Kreftforeningen maner til kraftfulle tiltak etter at SSB la fram årets tobakkstall.

De viser at færre røyker daglig, men flere unge bruker ett eller flere nikotinprodukter nå enn for ti år siden. Spesielt oppsiktsvekkende er det at bruken av e-sigaretter øker voldsomt, fra 10 til 15 prosent på bare ett år.
Unge jenter topper vape-statistikken med 19 prosent. Og mens dagligrøyking går ned i befolkningen generelt, øker den blant unge gutter.
– Vi ligger veldig langt unna Regjeringens mål om å oppnå en tobakks- og nikotinfri generasjon. Vi kan ikke sitte og se på at barna våre blir nikotinavhengige. Det er behov for et taktskifte i tobakkspolitikken med mål om å fase ut alt salg av tobakk og nikotin, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
Hun sier hun er dypt fortvilet over situasjonen. De siste årene har vi sett en økt normalisering av røyking i populærkulturen, og bruken av snus og e–sigaretter sprer seg som en epidemi i skolegårder over hele landet.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har utvidet sitt anti-røykearbeid til å omfatte alle nikotinprodukter, spesielt snus og e-sigaretter. Nikotin er i seg selv svært avhengighetsskapende og helseskadelig, uansett hvilken form den kommer i.

Hvor skadelig er nikotin?
- Nikotin er et svært avhengighetsskapende stoff med toksisk virkning på hjerte- og karsystemet, uavhengig av hvordan nikotinen tilføres. Nikotin kan på kort sikt redusere blodkarenes funksjoner og øke puls og blodtrykk, effekter som på sikt kan bidra til økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
- Nikotin før og under graviditet kan øke risikoen for redusert fruktbarhet, komplikasjoner i svangerskapet, prematur fødsel, lav fødselsvekt og krybbedød.
- Snusbruk blant unge kvinner har økt gjennom flere år. Nå ser jordmødre og barnesykepleiere konsekvensene. De rapporterer om nyfødte barn med nikotinabstinenser. Det er et problem fordi hjernen trenger hvile og utvikling. Det skjer ekstremt mye de første dagene i babyens liv, og hvis kroppen er opptatt med abstinenser, skaper det problemer senere.
- Nikotin er spesielt skadelig for barn og unge mens hjernen er under utvikling.
- Nikotin kan påvirke unges psykiske helse negativt og forverre eller øke risikoen for depresjon og angst.
- Nikotin påvirker læring, konsentrasjonsevne og impulskontroll, og øker risikoen for eksperimentering med andre rusmidler.
Etterlyser taktskifte med mål om utfasing
Ross er spesielt bekymret over de store generasjonsforskjellene i nikotinbruk.
– Vi ser at tobakksindustrien lykkes i å skape nye produkter som appellerer til unge. At e-sigarettbruk blant unge hopper så voldsomt som fra 10 til 15 prosent blant på ett år, viser at dette ikke er et røykesluttprodukt. Det er et rekrutteringsprodukt. I befolkningen totalt er det fem prosent som bruker e-sigaretter regelmessig, forteller Ross.
Hun påpeker at det nikotinavhengigheten som er problemet, uavhengig av hvilken innpakning nikotinen kommer i. Tobakksindustrien skaper stadig nye produkter, og dagens regelverk klarer ikke å holde tritt med industriens utvikling.
– Ingen vet hvordan det neste nikotinproduktet vil se ut. Men vi vet hvem det skal selges til: Nye generasjoner nikotinavhengige. Dette er en industri som må stoppes.
Generalsekretæren peker på utviklingen som skjer i flere land: Myndigheter og organisasjoner har begynt å jobbe for et taktskifte med mål om utfasing av tobakks– og nikotinprodukter. Dette er også anbefalt av Verdens helseorganisasjon.
Storbritannia, Maldivene og 23 byer i USA har allerede innført generasjonsforbud. Det betyr at det er forbudt å selge tobakk eller nikotin til de som er født etter et gitt årstall. I Frankrike jobbes det også for generasjonsforbud, og i Nederland har man begynt å begrense antall utsalgssteder.
– I Norge er vi over 35 organisasjoner som har gått sammen i Endgame–alliansen. Vi anbefaler at Norge setter et tydelig langsiktig mål for en trinnvis og kontrollert utfasing av salg av tobakk og ikke–medisinske nikotinprodukter. Målet må være at nye generasjoner skal kunne vokse opp uten å bli rekruttert til nikotinavhengighet, og slippe å utsettes for alvorlig helsefare og død knyttet til eksisterende og nye tobakks– og nikotinprodukter, sier Ross.

Tid for kraftfulle tiltak
Rundt 8 millioner mennesker i verden dør av røyking hvert eneste år, 3000 av dem i Norge. Kreftforeningens generalsekretær minner om at norske politikere har gjort gode valg for oss før med blant annet røykeloven. Nylig kom også Folkehelsepolitisk råd med en uttalelse der de ber regjeringen innføre flere tiltak for å bremse nikotinbruken blant unge. Rådet mener Norge har gått fra å være et foregangsland til å bli hengende etter i det tobakksforebyggende arbeidet.
Det synet deler Ross, som selv er medlem av rådet.
– Det er tid for kraftfulle tiltak. Det handler om våre barns rett til helse og muligheten til et liv uten avhengighet.
Tiltakene vi ønsker:
Generasjonsforbud: Heve aldersgrensen til 21 år for salg av tobakks– og nikotinprodukter, med sikte på et fremtidig generasjonsforbud. Det betyr at det er forbudt å selge tobakk eller nikotin til de som er født etter et gitt årstall.
Nasjonalt røykesluttprogram: Sikre gratis og god hjelp til røykeslutt og nikotinavvenning.
Færre utsalgssteder
Redusere antall utsalgssteder for tobakks og ikke–medisinske n
ikotinprodukter. Når tobakk og nikotin er mindre tilgjengelig, vil færre unge begynne å bruke det.
Røyk- og vapefrie områder: Innføre flere røyk- og vapefrie uteområder. Dette handler ikke bare om å beskytte omgivelsene mot passiv røyking, det handler også om å denormalisere tobakksbruk.