sin lit til denne behandlingstypen. Likevel er det mange hindringer i veien til effektiv behandling. En av grunnene til dette kan være at denne terapiformen er avhengig av at det finnes helt spesifikke markører på overflaten av kreftcellene som skiller dem fra friske celler.

Forskningsgruppen har nylig oppdaget et protein som er helt spesifikt for visse typer kreftceller, blant annet lungekreft, aggressiv akutt leukemi og brystkreft.

Om prosjektet
Forskerne har som mål å identifisere behandlingsverktøy som kun dreper celler som har dette proteinet på overflaten. I tillegg ønsker de å teste effekten av disse verktøyene i dyremodeller.

I løpet av prosjektperioden, forventer forskningsgruppen å samle tilstrekkelig informasjon til å forberede neste fase i utvikling av nye immunterapier: en tidlig-fase klinisk studie.

Prosjektleder
Jorrit Enserink (ous-research.no), ph.d., forsker på Oslo universitetssykehus – Radiumhospitalet, Institutt for molekylær cellebiologi, samt professor ved Institutt for Biovitenskap, Universitetet i Oslo.

Han leder en forskningsgruppe på 15 medlemmer, og hans forskning har også tidligere vært støttet av Kreftforeningen.

Forskere skal undersøke om, og i hvilken grad, nanopartikler ladet med kreftlegemidler har effekt på vev fra bryst- og tarmkreftpasienter.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7,998 millioner kroner over tre år.

Behandlingen av brystkreft og tarmkreft er betydelig forbedret de siste årene, men det er fremdeles store utfordringer med spredning, behandlingsresistens og alvorlige bivirkninger. Forskningsgruppen har tidligere arbeidet med å lade nanopartikler med effektive kreftlegemidler. Dette gir økt legemiddelkonsentrasjon i kreftcellene og redusert bivirkninger i friske celler.

Om prosjektet
I dette prosjektet ønsker forskerne å undersøke om, og i hvilken grad, de ladede partiklene har effekt på vev fra bryst- og tarmkreftpasienter. I tillegg tror forskerne at samme strategi kan brukes mot noen immunceller som bidrar til behandlingsresistens. Partiklene lages ved SINTEF, Trondheim, forsøkene gjøres i dyremodeller i gruppen til Mælandsmo, og ultralydteknologi for forbedret opptak av partikler i kreftsvulstene gjøres i samarbeid med Phoenix Solutions AS.

Dersom strategien med ladede nanopartikler viser seg å være virke, vil en målrettet terapi for drap av kreftceller og av immunundertrykkende celler kunne gi bedret terapieffekt med mindre bivirkninger og tilbakefall.

Prosjektleder
Kirsten Sandvig (ous-research.no), ph.d., forsker ved Oslo universitetssykehus – Radiumhospitalet, Institutt for kreftforskning, samt professor ved Universitetet i Oslo, Institutt for biovitenskap.

Hun leder en forskningsgruppe på ni medlemmer og hennes forskning har også tidligere vært støttet av Kreftforeningen. I 1998 mottok hun Kong Olav Vs kreftforskningspris.

Forskere skal identifisere kreftspesifikke molekyler på celleoverflaten.

Kreftforeningen støtter dette prosjektet med 5,33 millioner kroner over fire år.

Alle celler har spesifikke molekyler på overflaten (HLA-molekyler) som til enhver tid viser hva som finnes inne i cellen (antigen). Immunsystemet vårt, spesielt T-celler, sjekker kontinuerlig disse HLA-antigen-forbindelsene for å drepe celler som viser frem unormalt materiale.

Forskningsgruppen har allerede utviklet en metode som kan undersøke hvordan spesifikke kreft-antigen (tumor-assosierte antigen, TAA) ser ut ved hjelp av masse-spektrometri.

Om prosjektet
I dette prosjektet ønsker forskerne å bruke denne metoden for å identifisere HLA-antigen-forbindelser som er spesifikke for forskjellige krefttyper.

Dersom vi vet hvordan HLA-antigen-forbindelsen ser ut på kreftcellene, er det lettere å designe immunceller som kjenner igjen akkurat disse forbindelsene, og bruke dette i kreftterapi.

Prosjektleder
Fridtjof Lund-Johansen (ous-research.no), dr.med., seniorforsker på Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet, Immunologisk avdeling.

Han leder en forskningsgruppe på fire medlemmer, en gruppe som også er medlem av KG Jebsen senter for immunterapi mot kreft. 

Forskere skal avdekke hvorfor noen tarmkrefttyper er resistente mot behandling.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner over fire år.

Et immunologisk sjekkpunkt er et protein eller en signalvei som sørger for å holde immunresponser i sjakk og som hindrer at immunsystemet skader friskt vev. Ved enkelte krefttyper kan det være at sjekkpunktene er overaktive, og at immuncellene derfor hindres fra å ødelegge kreftcellene. Som navnet sier, er sjekkpunkthemmere legemidler som hemmer disse sjekkpunktene og fører til at immuncellene igjen kommer på banen, kjenner igjen kreftcellene som sykt vev, og ødelegger dem.

Tarmkreft er en av kreftformene hvor behandling med sjekkpunkthemmere har vært et fremskritt. Problemet er at denne behandlingen bare gjelder en subgruppe av pasientene (5 prosent). Disse pasientene har svulster med en spesifikk feil som kalles mikrosatellitt-ustabilitet (MSI). Likevel har også nær halvparten av disse pasientene, i likhet med alle pasienter som ikke har svulster med MSI (95 prosent), resistens mot sjekkpunkthemmere og dermed ingen nytte av behandlingen.

Om prosjektet
Forskerne skal finne ut hvorfor noen tarmkrefttyper er resistente mot sjekkpunkthemmere. I tillegg ønsker de å teste ut hvilke legemidler som fører til at immuncellene igjen kommer på banen og dermed kan brukes i kombinasjon med sjekkpunkthemmere for å bekjempe kreftcellene. Forskerne håper også å finne ut om det er noen markører som kan forutsi behandlingsresponsen.

Forskerne bruker pasientmateriale i forsøkene sine, og vil dyrke pasientenes egne kreftceller sammen med immunceller fra svulstene for å kunne gjøre disse uttestingene.

Dersom gruppen finner legemidler som opphever hemming av immuncellenes aktivitet, vil dette være et viktig bidrag til nye innfallsvinkler for behandling av en større andel av pasienter med tarmkreft. I tillegg vil identifisering av markører som sier noe om behandlingsresponsen hindre at enkelte pasienter får behandling som ikke virker.

Prosjektleder
Anita Sveen (ous-research.no), ph.d., forsker på Oslo universitetssykehus – Radiumhospitalet, Kreftforskningsinstituttet, samt førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin.    

Hun leder en forskningsgruppe på tre medlemmer. Hennes forskning har også tidligere vært støttet av Kreftforeningen.

Forskere skal prøve å forbedre strålingseffekten ved hjernekreftbehandling.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 5,941 millioner kroner over fire år.

Glioblastom er den vanligste formen for hjernekreft. Standard behandling ved diagnose består av operasjon etterfulgt av høydose-strålebehandling og cellegift. På tross av behandlingen får alle pasientene tilbakefall og forventet overlevelse er derfor kort.

Det er ikke konsensus for hva som er beste behandling ved tilbakefall. Ytterligere kirurgi er forbundet med høy risiko og ytterligere standard strålebehandling er oftest ikke mulig da maksimal stråledose til frisk hjerne allerede er gitt. I tillegg har svulstene utviklet motstandskraft mot cellegift. Stereotaktisk strålebehandling (SRS) kan gis på tross av tidligere stråling, men en må bruke lave doser, og svulsten må være under 3 cm for å unngå bivirkninger.

Forskningsgruppen har vist at medikamentet sulfasalazine øker antallet svulstceller som dør på grunn av stråling og således forlenger overlevelsen i kombinasjon med SRS hos dyr med glioblastom. De har funnet at effekten skyldes redusert produksjon av glutathione, en antioksidant som normalt beskytter svulsten mot stråling.

Om prosjektet
I dette prosjektet ønsker forskerne i første omgang å kartlegge bivirkningsprofilen til sulfasalazine, i kombinasjon med stråling, i en fase I-studie med 12–24 pasienter. Målet er å kunne finne en optimal SAS-dose for en fase II-studie.

Resultatene fra prosjektet vil kunne si noe om det er mulig å kunne øke stråleeffekten på kreftcellene uten samtidig å øke den skadelige effekten på normal hjerne. Dette vil være av stor betydning for fremtidig strålingsbehandling.

Prosjektleder
Bente Sandvei Skeie, dr.med., spesialist i nevrokirurgi, Haukeland universitetssykehus, Nevrokirurgisk avdeling/Nevroklinikken.    

Hun forsker i en gruppe på 11 medlemmer. 

Forskere skal undersøke om tidlig oppdagelse og behandling av tilbakefall av benmargskreft fører til bedret prognose.

Kreftforeningen støtter denne kliniske studien med 7,674 millioner kroner over fire år.

Myelomatose (benmargskreft) er en kreftform i en type immunceller i benmargen som heter plasmaceller. Veldig få, om noen, blir kurert for denne sykdommen, men vi vet at resultatene blir bedre jo tidligere man behandler.

Så godt som alle pasienter med myelomatose får tilbakefall etter førstelinjebehandlingen. Det vi ikke vet, er om tidlig oppdagelse av tilbakefall også er fordelaktig for resultatene. De siste årene er det kommet teknologi som gjør at man kan oppdage tilbakefall mye tidligere, men vi vet ikke helt hvordan vi kan bruke denne informasjonen.

Retningslinjene for å starte behandling ved tilbakefall av myelomatose i dag er at pasienten må fylle visse kriterier forbundet med en relativt stor sykdomsbyrde. Mens pasienten venter på dette, øker mengden kreftceller, og noen ganger cellenes aggressivitet. Andrelinjebehandlingen som til slutt settes i gang fungerer derfor muligens dårligere.

Om prosjektet
I dette prosjektet, REMNANT-studien, ønsker forskerne å måle hvor mange kreftceller pasienten har igjen etter avsluttet førstegangsbehandling og følge disse ved hjelp av en avansert målemetode. Videre vil de undersøke om det går bedre med pasientene hvis behandlingen startes ved de første tegn på økning av kreftmengden, sammenliknet med å vente slik man gjør i dag.

Dette er en open–label-studie som er populasjonsbasert og randomisert, samt at den utføres på flere sentre. Den vil registreres som en fase III-studie.

Resultatene fra prosjektet vil være viktig for kunnskapsbasert endring av behandlingsforløp med mål om forbedret prognose.

Prosjektleder
Fredrik Schjesvold (ous-research.no), dr.med., seniorforsker på Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin; gruppeleder for Oslo myeloma senter, Oslo universitetssykehus.

Han leder en forskningsgruppe på syv medlemmer.

Forskere skal undersøke om antipsykotika og antidepressiva kan gi bedret effekt ved cellegiftbehandling av hjernesvulst.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 2,9 millioner kroner over to år.

Glioblastom er den hyppigste og mest aggressive primære hjernesvulsten blant voksne, og dagens standardbehandling fungerer relativt dårlig. Forskningsgruppen har tidligere funnet at spesifikke antipsykotika fremmer effekten av cellegiftbehandling.

Om prosjektet
I denne registerstudien ønsker forskerne å undersøke om bruk av antipsykotika og antidepressiva kan assosieres med forlenget overlevelse blant pasienter med glioblastom. Data vil hentes fra Kreftregisteret, Reseptregisteret og andre nasjonale databaser. Forskerne vil også undersøke om bruk av disse medikamentene er assosiert med risiko for å utvikle glioblastom. Flere faktorer som påvirker prognosen for pasienter med glioblastom vil bli undersøkt i supplerende analyser av kliniske data.

Dersom bruk av antipsykotika og antidepressiva kan assosieres med forlenget overlevelse, vil det være av stor verdi å teste og videreutvikle disse medikamentene i laboratoriet, samt teste ut effekten av disse legemidlene i vevsprøver fra pasientene med glioblastom. Dette vil være et skritt på veien til å kunne gi bedre behandling av denne krefttypen. Foto: Jørgen Barth ved UiB

Prosjektleder
Tone Bjørge (uib.no), dr.med, professor på Universitetet i Bergen, Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Hun leder Fagområde for epidemiologi og medisinsk statistikk (EPISTAT) ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (UiB). Hennes forskning har også tidligere vært støttet av Kreftforeningen.

Forskerne vil operere litt mer enn bare svulsten for øke overlevelsen.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 4,11 millioner over fire år.

Pasienter med glioblastom, en ondartet hjernesvulst, har en dårlig prognose selv om behandlingen i dag består av både kirurgi, cellegift og stråling.

Ved kreftkirurgi ellers i kroppen er det å få operert bort svulsten med en god margin nøkkelen for å hindre tilbakefall. Slik er det trolig også i hjernen, men ettersom det i de fleste tilfeller ikke er forenlig med akseptabel livskvalitet gjøres det ikke. I noen spesielt utvalgte tilfeller kan pasienter ha nytte av en operasjon som tar med noe margin uten at livskvaliteten påvirkes negativt i betydelig grad.

I dette prosjektet vil forskerne gjennomføre operasjoner med noe margin i en nordisk randomisert studie. Kun pasienter som kan opereres på denne måten kan inkluderes, det vil si, pasienter med små svulster i gunstige steder i hjernen.

Om prosjektet
Forskerne vil inkludere 90 pasienter totalt på flere senter i Norden. De skal studere overlevelse, livskvalitet og hjernefunksjoner. I tillegg har de bredt samarbeid med andre kreftforskere som kan forske på interaksjonen mellom svulsten og hjernen da denne del av sykdommen av naturlige årsaker er lite studert.

En vellykket studie vil gi håp om bedre behandling for en utvalgt gruppe av pasienter med glioblastom.

Prosjektleder
Asgeir Jakola (stolav.no), MD, ph.d., nevrokirurg ved St. Olavs hospital.
Han leder en gruppe på 16 medlemmer og har også tidligere mottatt støtte fra Kreftforeningen.

Forskerne vil vite mer om den vanskeligste tiden for å kunne gi en helhetlig behandling.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 3,5 millioner kroner over fire år.

Kreft er den hyppigste dødsårsaken i Norge. Kreftpasienter er forskjellige med hensyn til alder, kjønn, og andre sykdommer, og også med tanke på deres tilgang til uformell omsorg. En helhetlig behandling er viktig innen palliativ kreftomsorg, men er vanskelig siden det ofte omfatter tjenester på alle nivåer av tjenesten i tillegg til at pårørende også en viktig medspiller.

For å kunne ivareta kreftpasienter og pårørende i en vanskelig tid, ser vi at vi har for lite kunnskap om hvilken behandling kreftpasienter faktisk får mot slutten av livet og om pasienter, pårørende og omsorgsgivere har den samme oppfatningen om hva som gir trygg behandling av høy kvalitet. Vi vet heller ikke om evalueringsmetodene som blir benyttet innen prioritering av behandlingsalternativ (kostnad-nytte-analyser) faktisk fører til at behandlingen som velges er i tråd med pasientenes ønsker.

Om prosjektet
I dette prosjektet vil forskerne bruke kvantitative metoder (registerdata og tverrsnitts-studie) og kvalitative metoder (intervju) for å beskrive hvordan pleie og omsorg utføres i livets sluttfase, og hvilke faktorer som påvirker kreftpasienters valg av helse- og omsorgstjenester.

Forskerne ønsker å forstå mer av kompleksiteten rundt behandling, pleie og omsorg i livets sluttfase og hvordan ulike former for pleie og omsorg påvirker helserelatert livskvalitet hos kreftpasienter og pårørende.

Prosjektet, som forskerne har kalt SAFE-studien, består av eksperter innen fagfelt som palliasjon, etikk, helseøkonomi og samfunnsfag, samt kvalitative og kvantitative metoder.

Prosjektet vil fremskaffe grunnleggende kunnskap om hvordan situasjonen er for kreftpasienter i livets sluttfase, og dermed gjøre det enklere å kunne tilby en helhetlig behandling i en vanskelig tid.

Prosjektleder
Eline Aas (uio.no) er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi.

Hun forsker i en gruppe på åtte medlemmer.

Forskere skal studere om hormonell behandling ved prostatakreft kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 5 millioner kroner over fire år.

Prostatakreftcellene er i utgangspunktet avhengig av hormonell stimulering for å vokse. Antihormonell behandling har vist seg å være gunstig når den brukes i kombinasjon med strålebehandling, samt ved tilbakefall av sykdommen.

Hormonell behandling kan imidlertid føre til forandringer i stoffskiftet, inkludert nedsatt følsomhet for insulin og endringer i fettstoffprofiler. Studier har vist motstridende resultater om hvorvidt hormonell behandling er forbundet med økt forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer.

Om prosjektet
I denne studien ønsker forskerne å sette sammen data fra flere sentrale helseregistre (Kreftregisteret, Hjerte- og karregisteret, Norsk Pasientregister, Kommunalt pasient- og brukerregister, Reseptregisteret og Dødsårsaksregisteret) og Statistisk Sentralbyrå for å sammenligne forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdom i den generelle befolkingen med pasienter med prostatakreft.

I tillegg ønsker de å undersøke om det er forskjeller i forekomst og dødelighet av hjerte- og karsykdommer mellom ulike behandlingsalternativ, og om det er mulig å forutsi hvilke behandlingsalternativ som gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Videre vil forskerne studere om det er forskjell i type, alvorlighetsgrad og behandling av hjerteinfarkt mellom pasienter med og uten prostatakreft.

Prosjektet vil kunne gi informasjon om hormonell behandling ved prostatakreft gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Prosjektleder
Rune Kvåle, dr.med., overlege ved Folkehelseinstituttet, Avdeling for helseregisterforskning og -utvikling, Bergen, og ved Haukeland universitetssykehus, Kreftavdelingen.

Forskningsgruppen består av syv medlemmer.