Slik tildeler vi forskningsmidler

Det er viktig for oss at vi støtter «god forskning», det vil si forskning vi har tillit til at kan gi betydningsfulle resultater for kreftpasienter på kort eller lang sikt.

Kreftforskere kan søke om midler fra Kreftforeningen til å gjennomføre studiene sine gjennom ulike forskningsutlysninger. I praksis fungerer disse som åpne konkurranser hvor de beste prosjektene får penger.

Årlig gir Kreftforeningen rundt 250 millioner kroner til forskning.

Hva går pengene til?

Kreftforskning er et bredt begrep og kan inkludere alt fra å analysere gensekvenser hos kreftpasienter til uttesting av nye medisiner og til kvalitative samfunnsundersøkelser.

Å gjennomføre et godt kreftforskningsprosjekt krever solid forskningskompetanse. Kreftforskning er krevende. Det er mange utgiftsposter som skal dekkes. Forsøkene som skal gjennomføres, er ofte omfattende, tidkrevende og innebærer behov for spesialiserte maskiner og dyre kjemikalier. I våre utlysninger søker forskerne om midler til å dekke utgiftene til et definert forskningsprosjekt.

Hvordan velge støtteverdige prosjekter?

Forskningen vi støtter skal komme pasienter og pårørende til gode. Vår strategi for 2024–2027 (pdf) sier noe om hvilke hovedmål all vår aktivitet skal strekke seg mot.

Kriterier for «god forskning»

Når det gjelder forskning, er det ikke lett for lekmenn å vurdere hva som på sikt kan gi nyttige resultat. Det er også en utfordring for forskere å vite hva som ligger i enden av et forskningsprosjekt, da all forskning dreier seg om å oppdage eller avsløre ny kunnskap og nye sammenhenger. Vi krever derfor av forskerne at de må beskrive prosjektet sitt nøye for å tilfredsstille våre kriterier. Kost oppsummert1 dreier kriteriene seg om:

  • Relevans
    Hvordan og hvorfor er prosjektet relevant for kreftpasienter?
  • Vitenskapelig kvalitet
    Er prosjektet originalt og ambisiøst? Har prosjektet store muligheter for å frembringe ny kunnskap? Bruker forskeren de beste metodene som er tilgjengelig?
  • Kvalifikasjoner
    Har forskeren og forskergruppen den kompetansen som må til for å gjennomføre prosjektet, og hvis ikke, har de knyttet til seg samarbeidspartnere og eventuelt brukere for å tette hullene?
  • Gjennomførbarhet
    Er prosjektet realistisk og er det sannsynlig at prosjektet vil lykkes? Er det sammenheng mellom kostnader, tid og ressurser?
  • Nytteverdi
    Dersom vellykket, vil resultatene tilføre noe ny og viktig kunnskap om kreft, kreftforebygging eller kreftbehandling?

1Dette er ikke en fullstendig beskrivelse av kriteriene. Søkere henvises til Application Guidelines for den aktuelle utlysningen.

Fagfellevurdering av søknadene

Kreftforeningen har selv ikke kompetanse til å vurdere søknadene basert på disse kriteriene. Vi ber derfor om hjelp fra internasjonale eksperter (leger og forskere fra sykehus og universiteter rundt om i Europa) innenfor relevant forskning. Disse ekspertene kalles fagfeller, og evalueringen deres kalles en fagfellevurdering.

Til en stor utlysning som Forskerprosjekt, trenger vi eksempelvis å rekruttere over 30 fagfeller for å få gjort en god og rettferdig evaluering av alle søknadene, både med tanke på fagfeltet, prosjektkvalitet, og med tanke på om brukermedvirkning er tilstrekkelig ivaretatt i forskningsprosjektet. Kreftforeningen følger den internasjonale standarden for hvordan forskning vurderes, som også Forskningsrådet og helseforetakene følger. De aller fleste av fagfellene vi rekrutterer har vært fagfeller for andre som finansierer.

Etter individuelle vurderinger, samles fagfellene på et fagfellekomitémøte hvor de sammen blir enige om hvilke av prosjektene de mener er støtteverdige, basert på våre kriterier.

Styrets oppgave

Det er Kreftforeningens styre som til slutt tar beslutningen på om hvilke prosjekter som skal støttes på bakgrunn av fagfellenes innstilling.

Ved samarbeid med andre organisasjoner kan det være at deres styrende organer også tar en beslutning for midlene de har bidratt med.

Var dette nyttig?