Vestre trigges av all motstanden

Kreftforeningen: Den beste kreften er den vi aldri får. Likevel bruker vi bare 3 prosent av helsebudsjettet på forebygging, halvparten av snittet i EU. Hva tenker du om det?

Jan Christian Vestre: At vi må forebygge mer, og jeg er glad for at Kreftforeningen pusher oss. Vi har blant annet nylig, som første land i verden, innført forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. En «no brainer», spør du meg, men gud bedre som industrien har mobilisert imot!

Det samme gjør tobakksindustrien når det strammes inn. Hvorfor ikke gi dem en skikkelig smell og bli helseministeren som setter en sluttdato for salg av tobakk i Norge?

Det kommer jo: Vi har sagt at alle som er født etter 2010, skal vokse opp i et tobakksfritt samfunn. Men vi tar det steg for steg. I år har vi innført forbud mot røyking i bil sammen med barn, på lekeplasser og idrettsarenaer. Og før jul foreslo vi å redusere nikotingrensen i snus. At folkehelsespørsmål skaper debatt er naturlig, og det trigger meg til å gjøre enda mer.

Hvis du trigges av motstand kan du jo også gjøre som Australia og Brasil: For å forebygge føflekkreft, en kreftform der vi ligger på europatoppen, har innført forbud mot solarium.

Vi har foreslått strengere regler for alderskontroll og forbud mot markedsføring.

Men ikke forbud?

Jeg utelukker ikke at det kan bli aktuelt i fremtiden. Jeg har bedt vårt folkehelsepolitiske råd, der blant andre Kreftforeningens generalsekretær Ingrid sitter, om å tenke djervt og stort og foreslå tiltak som utfordrer oss skikkelig. Det håper jeg at de gjør.

Du kommer rett fra et møte med EUs helseministere. Hva diskuterte dere?

Mye handlet om å sikre Norge en plass i EUs helseunion. For spørsmålet er ikke om, men når det kommer en ny helsekrise. Da må vi ha sikret oss god tilgang på vaksiner og andre medisinske mottiltak. Så lenge vi står utenfor helseunionen, er vi veldig sårbare. Dette er ikke tiden for alenegang, dette er tiden for mer europeisk integrasjon!

Apropos vaksiner: USA har en helseminister som er skeptisk til dem. Er du bekymret for flommen av desinformasjon og alternative fakta?

Heldigvis har folk i Norge fortsatt høy tillit til medisinsk vitenskap og dokumentert behandling, og nå er det viktig at vi står opp for det som er riktig. Når USA trekker seg fra Verdens helseorganisasjon og finansieringen av vaksinasjonsprogrammer svekkes, er det bekymringsfullt for den globale helsen.

En annen tragedie utspiller seg i Ukraina, som vi har inngått et strategisk samarbeid med. Du har sagt at vi har vi mye å lære av dem. Hva?

Vi står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig og må være forberedt på både sannsynlige og usannsynlige scenarioer, også krig. Vi kan lære mye av hvordan Ukraina har organisert helsetjenesten i krig og om sivilt-militært samarbeid. I tillegg har de, midt oppi dette, innført et program for sunnere skolemat, noe vi fortsatt ikke har fått til her! Det er dypt imponerende.

Vi skal også inngå en helseberedskapsavtale med India. Hvorfor?

India regnes som verdens største demokrati og utvikler kunstig intelligens, helseteknologi og medisiner i et forrykende tempo. Vi vil doble antallet pasienter som deltar i kliniske studier, og da må vi være attraktive for internasjonal legemiddelindustri. I tillegg skal sykehusene våre øke investeringene i KI og teknisk utstyr med milliardbeløp hvert år. Da er et tettere samarbeid med India fornuftig.

Du har lovet at vi skal få helse- og omsorgstjenester i verdensklasse innen 2030, men har vi ikke det allerede?

–Hvis du blir akutt syk i Norge, får du veldig god hjelp, vi er i helt i toppen på overlevelse av enkelte kreftformer, det skjer ukentlig medisinske gjennombrudd på norske sykehus, og vi har noen av verdens aller beste klinikere.

Jeg aner et «men»?

– Ja, ventetidene er for lange. Vi er ikke raske nok til å ta i bruk ny teknologi og metoder som vi vet vil gi bedre pasientbehandling. For mange pasienter blir kasteballer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Hvilke land er bedre enn oss?

Jeg tror ikke noe enkeltland har et helsevesen som er generelt bedre enn vårt. Men mange gjør mye bra. Belgia har vært gode på ventetider, noen er kommet lenger enn oss på screeningprogrammer, Storbritannia har vært pådrivere i å etablere helhetlige kreftsentere, og min svenske kollega fortalte meg nettopp at de innfører gentesting av alle barn og unge som får kreft, så det skjer mye inspirerende og spennende.

Men ingen av dem har en like god nasjonal kreftstrategi som den du la frem i fjor?

Kreftforeningen bidro sterkt til at den ble så ambisiøs at den vil gjøre oss til et virkelig foregangsland på diagnostisering, behandling og oppfølging. Jeg er stolt av alle strategiene jeg har lagt fram, men denne ligger mitt hjerte spesielt nær: Jeg mistet både pappa og nære familiemedlemmer til sykdommen. Denne strategien skal jeg påse at vi gjennomfører.

 Uten å pøse på med mer penger?

Vi bruker allerede mer på helse enn nesten alle andre land, og framover skal vi årlig bruke 600 milliarder kroner mer på forsvaret, så det sier seg selv at det blir tøffere prioriteringer.  Vi må organisere oss på en mer bærekraftig måte og få mer ut av hver krone.

Hvordan?

Ved å bruke tiden lurere. Hvis vi tar bort 30 minutter hver dag av tiden leger og sykepleiere bruker på oppgaver de selv mener er unødvendige, vil vi frigjøre 4500 årsverk. Og selv om helsevesenet kanskje ikke kan få en større del av kaka. så kan jo kaken gjøres større. Vi har 700.000 nordmenn som står utenfor arbeidslivet. Hvis vi klarer å få flere av dem inn, vil det gi verdiskapning i milliardklassen!