– For kreftpasienter er tilpasset trening så effektiv og billig medisin at staten bør ta regningen, slik den gjør for kolossalt mye dyrere legemidler, sier Ingrid Stenstadvold Ross.
Det er Helle Aanesen, daglig leder i Aktiv mot kreft, helt enig med vår generalsekretær i.
– Hvis et legemiddel har samme dokumenterte effekt som trening under kyndig veiledning, til samme lave pris og uten bivirkninger, vil ikke staten nøle et sekund med å godkjenne det som en del av standardbehandlingen, poengterer hun.
Vi treffer dem i Pusterommet på Radiumhospitalet, sammen med andre forkjempere for treningens velsignelser: Lene Thorsen fra Oslo universitetssykehus (OUS), og Roy Farstad fra pasientorganisasjonen NORILCO.
– Rom som dette har Aktiv mot kreft samlet inn midler til og etablert på 24 av landets sykehus. Her har trening blitt en avgjørende del av kreftbehandlingen for mange pasienter, forteller Ross.
Tiden er inne
Mens fysioterapeut Ola Skallerud Volden loser en gruppe kreftpasienter gjennom tøy, strekk og løft, konkluderer de fire med at tiden nå faktisk er moden for å melde trening inn til Nye metoder.
– Det vil sørge for at fysisk aktivitet endelig får sin rettmessige plass i kreftbehandlingen, noe vi har jobbet målrettet for i 18 år. Derfor er det fantastisk at OUS og Kreftforeningen, med sin faglige og politiske tyngde, går helhjertet inn for å få gjennomslag for dette, sammen med oss og pasientforeningene, sier Aanesen.
OUS-forsker Lene Thorsen mener at initiativet viser hvor langt forskningen på trening og kreft er kommet.
– At vi nå kan foreslå strukturert trening for en gruppe kreftpasienter til nasjonal metodevurdering, er stort for oss som har forsket innen dette feltet i en årrekke, kommenterer hun. Roy Farstad sier at som pasientrepresentanter har NORILCO for lengst registrert at tilpasset trening påvirker behandlingen positivt og øker livskvaliteten.
– Når forskningen er så tydelig, er det på tide at alle får et slikt tilbud, uavhengig av hvor de bor. Det er et viktig skritt mot en mer helhetlig, persontilpasset kreftbehandling, slår han fast.
Nye metoder/Beslutningsforum
- Nye metoder er systemet for prioritering i offentlige sykehus. Det skal sikre lik tilgang på ny behandling for hele befolkningen.
- Beslutningsforum, som består av de adm. direktørene i de fire regionale helseforetakene, er den delen av systemet som avgjør om nye legemidler, medisinsk utstyr og behandlingsmetoder skal innføres i sykehusene.
- Beslutningene bygger på tre kriterier: nytte, kostnad og sykdommens alvorlighetsgrad
- Vedtakene er bindende for hele spesialisthelsetjenesten
Forbløffende resultat
Bakgrunnen for framstøtet er en oppsiktsvekkende studie (nejm.org), som ble møtt med hakeslepp og stående applaus da den ble lagt frem på ASCO, verdens største kreftkonferanse, tidligere i år.
CHALLENGE-studien, som ble ledet av den canadiske professoren Christopher Booth, inkluderte 900 personer fra 55 sykehus i en rekke land. Alle var operert for tarmkreft, alle hadde vært gjennom cellegiftbehandling.
Deltakerne ble etter loddtrekning fordelt i to grupper. Halvparten fikk et treårig individuelt tilpasset strukturert treningsopplegg, med veiledning fra en personlig trener. Type aktivitet var valgfri, og mange valgte tre–fire raske spaserturer på bortimot en time i uken.
Pasientene som havnet i den andre gruppen, fikk derimot bare en brosjyre med gode livsstilsråd.
Resultatene fra studien viste at pasientene som hadde trent, hadde 37 prosent lavere risiko for å dø enn dem som bare hadde mottatt skriftlig materiell. Treningsgruppen hadde også 28 prosent lavere risiko for tilbakefall og for å rammes av ny kreft.
– Denne studien er et skikkelig gjennombrudd. Når evidensen er så tydelig, er det på høy tid at trening blir anerkjent som en reell behandlingsmetode i helsetjenesten, sier Ross.
Koster peanuts
Ifølge Booth er slike resultater på nivå med – og noen ganger bedre enn – dem vi ser med mange kreftmedisiner.
– Derfor bør helsevesenet finansiere treningsstøtte og personlig trener på samme måte som om dette var en ny medisin. Når kreftmedisiner ofte koster 1–2 millioner kroner i året, er kostnaden for en personlig trener noen timer i måneden svært lav, sier han til Felles krefter.
Han beskriver det som «strålende» at vi nå vurderer å be norske helsemyndigheter ta regningen for trening.
– Det er akkurat sånne initiativer som behøves for å få treningsprogrammer inn som en del av kreftbehandlingen, sier han.
Sammenligner epler og epler
Partnerne i Pusterommet vil i første omgang nøye seg med å be staten om å ta regningen for pasienter som er operert for tarmkreft og har fått cellegift, altså akkurat samme gruppe som deltok i CHALLENGE-studien.
– Det er selvfølgelig fristende å foreslå at trening bør innføres som metode for langt flere, men foreløpig har vi bare dokumentasjon for effekten hos denne pasientgruppen, forklarer Lene Thorsen.
Klokt, synes Christopher Booth.
– Men både CHALLENGE og andre studier tyder på at trening kan ha stor effekt også ved andre kreftformer. Snart vi vi kunne si noe sikrere om dette, sier han.
Krever oppfølging
Én sak vet Booth allerede: Det holder ikke å si til pasienter at det er lurt å trene.
– Hvis vi vil at de virkelig skal endre livsstil og få helsegevinster, må helsevesenet investere i oppfølging og en trenermodell – akkurat slik CHALLENGE-studien gjorde, sier han.
Helle Aanesen påpeker at det er nettopp denne persontilpassede, tette oppfølgingen det er tilrettelagt for på Pusterommene.
– Så i Norge ligger forholdene godt til rette for å innføre trening som del av behandlingsforløpet, sier hun.
– Som Aktiv mot kreft og CHALLENGE-studien har dokumentert: Dette virker. Nå er det opp til staten å sørge for finansieringen, avslutter Ingrid Stenstadvold Ross.