Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Hva er kreftforskning?

Forskere fra alle verdenshjørner samarbeider om å legge bit for bit i et massivt puslespill.

Elisabeth Authen Sethre

Emneansvarlig

Det finnes ikke én kreftgåte som kan løses over natten for å gjøre ende på all kreftsykdom. Kreftforskning er nøyaktig og tidkrevende arbeid, og det er mange biter som skal legges i et stort puslespill.

Men hvordan finner man fram til alle de bitene som til sammen utgjør puslespillet?

Takket være forskningen har kreftsykdom de siste hundre årene gått fra å være ensbetydende med en sikker død, til å være kurerbar i to av tre tilfeller.

Bit for bit i puslespillet

Kreft er en mye mer kompleks sykdom enn man kunne forutsi for noen tiår siden. Fremskrittene er derfor kommet som følge av mange mindre oppdagelser som må sees i sammenheng, heller enn én revolusjonær enkeltoppdagelse.

Smarttelefonen kom heller ikke ut av intet. Det gikk bortimot 150 år fra Bell stod og ropte i luren til den smarttelefonen du surfer med på bussen ble lansert.

Tilsvarende er det med kreftforskningen. På tross av at det ikke finnes noen annen sykdomsgruppe det er forsket mer på i verden, er vi enda ikke i mål.

I 1900 kunne man identifisere en kreftsvulst, men hadde ingen andre behandlingsmuligheter enn å skjære den bort.

Så oppdaget man stråling og cellegift og behandlingsmulighetene ble litt større.

Etter hvert har man fått metoder som har gjort det mulig å gjøre store oppdagelser i laboratoriet. Først oppdaget vi DNA-strukturen. Så genene. Deretter ble det mulig å finne ut hva de enkelte genene gjør. Nå kan vi utvikle medisin som er tilpasset genene.

Alt dette gjør at diagnose, behandling og rehabilitering sakte, men sikkert blir bedre. Forskere fra alle verdenshjørner samarbeider om å legge bit for bit i et massivt puslespill.

Overlevelsen øker - forskning nytter

Tidlig på 1900-tallet døde omtrent alle kreftpasienter. Bare noen få, der hele svulsten kunne opereres vekk, overlevde. Når stråling ble tatt i bruk overlevde noen flere. I løpet av 1950-tallet tok vi i bruk cellegift og deretter kombinasjoner av cellegifter. Etter hvert fikk vi også utviklet mange forskjellige cellegifter med ulik virkning. Det gjorde at overlevelsen steg, og utpå 1970-tallet overlevde mer enn én av tre pasienter.

Etter hvert fikk vi bedre metoder for å stille diagnose, og vi fikk bedre operasjonsteknikker. Når vi nå også kan begynne å tilby medisin basert på pasientens gener, er behandlingsmulighetene etter hvert blitt ganske avanserte. I dag overlever to av tre pasienter med kreft.

Men én av tre kreftpasienter dør fortsatt av sin sykdom, og puslespillet er langt fra ferdig.

Ulike forskningsdisipliner

Kreftforskning kan foregå på mange plan og ved hjelp av mange metoder, og dreier seg ikke bare om forskning med ultramoderne laboratorieutstyr. Kunnskap av ulik art må til for at færre skal få kreft, og for at flere med kreft skal bli friske.

37,5% av forskningsmidlene bevilges grunnforskning.

Grunnforskning

Grunnforskning foregår i laboratoriet. Den prøver å beskrive og forklare hvordan naturen fungerer, uten at man på forhånd vet hvilken nytteverdi kunnskapen vil ha.

Kunnskap vi har fått fra grunnforskningen ligger til grunn for dagens forståelse av de biologiske mekanismene som gir kreftsykdom, og er grunnlaget for medisinsk utvikling.

Det finnes for eksempel mange kreftmedisiner, som griper direkte inn i grunnleggende mekanismer, i bruk i kreftbehandling i dag.

45,5% av forskningsmidlene bevilges translasjonsforskning.

Translasjonsforskning

Translasjon kommer fra det engelske «translation», som betyr å oversette. Translasjonsforskningen skal oversette kunnskap fra grunnforskningen til noe som er nyttig for pasienten. Den skal altså sørge for at kunnskap om sykdomsmekanismer og metoder som grunnforskningen produserer blir utnyttet til å utvikle nye metoder for å forebygge, diagnostisere og behandle kreft.

10% av forskningsmidlene bevilges klinisk forskning.

Klinisk forskning

Kunnskap fra laboratoriet kan ikke umiddelbart tas i bruk i behandling, og gode ideer må testes for å undersøke hvilken effekt man kan forvente hos pasienter. Klinisk forskning involverer pasienter eller pasientmateriale, og har som mål å gjøre direkte forbedringer i diagnostikk, behandling og pleie av kreftpasienter. 

Klinisk forskning inkluderer også kliniske studier der man tester ny behandling på frivillige pasienter. Hensikten er å undersøke om nyutviklet behandling er bedre enn den som allerede er i bruk.

1% av forskningsmidlene bevilges helsetjenesteforskning.

Helsefaglig og samfunnsvitenskapelig forskning

Kreftforskning handler ikke bare om å finne nye behandlingsmetoder og medisiner. Den kan også dreie seg om å skaffe kunnskap om samfunnsmessige og sosiale forhold eller kunnskap om de helsetjenestene vi tilbyr kreftpasienter. 

Den helsefaglige og samfunnsvitenskapelige forskningen er opptatt av at kreftpasienters helse, levekår, omsorg, velferd og livskvalitet er best mulig.

6% av forskningsmidlene bevilges epidemiologisk forskning.

Epidemiologisk forskning

Dette er forskning som ser på utbredelse og forløp av sykdom, og som prøver å finne årsakssammenhenger. Epidemiologisk forskning leter etter faktorer som kan føre til kreft i den aktuelle befolkningen. Dette gjøres gjennom befolkningsundersøkelser.

Befolkningsundersøkelser lå for eksempel til grunn da vi allerede på 1950-tallet oppdaget at røyking fører til kreft. Forskningen viste at røykere hadde mye høyere forekomst av lungekreft enn ikke-røykere.

Forskning innen alternativ og komplementær medisin

Kreftforskning kan også være forskning på tilbud som ikke omfattes av skolemedisinen. Forskning på alternativ og komplementær helsehjelp kan få frem kunnskap om alternative metoder som kan virke utfyllende til den offisielle medisinen.

Her kan du se hvordan Kreftforeningens midler fordelte seg mellom de ulike forskningsdisiplinene.

Her kan du lese hvordan Kreftforeningen evaluerer søknader om midler til forskningsprosjekter.