I dag er det helt umulig å se om strålene treffer kreftsvulsten eller friskt vev. Det har Per Håvard Kleven forbannet seg på å gjøre noe med.
Han beskrives som Kongsbergs store oppfinner. Klevens høyteknologiske innovasjoner brukes blant annet i fly-, bil- og oljebransjen. I 2016 solgte han suksessbedriften han hadde bygget opp. Plutselig hadde han tid og penger til å realisere sine drømmer.
Men hvilke var nå egentlig det?
–Jeg fant ut at drømmen var å gjøre noe virkelig viktig og nyttig for samfunnet. Og jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn å bidra til færre lidelser hos dem som rammes av vår dødeligste sykdom, forteller Kleven.
Siden har 72-åringen brukt alt han har av midler, fantasi og kompetanse på å utvikle et produkt som skal redusere kreftpasienters risiko for skader under og etter strålebehandlingen.
Det er han ikke alene om. Verden rundt jobber tusenvis av eksperter med å gjøre strålingen – både med fotoner og protoner – mer treffsikker og skånsom. Milliarder av kroner investeres i visjonære ideer. Daglig registreres nye patenter.
Men ingen har foreløpig gjort det mulig for helsepersonell å se der og da, altså under selve behandlingen, hva strålene faktisk treffer.
–Jeg tror, ubeskjedent nok, at jeg med min erfaring fra mange års arbeid med kompleks produktutvikling er den eneste i Norge som kan klare det, sier Kleven.
Vi er godt i gang!
Per H. Kleven
Digital tvilling
–Du påstår altså at strålebehandling i dag foretas i blinde?
–Ja, det er ikke engang noen kontroversiell påstand, det er et faktum. Det gjøres en CT-undersøkelse av pasienten før behandlingen, og så legges det en veldig detaljert og nøyaktig plan for strålingen på grunnlag av dette bildet. Men ingen kan se i sanntid hva strålene treffer, det ser man først i etterkant.
–Hvorfor er det trøblete?
–Fordi svulstens størrelse, posisjon og form kan endres, både før, under og mellom strålingene, blant annet fordi pasienten puster og hjertet slår. Dermed vet stråleterapeutene verken om de treffer hele svulsten, eller om de også bestråler friske organer og vev.
–Men du skal gi dem Supermanns røntgensyn og fikse problemet?
–Nei, heller ikke jeg klarer å få noen til å se inn i pasienten under behandlingen. Men i stedet skal vi –ved å kombinere dagens mest avanserte strålebehandling med styringssystemer fra industrien, maskinlæring og kunstig intelligens – bygge en digital tvilling!
–Hva er det?
–En nøyaktig kopi av behandlingsområdet, der man online, i identisk tid og geometri, ser alt som skjer inni kroppen til pasienten. Via denne programvaren kan vi sanntidsstyre strålingen, justere den i takt med endringene vi ser og treffe akkurat der vi skal!
Mange investorer
Denne ekstremt avanserte digitale tvillingen finnes foreløpig l bare i Klevens hode og på tegnebrettet.
–Men grunnmuren er støpt og det nederste gulvet er på plass, vi er godt i gang, sier han.
Kleven er langt fra den eneste som satser på at visjonen hans lar seg realisere. Forskningsrådet spyttet allerede for fire år siden inn 22 millioner kroner..
–Det var en merkedag! Å få sånn støtte til det som kunne framstå som et litt vilt enmannsprosjekt, var fantastisk, det beviste at flere enn jeg har troen.
Siden har et 50-tall private investorer kommet til og bidratt med over 30 millioner kroner. Klevens selskap, Kongsberg Beam Technology samarbeider nå tett med eksperter både på Radiumhospitalet og i innovasjonsparken Oslo Cancer Cluster.
Etter oljen
Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross er blant de mange som har latt seg imponere av Klevens vyer.
–Utrolig spennende, sier hun, og legger til at helsenæringen er noe av det viktigste Norge skal leve av etter oljen.
–Heldigvis har regjeringen nå lagt fram et veikart som vil gi norske pasienter raskere tilgang på ny teknologi og behandling, slik som den Kleven utvikler. Det har vi i Kreftforeningen kjempet for i mange år, sier hun.
Kleven selv er overbevist om at ideen om ikke lenge kan flyttes fra hode og tegnebrett til sykehusenes behandlingsrom og bli til glede for kreftpasientene.
–Sjansen for at vi skal lykkes, blir bare større og større. Den er mye større enn den var i fjor og fryktelig mye større enn den var for fem år siden. Jeg håper at vi allerede i andre kvartal neste år kan demonstrere den kliniske nytten. Dette skal vi få til!