Det er summen av alt som blir gjort, som resulterer i at 3 av 4 nå overlever kreft. Små og store seiere er med på å endre hverdagen til dem som er berørt. Her er ti ting vi er stolte av fra året som har gått.
Kreftforeningens mål er at færre skal få kreft, at flere skal overleve og at de som overlever skal få bedre livskvalitet. For å oppnå dette må det store nasjonale satsninger til både på myndighetsnivå, i kommunene og på sykehusene. Derfor jobber Kreftforeningen – i tillegg til å tilby tjenester til de som blir rammet og kreft og finansering av forskning – utrettelig med å sørge for stadige politiske gjennomslag for våre saker.
Og alt nytter. På bakgrunn av de siste tallene fra Kreftregisteret kan vi nå for første gang slå fast at 3 av 4 som får kreft i Norge overlever. Vi har over lang tid sett en økning i antall som overlever kreftsykdommen noe som selvfølgelig er svært positivt.
– Det er svært gledelig at 3 av 4 nå overlever kreft. Det er primært takket være en kombinasjon av tidlig oppdagelse og bedre behandling. Kunnskap fra forskning gir oss stadig bedre muligheter til å bekjempe kreft, men vi har fremdeles mye å jobbe mot. I forbindelse med utforming av ny strategi for Kreftforeningen ble det også besluttet en ny visjon: Et liv uten kreft. Den visjonen skal vi strekke oss mot hver eneste dag, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.
I året som har gått har Kreftforeningen hatt mange viktige seiere og gjennomslag. Her er noen av dem som gir ekstra grunn til å juble:
1) Kreftformer med lav overlevelse
Kreftforeningens innsamlingsaksjonen er vår største innsamlingsaksjon, og i år rettet vi søkelyset på kreftformer med lav overlevelse. For selv om 3 av 4 overlever sin kreftsykdom, så skjuler det seg store forskjeller bak statistikken. Det er fremdeles flere kreftformer som svært få overlever. Lungekreft og bukspyttkjertelkreft er blant disse. To av ti overlever lungekreft og én av ti overlever bukspyttkjertelkreft.
– Kreftformer med lav overlevelse vil være et satsningsområde for oss i lang tid fremover. Jeg har lyst til å takke alle bøssebærere og givere som sørget for at vi i 2019 samlet inn hele 42 millioner kroner! Pengene skal brukes til å styrke forskning og behandling av lungekreft og bukspyttkjertelkreft, som på sikt vil bidra til økt overlevelse, sier Ryel.
2) 230 millioner til forskning
I 2019 bevilget vi hele 220 millioner til forskning. Vi finansierer et bredt spekter av ulik kreftforskning, og for oss er forskning et sentralt virkemiddel for å bidra til at diagnostisering, behandling og rehabilitering sakte, men sikkert blir bedre.
– Pengene går til forskning som gir oss håp for fremtiden. Det er inspirerende å se hva forskning kan føre til, for det er ofte ganske utrolige ting. Fremskritt og gjennombrudd er både de små bitene som skal legges i et stort puslespill, men også de store wow-øyeblikkene, sier Ryel.
3) Hudkreftstrategi – #Bareblid
Norge er på verdenstoppen i både forekomst og dødelighet av føflekkreft. I 2019 fikk Norge endelig en nasjonal UV- og hudkreftstrategi, hvor målet er å redusere hudkreft med 25 prosent innen 2040 – det er vi veldig glade for.
Men, det er ikke holdbart at det ikke nevnes noe om solarium i strategien. Solarium fører til en vesentlig andel av hudkrefttilfellene, spesielt blant unge. Når myndighetene ikke viser interesse for å regulere bruken av solarium, valgte vi å starte #bareblid-kampanjen som oppfordrer folk til å velge bort solarium.
– Silje Axelsen, som selv fikk føflekkreft som 28-åring, ledet an i #bareblid-kampanjen. Hun ønsket å advare andre mot bruk av solarium. Hennes engasjement har vært enestående, og det er ingen tvil om at historien hennes har gjort inntrykk på mange der ute. Hun når ut til en ung målgruppe som blir eksponert for et enormt skjønnhetspress, samt markedsføring av solarium, sier Ryel.
4) INSPIRE
I fremtiden kommer kreftbehandlingen til å bli enda mer persontilpasset. For å komme dit trenger vi mer kunnskap om hvilke medisiner som virker på noen pasienter, men ikke på andre. I april i år ble prosjektet INSPIRE lansert. Det er et unikt og historisk prosjekt som skal gi oss mer kunnskap om både bruk og effekt av nye kreftmedisiner i norske sykehus.
– Det er på høy tid at en slik registrering kommer på plass. Vi trenger en kartlegging av hvem som får hvilke legemidler, hva de får det for og hvordan går det med pasientene. Dette er bra for pasientene og det er bra for samfunnet ved at vi kan bruke knappe helseressurser på en best mulig måte, sier Ryel.
INSPIRE-prosjektet er et samarbeid mellom Kreftforeningen, Kreftregisteret, flere universitetssykehus, LMI, Inven2, og ni legemiddelselskap.
5) Viktige skritt mot røykeslutt
Om lag 6000 nordmenn dør hvert år som følge av røyking. Over 60 prosent av røykerne sier at de har lyst til å slutte, så dette må vi legge til rette for.
– Vi har, sammen med Folkehelseinstituttet satt i gang et prosjekt på seks sykehus der røykere får hjelp til å slutte i forbindelse med kreftbehandling – fordi det er dokumentert at behandlingen har bedre effekt hvis du ikke røyker. Det avgjørende her er motivasjonen til røykerne der og da, og at de tilbys beste praksis i form av profesjonell røykesluttveiledning og -medisiner. Håpet er at disse pasientene fortsetter å være røykfrie etterpå også.
I statsbudsjettet for 2020 har regjeringen foreslått 5 millioner til prosjekt for å få storrøykere til å stumpe røyken. Vi synes det er flott at myndigheten ser at dette er en viktig satsing, men ser at det kan bli behov for å styrke denne satsingen. Røykeslutt er ikke bare bra for den enkelte, men også samfunnsøkonomisk lønnsomt.
6) Kliniske studier
For at kreftbehandlingen skal bli bedre og at flere skal overleve sin kreftsykdom, er deltagelse i kliniske studier svært viktig. Norge er et lite land, for at flere skal få tilgang på kliniske studier, må vi åpne opp for samarbeid utover landegrensene. På Kreftforeningens initiativ, behandlet Nordisk Råd spørsmålet om felles etisk godkjenning for kliniske studier i de nordiske landene. Dette vil gjøre kliniske studier tilgjengelig for flere og på et tidligere tidspunkt.
– Når en klinisk studie blir godkjent i et nordisk land, bør det være en selvfølge at godkjenningen også gjelder for de andre landene. Vårt mål er at alle pasienter skal få tilbud om en klinisk studie som en del av sin behandling, sier Ryel.
7) Pasientjournal på nett
Kreftforeningen har i en årrekke jobbet for at alle pasienter skal få innsyn i egen journal. I 2019 fikk 4,5 millioner nordmenn tilgang til sin egen pasientjournal på nett.
– Det er svært gledelig at de aller fleste nordmenn nå får tilgang til egne helseopplysninger digitalt. Å ha innsyn i egen sykehusjournal betyr at man som pasient kan involveres mer i alle ledd av behandlingen, sier Ryel.
Men, dette er bare ett viktig skritt på veien. Det fremtidige målet er at all helsehistorikk skal følge deg livet ut – uansett hvor du behandles. Nå får du bare tilgang på sykehusopplysninger, og kun helsepersonell på det gjeldende sykehuset har innsyn i journalen. Vi trenger fremdeles bedre datasystemer som gjør at korrekt informasjon flyter på tvers av sykehus, fastlege, sykehjem eller hjemmetjeneste.
– Derfor kommer Kreftforeningen til å fortsette å jobbe for innføringen av «Én innbygger, én journal», som skal sikre at livsviktig informasjon om din helse er tilgjengelig for alle som behandler deg.
8) Global synlighet mot antibiotikaresistens
Kreftforeningens utstilling om antibiotikaresistens «Henger i en tynn tråd»/«Hanging by a thread», ble laget til Kreftforeningens Vitensenter i 2018. Utgangspunktet for utstillingen var et ønske om å redegjøre for fakta og myter rundt antibiotika og antibiotikaresistens. Utstillingen om antibiotikaresistens fikk stor oppmerksomhet, blant annet av Verdens Helseorganisasjon (WHO), og i 2019 har utstillingen blitt flyttet til Brussel, Stockholm og København.
Kreftforeningen har tatt en sterk og aktiv stemme på internasjonalt nivå i arbeidet mot antibiotikaresistens i året som har gått.
– For mange kreftpasienter er antibiotika under behandling helt avgjørende, og flere kreftbehandlinger lar seg ikke gjennomføre uten virksom antibiotika. Hele verden må samarbeide for å bevare virksom antibiotika: myndigheter, WHO, FN, legemiddelindustri, helsepersonell, organisasjoner – og du og jeg, sier Ryel.
9) Strategi mot ikke-smittsomme sykdommer
Over 70 prosent av dødsfallene i verden skyldes kreft, hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer, diabetes og psykiske lidelser – såkalte ikke-smittsomme sykdommer (NCD). Likevel går kun 1 prosent av verdens helsebistand til å bekjempe disse sykdommene.
Kreftforeningen har lenge vært en aktiv pådriver for å bidra til at norske myndigheter i større grad omprioriterer bistandsmidlene, og som første land i verden lanserte Norge i november en strategi for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer på verdensbasis.
– Bistanden vår er til for å hjelpe lav- og mellominntektsland til å bygge egne bærekraftige samfunn. Men det hjelper lite hvis sykdom og død hindrer folk i å gå på skole, jobbe og bidra i samfunnet. Verden er derfor helt avhengig av å bruke bistandsressursene smartere og vi er glade for at Norge går i bresjen for dette, sier Ryel.
10) Stafett for livet
Sammen med hundrevis av medlemmer og frivillige arrangerte vi «Stafett for livet» ti steder i landet. Mer enn 30 000 personer deltok på varme og meningsfulle arrangementer til glede og trøst for mennesker som er berørt av kreft.
– Kreftpasienter og andre som lever med kreft tett på livet vet at sykdommen ikke tar pauser eller ferie. Selv om man kanskje ikke tenker på kreft hele tiden, så er den der – hele døgnet. Nettopp derfor varer Stafett for livet i 24 timer.