– Kreftforeningens satsing på oss unge forskere vil bety enormt for kreftsaken!

Erik Knutsens mor, farmor og bestevenninne har alle hatt brystkreft. Nå gir vi den ferske forskeren 8 millioner kroner til å finne ut mer om sykdommen.

Egil Knutsen i en blå skjorte som står i et laboratorium.
Så glad blir man når Kreftforeningen kommer med 8 millioner kroner! Foto: Oddleif B. Larsen, UiT

Med et sjokkartet kjempeglis mottok Knutsen nylig generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross’ telefonbeskjed om at han er en av de fem unge forskerne som har nådd opp i vår store årlige forskningstildeling.

–Det er jo bare helt fantastisk, svarte 39-åringen, og mistet deretter midlertidig munn og mæle før han fikk mumlet fram et takknemlig «Gud, så bra!»

Da noen kolleger ved Universitet i Tromsø Norges arktiske universitet siden lurte på om dette var like stort som å vinne i lotto, svarte han:

–Nei, mye større!

Slo alarm

Knutsen har allerede vunnet flere priser for forskningen sin. Likevel har han lenge fryktet at han snart måtte finne en annen karrierevei.

I fjor høst skrev han en kronikk hos NRK Ytring om hvorfor.

«I skrivende stund står hundrevis av forskere i Norge i fare for å miste jobbene sine. Jeg er en av dem. Hvis jeg ikke klarer å skaffe nye forskningsmidler, vil min tid som forsker være over, og min brystkreftforskning vil aldri bli noe av,» forklarte han.

Kreftforeningens store forskningstildeling

  • Hver høst deler Kreftforeningen ut mange millioner til kreftforskning. Gjennom tidene er nærmere 7 milliarder kroner fordelt.
  • I år gir Kreftforeningen 220 millioner til 29 forskningsprosjekter.
  • Ørmerking av midler bidro til at fem unge forskere (definert som at det er mindre enn sju år siden avlagt doktorgrad) nådde opp.
  • Vi mottok 138 søknader, som ble vurdert av uavhengige internasjonale eksperter.
  • Pengene kommer fra testamenter, gaver, medlemskap og midler samlet inn gjennom aksjoner som Kreftforeningens innsamlingsaksjon (tidligere Krafttak mot kreft) og Rosa sløyfe (rosasloyfe.no).

Da han oppdaget at Kreftforeningen i år ville øremerke midler til søkere med mindre enn sju års erfaring etter doktorgraden, jublet han.

– Dette er så viktig og riktig og langsiktig tenkt. Det kommer til å bety enormt for kreftsaken, tenkte han.

Han forstår godt at Kreftforeningen hovedsakelig ønsker å støtte de største og beste forskningsprosjektene.

­–Men hvis absolutt alt blir en konkurranse mellom de aller mest erfarne forskerne, er det en kortsiktig strategi. For bak dem er vi en stor skare av mer uetablerte som sliter med å få realisert prosjektene våre. Hvis det fortsetter sånn, vil vi om 20 år mangle forskere med den kompetansen som kreves for å lede store kreftforskningsprosjekter, sier han.

Personlig motivert

Knutsen har jobbet med brystkreft siden han var masterstudent. Noen måneder før han leverte doktorgradsavhandlingen, døde farmoren av sykdommen.

­–Da hadde den spredt seg til hjernen og hun visnet bort. Det gikk heldigvis fort, forteller han.

Da hadde også forloveren hans blitt syk. En kruttsterk cellegiftkur tok knekken på brystkreften med spredning til lymfeknutene, men hun har slitt med senskader siden.

Doktoroppgaven er dedikert til min bestemor Borges og nære venn.
På første side i doktorgradsavhandlingen skriver Erik Knutsen at den er dedisert til hans bestemor og til hans venninne, som begge ble diagnostisert med brystkreft mens han jobbet med oppgaven.

Så fikk til overmål moren hans sykdommen.

–Men da kunne jeg puste lettet ut, for hun hadde heldigvis den snilleste typen. Det var så fint å kunne si: «Slapp av, dette kommer til å gå fint.» Hun hadde et lite kirurgisk inngrep og strålebehandling og er helt frisk nå.

Vil unngå overbehandling

Disse erfaringene har ikke akkurat svekket Knutsens intense motivasjon for å finne ut mer om brystkreft.

–Mammografiprogrammet gjør at vi nå oppdager veldig mange tilfeller av denne sykdommen som rammer én av åtte kvinner. 13 prosent vil få påvist spredning til lymfeknutene, og jeg forsøker å finne ut hvem av dem som faktisk behøver den tøffe behandlingen forloveren min fikk, og hvem som egentlig kan klare seg med varianten som var tilstrekkelig for moren min. I dag mangler vi verktøy for å skille disse gruppene, forklarer han.

Selv har Knutsen nylig fått fast forskerjobb på Universitetet i Tromsø.

–Men før den ansettelsen var klar, var jeg på vei til å skifte beite. Kreftforeningens satsing på oss yngre, er en fenomenal vitamininnsprøyting for langt flere enn meg; den gjør at flere unge nå kommer til å våge å satse. Som en av kollegene mine sa da hun hørte at jeg hadde fått midler fra dere:

–Dette er så bra, det er en bekreftelse for oss alle på at det faktisk går an!

Var dette nyttig?