Vanner ville vyer med millioner

Med millionstøtte fra «Kreftforeningens pionerprosjekter» skal Marie Rogne teste ut en spenstig, potensielt revolusjonerende idé – og realisere ungdomsdrømmen sin.

Det er ingenting å si på Marie Rognes arbeidslyst etter at hun fikk støtte fra pionerprosjektene. Foto: Jorunn Valle Nilsen.

Banebrytende nyvinninger starter gjerne med en djerv idé. Wow-faktoren er skyhøy og potensialet tilnærmet grenseløst. Samtidig er risikoen for å mislykkes så overhengende at det er vrient å få økonomisk drahjelp til å teste ut hypotesen.

– Det er nettopp disse ideene vi ønsker å gi gode vekstvilkår, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold etter for andre år på rad å ha fordelt midler i Kreftforeningens ferskeste finansieringsordning.

Denne gangen presset fem av 69 sterke søkere seg gjennom det trange nåløyet. De mottar opptil 2 millioner kroner hver.

­– Håpet er selvsagt at noen av disse vågale satsingene vil resultere i ny og bedre kreftbehandling i en ikke så altfor fjern framtid, understreker Ross.

Tidlig ambisjon

«Når jeg blir stor, vil jeg jobbe med gener», sto det på lappen Marie Rogne la i en tidskapsel på ungdomsskolen. Med midler fra Kreftforeningens pionerprosjekter får den 42 år gamle cellebiologien nå velkommen hjelp til å gjøre akkurat det.

Så sent som i juni forlot hun forskerjobben ved Universitetet i Oslo og startet egen bedrift. Treffende nok heter den Pioneer Research. Nå får den en pangstart.

– Er det sant? nærmest ropte hun da hun fikk telefonbeskjeden om at 2 millioner kroner er på vei inn på kontoen.

De internasjonale fagfellene som vurderte prosjektet hennes, falt nemlig pladask for ideen.

Som er vokst fram av to aha-opplevelser.

Eureka x 2

Den første kom i 2018, da Rogne i et vitenskapelig tidsskrift kom over opplysningen om at proteiner med færre enn 100 aminosyrer, såkalte mikroproteiner, vanligvis ikke regnes med blant proteinene.

– Det var jeg ikke klar over, forteller hun da vi møter henne i laboratoriet i Forskningsparken ved Blindern i Oslo.

Det andre eureka-øyeblikket kom da hun deretter undersøkte hvilken rolle disse oversette mikroproteinene spiller i andre organismer. Da oppdaget hun at de er avgjørende i reguleringen av en gruppe større proteiner kalt transkripsjonsfaktorer, som ofte er knyttet til aggressiv kreftutvikling i mennesker.

– Oj! tenkte jeg da. Det er jo egentlig ingenting som tilsier at mikroproteinene ikke skal ha en like viktig biologisk funksjon hos mennesker. Men det er foreløpig ingen som virkelig har undersøkt denne overføringsverdien, forteller hun begeistret.

– Hva har dette med gener og kreft å gjøre?

– Hos oss bidrar disse transkripsjonsfaktorene til å skru gener på og av og å styre kreftens aggressivitet og motstandsdyktighet. Så hvis vi klarer å identifisere og ta i bruk mikroproteiner for å hemme og temme disse kreftene, er potensialet for en bedre kreftbehandling enormt!

– Er det fort gjort?

– Absolutt ikke, det er langt fra sikkert at vi klarer det på første forsøk. Men i løpet av ett år eller to vil vi vite om hypotesen er en god strategi for videre terapeutisk utvikling. Og hvis vi lykkes, vil vi kunne tette et gigantisk hull i dagens kreftbehandling. Det skal i hvert fall ikke stå på innsatsen, lover hun.

Fakta om Kreftforeningens pionerprosjekter

  • Utlyst for første gang i 2021. Det kom inn totalt 68 søknader, som ble vurdert av en komité med internasjonale eksperter.
  • Åpen for alle fagfelt og disipliner, så lenge prosjektet er kreftrelevant. Søkere kan være universiteter og høyskoler, sykehus, forskningsinstitutter eller andre forskningsorganisasjoner.
  • Det kan søkes om inntil 2 millioner kroner over 1-2 år.
  • Det blir vurdert om søknadene er nye og innovative, og om de har potensial for å gi viktig kunnskap på kreftområdet. Det blir også vurdert om prosjektteamet har den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet, og om prosjektet har en god metodisk plan.

Nytenkning må til

En annen som gleder seg over 2 millioner førjulskroner på kontoen, er tyske Sebastian Waszak. Hos Norsk senter for molekylærmedisin ved Universitetet i Oslo forsker han på en ekstremt aggressiv type hjernekreft hos barn. Bare 2 prosent er i live mer enn fem år etter at diagnosen DIPG eller DMG er stilt.

– Sykdommen er heldigvis veldig sjelden; i Norge er det bare noen få DIPG-tilfeller hvert år. Men barnekreft er fortsatt så dødelig at den krever flere barneliv enn trafikkulykker i Europa, forteller han.

Og mens kreftforskningen generelt gjør enorme framskritt, har det vært lite jubel på Waszaks område. De siste 40 årene har ingen behandlinger hatt særlig effekt.

– Da kan vi ikke fortsette å gjøre det samme som vi har gjort før.  Vi må gjøre noe nytt, sier Waszak

Sebastian Waszak gleder seg over å få støtte til forsøket på å finne en ny og bedre behandling av hjernekreft hos barn. Foto: Oda Hveem

De siste årene har forskerne forstått at svulstene hos disse barna er mindre ensartede enn tidligere antatt. I realiteten fins det hundrevis av forskjellige barndomssvulster, som hver krever sin unike behandlingsstrategi.

Men hittil har lovende nye medisiner stort sett bare vært testet i reagensrør i laboratoriene.

­– Museforsøk er dyre og tar for lang tid. Med midlene fra Kreftforskningen skal vi i stedet lage DIPG-tumorer i gjennomsiktige sebrafisker! forteller Waszak.

– Fisker?

­­­– Ja, og så tester vi ut nye medisiner og kombinasjoner av legemidler, og observerer hvordan fiskene med DIPG reagerer på disse. Hvis de for eksempel forbedrer svømmingen, vet vi at vi er på rett kurs, slutter forskeren, som håper at han slik vil korte ned veien til kliniske studier og bedre behandling av barn med hjernekreft.

Sebrafisken er kjent fra mange akvarier. Nå skal den forhåpentlig hjelpe barn med hjernekreft. Foto: Thierry Marisael.

Immunterapi

Ytterligere tre forskere får pionermidler.

Carina Strell ved Universitetet i Bergen skal utvikle et analytisk verktøy for å kartlegge hvordan kreftceller reagerer på immunterapi, mens June Helen Myklebust ved Universitetet i Oslo vil legge til rette for målrettet behandling av pasienter som i dag ikke har nytte av immunterapi.

Wei Deng ved Universitetet i Bergen vil utvikle et nytt, presist verktøy for å måle celledeling, som er en grunnleggende egenskap ved kreft.

Kort om prosjektene

I dette pionerprosjektet får vi muligheten til å teste en helt ny tilnærming for å spesifikt skru av viktige kreftdrivende proteiner, såkalte transkripsjonsfaktorer, ved hjelp av små, naturlig forekommende mikroProteiner. Det har lenge vært et stort umøtt behov i klinikken for å spesifikt hemme disse kreftdrivende proteinene, uten hell. Dersom hypotesen stemmer, har den potensial til å hjelpe mange kreftpasienter som i dag opplever et aggressivt, resistent sykdomsforløp der eksisterende behandlingsmuligheter ikke er tilstrekkelige. Om suksessfullt, vil dette prosjektet åpne for en helt ny strategi for terapeutisk utvikling av hemmere for denne utfordrende gruppen proteiner.

Aggressiv pediatrisk hjernekreft er en svært alvorlig diagnose med lav overlevelse. Sykdommen kjennetegnes av kreftceller med mange mutasjoner og ustabile kromosomer, noe som gjør den kompleks og svært vanskelig å behandle. Et stort problem for forskning på denne typen kreft er den begrensede tilgjengeligheten av dyremodeller, ettersom dette er nødvendig for å bringe forskningen videre fra laboratorieforsøk til kliniske studier på pasienter. Dette prosjektet vil bidra til å løse dette gjennom å utvikle en sebrafisk-modell av sykdommen. Denne modellen kan benyttes til å utforske hvordan de ulike muterte kreftcellene som kjennetegner denne sykdommen blir påvirket av medikamenter, og hvordan mutasjonene påvirker hverandre. 

Celledeling skjer når en celle kopierer sitt arvemateriale og deler seg i to. Ukontrollert celledeling er en grunnleggende egenskap ved kreft. Målinger av celledeling er viktig i kreftforskning, både for å overvåke utvikling av kreftsykdom og for å utforske hvordan sykdommen kan behandles. Prosjektet skal utvikle et nytt robust og presist verktøy for å måle celledeling. På lang sikt vil dette kunne bidra til mer skreddersydd kreftbehandling, høyere overlevelse og mer livskvalitet for kreftpasienter.  

Immunterapi er i ferd med å bli en hjørnestein i behandlingen av pasienter med kreft i blod- og lymfesystem. Likevel har mange pasienter ikke nytte av denne behandlingen. En av årsakene til dette er spesialiserte T-celler som undertrykker immunceller og dermed stopper effekten av immunterapien. Gjennom å identifisere gener som finnes i disse undertrykkende T-cellene, men ikke i andre T-celler, ønsker forskerne i dette prosjektet å legge til rette for en målrettet behandling for å stoppe cellene som forhindrer effekten av immunterapi.

Dette prosjektet skal utvikle et analytisk verktøy for å kartlegge hvordan kreftceller reagerer på immunterapi. Immunterapi påvirker en rekke prosesser i cellene, og hver av disse prosessene har egne signalveier som kan overvåkes. I prosjektet ønsker forskerne å utforske hvordan en slik helhetlig kartlegging kan brukes til å forutsi hvordan immunterapi vil fungere hos pasienter. Dette vil kunne resultere i en mer effektiv og presis behandling.

Var dette nyttig?