Karens siste ønske

– Det var nedslående å finne ut hvor få som overlever bukspyttkjertelkreft. Karen ville ikke at andre skulle havne i samme situasjon som oss, og var veldig opptatt av at pengene skulle gå til forskning slik at muligheten for overlevelse kan øke, forteller Stig Paulshus.

I november i fjor mistet han kona Karen Margo Heyning i bukspyttkjertelkreft, etter flere års sykdom.

Det siste halve året har sorgen tatt stor plass i Stigs liv. Han og Karen var gift i nesten 40 år. De jobbet sammen. Oppdaget verden sammen. Ble nylig besteforeldre sammen.

Når et liv avsluttes, kan sorgprosessen bestå av ulike milepæler for en etterlatt. For Stig kom en av dem tidligere i vår, da han kontaktet Kreftforeningen og fortalte om Karens siste ønske: Å gi 3,6 millioner kroner øremerket forskning på bukspyttkjertelkreft.

– Dette er en av milepælene som er fin og trist på samme tid, forteller Stig.

Å gi disse pengene til Kreftforeningen var Karens siste ønske. Selv om jeg sørger over å ha mistet henne, kjennes det godt å ære hennes minne på denne måten.

Stig, Karens ektemann

Nedslående statistikk

Hvert år får om lag 900 nordmenn beskjed om at de har bukspyttkjertelkreft. 9. januar 2017 ble Karen ett av menneskene bak statistikken. Da legen overbrakte beskjeden om diagnosen, visste verken hun eller Stig at det er en sykdom som bare én av ti pasienter overlever.

– Vi begynte å lese oss opp og kom over den ene dystre artikkelen etter den andre. Etter hvert ba onkologen oss om å slutte å søke opp informasjon på nettet, sier Stig.

Kreftformen har få symptomer og rekker ofte å spre seg før den blir oppdaget. Det er en av grunnene til at mange med bukspyttkjertelkreft lever i kort tid etter diagnosetidspunktet. Med sine tre år levde Karen lenger enn mange andre med samme sykdom.

Det første halvannet året etter diagnostiseringen var hun i forholdsvis god form, forteller Stig. Hun fikk cellegiftbehandling og kunne etter hvert opereres. Stig sluttet å jobbe for å ta seg av henne. I mai 2018 ble det oppdaget tilbakefall og spredning, og hun startet med nye cellegiftbehandlinger. Behandlinger hun etter hvert ikke tålte lenger.

Beskjeden fra legene om at hun ikke kom til å bli frisk sank etter hvert inn, og Karen besluttet selv å avslutte behandlingen. Våren og sommeren 2019 spredte kreften seg raskt.

– Utover høsten ble hun sykere. Hun fikk hjerneslag, problemer med rygg og lyske og greide ikke lenger å ligge i vanlig seng. Etter en stund fikk hun plass på Lovisenberg sykehus. Der tok de CT som avdekket flere brudd i rygg, ribbein og bekken. Det var spredning til skjelettet, sier Stig.

Legene gikk fra å si at hun hadde måneder igjen, til uker. Til slutt ble det dager.

22. november i fjor døde Karen.

– På mange måter var det en lettelse etter alt hun måtte gjennom. Og naturligvis en stor sorg.

Økt satsning på bukspyttkjertelkreft

Tilbake sitter Stig, deres sønn Eirik Andreas (36) og barnebarnet Aurora (1), som ble født et halvt år før Karen døde. Som etterlatte sørger de nå for at Karens pengegaver overrekkes til hennes hjertesaker.

– På slutten av 90-tallet arvet Karen penger etter foreldrene sine og brukte en del av pengene til å kjøpe eiendom og etablere stiftelsen Solfall. Formålet var å hjelpe vanskeligstilte mennesker og dyr. Hvert år har hun delt ut mellom 50 og 100 000 kroner til disse formålene.

Huset som tilhørte stiftelsen, er solgt, slik Karen ønsket. Pengene fra salget går blant annet til kreftsaken. Derfor mottar Kreftforeningen hele 3,6 millioner kroner øremerket bukspyttkjertelkreft. Pengesjekken ble nylig overrakt personlig til generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, sammen med representanter fra Pancreaskreft Nettverk Norge (PKNN).

Å høre Stig fortelle om Karen og hennes hjerte for vanskeligstilte mennesker og dyr gjør inntrykk. Jeg blir både rørt og glad over å motta denne store gaven til forskning på en kreftform som få overlever.

Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen

– Å gi et løft til bukspyttkjertelkreft er noe vi har jobbet med i flere år, og kommer til å jobbe med lenge fremover. Målet vårt er at flere skal overleve sykdommen, og dette er et stort bidrag som kan utgjøre en forskjell. På vegne av Kreftforeningen sier jeg tusen hjertelig takk. Jeg lover at vi skal forvalte pengene godt.

De siste årene har Kreftforeningen hatt en økt satsning på kreftformer med lav overlevelse, blant annet gjennom Kreftforeningens innsamlingsaksjon i 2019 og 2020. I fjor bevilget vi 22 millioner kroner til to viktige forskningsprosjekter innen bukspyttkjertelkreft.

Med kun 1 av 10 pasienter som overlever, er det en kreftform som har stort behov for nye fremskritt.