En gjest i en av Norges største podkaster hevder at det ikke finnes dokumentasjon på at cellegift forlenger kreftpasienters liv. Det stemmer ikke. Her finner du studier som motbeviser påstanden.
«Wolfgang Wee Uncut» er en av Norges største podkaster. Nylig var treningsfysiolog Anders Haakenstad på besøk og fikk snakke om kreft i nesten fem hele timer. I episoden kommer Haakenstad med en rekke påstander om kreftbehandling som ikke stemmer.
Han hevder blant annet at det ikke finnes dokumentasjon på at cellegift forlenger kreftpasienters liv.
I dette debattinnlegget i Aftenposten kan du lese vår kritikk av påstandene i episoden av podkasten.
Slik må forskning forstås
Når man leser om nye kreftstudier i mediene eller på nettet, kan det være fristende å tro at én enkelt studie gir et klart svar på hvordan en krefttype bør behandles. Men i virkeligheten er det langt mer sammensatt.
Det er summen av hundrevis, ofte tusenvis, av slike studier som til sammen gir et bilde av hva som fungerer best.
I mange studier finner man at noen pasientgrupper har god effekt av en behandling, mens andre grupper ikke opplever samme forbedring. Det fører til videre forskning for å kunne gi bedre og mer målrettet hjelp, også til dem som ikke hadde effekt av den opprinnelige behandlingen.
De nasjonale anbefalingene for kreftbehandling er ikke laget på bakgrunn av én eller to studier. I stedet vurderer tverrfaglige arbeidsgrupper all tilgjengelig forskningslitteratur og internasjonale retningslinjer. For eksempel består arbeidsgruppen som jobber med anbefalingene for prostatakreft av 17 eksperter fra ulike deler av helsevesenet. Sammen vurderer de ny kunnskap og oppdaterer de nasjonale handlingsprogrammene, slik at pasientene får den beste og mest oppdaterte behandlingen.
Når vi i Kreftforeningen nå vil vise fram noen studier som viser at cellegift øker overlevelsen, er det viktig å ha dette med seg.
Det kan også være greit å vite at flere av disse studiene er gamle og ikke nødvendigvis viser til hva som er gjeldene behandling i dag.
Dette viser forskningen om kreft og cellegift
Denne teksten gir en fin oversikt over utviklingen innen kreftforsking.
På starten av 50-tallet overlevde kreftpasienter bare etter kirurgi og stråling, og rundt 1 av 3 krefttilfeller ble kurert. Fra midten av 60-tallet skjer det store framskritt når barneleukemi og avansert Hodgkinlymfom plutselig kan kureres med cellegift.
Her kan dere lese mer om det:
- The effectiveness of combinations of antileukemic agents in inducing and maintaining remission in children with acute leukemia – PubMed
- Intensive combination chemotherapy and X-irradiation in Hodgkin’s disease – PubMed
- Combination Chemotherapy in the Treatment of Advanced Hodgkin’s Disease | Annals of Internal Medicine
- The Influence of Chemotherapy on Survival in Acute Leukemia | Blood | American Society of Hematology
Denne studien fra 1959 viste at cellegift kunne forlenge livet til pasienter med akutt leukemi som fikk lindrende behandling, sammenlignet med pasienter som ikke fikk behandling tidligere. Forskerne sammenlignet pasienter behandlet i ulike tidsperioder, hvor selve behandlingen også var litt forskjellig.
Når man så på hele pasientgruppen samlet, økte gjennomsnittlig overlevelse fra 3 til 6 måneder. Men da man delte opp gruppen i mindre grupper, så man at det særlig var pasienter med lymfoblastisk leukemi som hadde nytte av behandlingen, spesielt de som hadde lavere nivåer av hvite blodceller (leukocytter).
Pasienter med myeloblastisk leukemi hadde derimot lite effekt, og dette gjorde at forskerne så et behov for å utvikle andre medisiner som kunne fungere bedre for dem
Denne studien fra 1970 viste at det å bruke en kombinasjon av flere ulike cellegiftmedisiner ga bedre overlevelse for pasienter enn det man hadde sett tidligere med andre behandlinger. Flere pasienter levde altså lenger når de fikk flere typer cellegift sammen.
Denne gjennomgangsartikkelen fra 2002 viser hvordan innføringen av cellegift gjorde en stor forskjell for pasienter med testikkelkreft med spredning. Før cellegift ble tatt i bruk, var det bare rundt 5 prosent som ble friske. Etter hvert som behandlingen ble utviklet, økte andelen som ble kurert til hele 60 prosent. Artikkelen oppsummerer også flere andre studier og forklarer hvordan cellegiftbehandlingen har blitt forbedret over tid.
I dag overlever så godt som alle som får testikkelkreft med spredning i Norge, rundt 99 prosent, viser tall fra Kreftregisteret.
En studie fra 1985 viste at pasienter med testikkelkreft med spredning levde lenger når de fikk en kombinasjon av cellegift med cisplatin, vinblastin og bleomycin. Fem år etter behandling var flere i live enn det man hadde sett i tidligere studier, noe som tyder på at denne behandlingen ga bedre resultater.
På midten av 1970-tallet kom to banebrytende studier som endret hvordan man behandlet brystkreft etter operasjon. Dette er behandling som gis for å hindre tilbakefall av kreften.
Den første studien viste at cellegiften L-phenylalanine mustard (L-PAM) kunne være effektiv, spesielt for kvinner før overgangsalder. Behandlingen ga gode resultater og få bivirkninger.
Den andre studien testet en kombinasjon av cellegift og fant at betydelig færre fikk tilbakefall sammenlignet med de som ikke fikk behandlingen.
Siden 1970-tallet har det blitt gjennomført et stort antall randomiserte studier som ser på effekten av ulike behandlinger etter brystkreftoperasjon. Resultatene fra disse er samlet i store internasjonale databaser. Her har forskere analysert data fra mer enn 140 000 kvinner med oppfølging over 15–20 år (Early Breast Cancer Trialists’ Collaborative Group (EBCTCG).
Gjennomgangen av alle studiene viser at cellegift reduserer risikoen for å dø av brystkreft med omtrent en tredjedel i løpet av 10 år.
Hormonbehandling, som tamoxifen i fem år, gir rundt 30 prosent reduksjon i dødsrisikoen hos kvinner med hormonfølsom brystkreft.
Hvis man kombinerer cellegift og hormonbehandling, kan dødsrisikoen etter 15 år reduseres med mellom 45 og 57 prosent.
De første forsøkene på å bruke cellegift (kjemoterapi) mot prostatakreft ble gjort for mange år siden, men dokumentasjonen var svak og resultatene var usikre. Behandlingen var eksperimentell og ble ofte brukt som siste utvei.
Etter hvert ble studiene større og mer grundige. Man begynte å bruke såkalte PSA-målinger som en måte å vurdere effekten av behandling. I mange tilfeller så man at PSA-nivåene falt etter behandling med cellegift. Senere studier viste også at overlevelsen økte for enkelte grupper pasienter.
Denne studien fra 2018 testet om det ga bedre resultater å kombinere hormonbehandling (ADT, også kalt kastrasjonsbehandling) med cellegift (docetaxel), sammenlignet med hormonbehandling alene. Resultatene viste at pasienter med mange spredninger i bestemte områder av kroppen, levde lenger når de fikk begge behandlingene sammen.
Denne studien fra 2004 sammenlignet to typer cellegift: docetaxel og mitoxantron. Studien klarte å dokumentere at cellegift kunne forlenge livet til menn med langtkommen prostatakreft. Docetaxel viste seg å gi bedre overlevelse.
Tarmkreft behandles ofte med kirurgi. Men flere store studier har vist at cellegift, enten før eller etter operasjon, kan gjøre behandlingen enda mer effektiv.
En internasjonal studie testet effekten av å gi cellegift før operasjon til pasienter med tarmkreft som kunne opereres. Målet var å se om dette kunne gjøre svulsten mindre og dermed lette selve inngrepet.
Og det gjorde den. Svulstene krympet. Det ble færre tilfeller der kirurgene ikke klarte å fjerne hele svulsten. Etter to år hadde flere pasienter mindre risiko for tilbakefall.
Denne store meta-analysen så på hva som skjer når pasienter med endetarmskreft får cellegift etter operasjon, altså som en såkalt adjuvant behandling. Dette er ofte gjort for å ta knekken på eventuelle kreftceller som måtte være igjen i kroppen.
Gjennomgangen viste at flere pasienter levde lenger. Og flere unngikk tilbakefall.
Dette er første gang en så grundig analyse har bekreftet den positive effekten av cellegift etter operasjon for endetarmskreft.
For pasienter med ikke-småcellet lungekreft som kan opereres, har kirurgi lenge vært den viktigste behandlingen. Men hva skjer hvis man gir cellegift før operasjonen? En stor, internasjonal studie viser at pasientene lever lenger.
- Preoperative Chemoradiotherapy for Esophageal or Junctional Cancer | New England Journal of Medicine
En stor internasjonal studie publisert i New England Journal of Medicine sammenlignet to pasientgrupper med spiserørskreft. Den ene gruppen fikk bare kirurgi, mens den andre fikk en kombinasjon av cellegift og strålebehandling før operasjon.
De som fikk cellegift og strålebehandling før operasjon, levde lenger enn de som bare ble operert. I tillegg var bivirkningene av behandlingen innenfor det forskerne kaller «akseptable grenser».
Har du spørsmål? Skriv til oss!
Snakk med oss om kreft
Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i.