Cellegift

Cellegift, cytostatika, kjemoterapi.

Cellegift, også kalt cytostatika eller kjemoterapi, er medisiner som brukes for å svekke og drepe kreftcellene. Det finnes mange forskjellige typer cellegift, men alle virker hemmende på celledelingen i kroppen.

Cellegiften fraktes med blodet ut til celler og vev. Når cellegiften kommer frem til kreftsvulsten, tas den opp i kreftcellene. Dette fører til at celledelingen hos kreftcellene stanses eller hemmes og kreftcellene dør.

Cellegiftbehandling er alltid foreskrevet av lege, men selve cellegiftkuren gis vanligvis av sykepleier. Det skjer både på poliklinikker og ved innleggelse på sykehus. Både pasient og pårørende bør få skriftlig og muntlig informasjon om cellegiftkuren.

Cellegift brukes for å

  • drepe kreftsvulsten
  • gjøre svulsten mindre før en eventuell operasjon
  • drepe kreftceller som finnes andre steder i kroppen etter operasjon eller strålebehandling
  • holde sykdommen i sjakk og hindre eller minske plager som svulsten(e) forårsaker

Cellegift kan gis

  • direkte inn i blodet (intravenøst), som er det vanligste
  • i form av tabletter og kapsler
  • ved at man setter en tynn plastslange med cellegift inn til der svulsten er

Slik virker cellegift

Alle cellegifter som brukes i behandling av kreft påvirker også våre normale celler. Normale celler tåler cellegiften bedre, fordi de har større evne til å reparere DNA-skader (skader på arvematerialet). Friske celler kommer seg derfor raskere mellom hver cellegiftdose.

Dosen cellegift som gis er beregnet ut fra balansen mellom det friske celler tåler og mengden som må til for å ramme kreftcellene. Ofte kombineres flere typer cellegift. Dette gjør behandlingen mer effektiv, fordi de ulike stoffene angriper kreftcellene på forskjellige måter.

Benmargen produserer røde og hvite blodlegemer, samt blodplater. Cellegiften kan føre til forbigående nedsatt produksjon, slik at antallet hvite blodlegemer reduseres. Dette kan medføre svekket infeksjonsforsvar (lavt antall hvite blodlegemer), tendens til neseblødning og hudblødninger (lavt antall blodplater), samt blodfattighet (lav blodprosent). 

Råd til deg som er under behandling

Det kan være rester av cellegift i kroppen din i cirka tre døgn etter avsluttet behandling. Mengden er så liten at den ikke utgjør noen risiko for familie og venner.

Man kan derfor stort sett leve og omgås hverandre som man pleier – både på sykehus og hjemme. Dette gjelder også for gravide og de som ammer. Men gravide og ammende skal ikke håndtere kroppsvæsker eller tekstiler fra den som får cellegift, før tre dager etter avsluttet kur.

Ha god hygiene

Rester av cellegift i kroppen utskilles i urin, avføring, oppkast, blod, og minimalt i svette, sæd og vaginale slimhinner. Selv om mengdene er så små at de ikke utgjør ingen risiko for familie og venner er det likevel lurt for den som får cellegift å være påpasselig med renslighet og hygiene. God hygiene er viktig både for en selv og omverdenen.

Gravide kvinner ikke skal skifte tilsølt sengetøy eller håndtere urin, avføring, oppkast eller liknende fra personer som er under behandling med cellegift i 72 timer etter avsluttet behandling med mindre annen beskjed er gitt av behandlende lege.

Råd for god hygiene

  • Ha god håndhygiene. Bruk rennende vann og såpe når du vasker hendene.
  • Ha god hygiene ved toalettbesøk. Tøm bekken/urinflaske i toalettet mellom hver gang du bruker det. Skyll ned to ganger ved toalettbesøk.
  • Unngå søl ved toalettbesøk. Det anbefales at menn setter seg ned.
  • Vask huden med såpe og vann dersom den blir tilsølt av kroppsvæsker.
  • Bruk papir til å tørke opp rester av urin, avføring eller oppkast, vask deretter med såpe og vann.
  • Klær som tilsøles av urin, avføring eller oppkast bør vaskes med en gang.
  • Papir eller annet som er tilsølt av kroppsvæsker bør legges i en plastpose og knytes godt igjen.

Seksualitet og samliv

Man kan være seksuelt aktiv i behandlingsperioden. Situasjonen, og av og til behandlingen i seg selv, kan gi forbigående potensproblemer eller nedsatt lyst. 

Rester av cellegift utskilles gjennom kroppsvæsker. Samleie etter cellegiftbehandling utgjør likevel liten risiko for partner, da mengden av medikamenter som går over i sæd og slimhinnene i skjeden er små. For å være på den sikre siden anbefales det å bruke kondom de første tre til fire dagene etter avsluttet behandling.

Mat og drikke

Drikk mye vann, helst to liter i døgnet. Det er viktig for å få skilt ut avfallsstoffer. Unngå alkohol. Cellegift og andre medisiner brytes ned i leveren. Det gjør også alkohol. Derfor kan belastningen på leveren bli ekstra stor hvis du drikker alkohol under behandling.

Sårhet i munnen og endret smakssans gjør at alkohol smaker annerledes, så det er vanlig å ikke ha lyst på alkohol. Hvis du lurer på noe rundt alkoholinntak, snakk med behandlende lege eller sykepleier.

Det er viktig å få i seg nok mat. Det er ofte lettere å få i seg kald mat enn varm mat, salt mat i stedet for søt mat og flytende mat fremfor fast mat. Her har vi samlet kostholdsråd for deg som har kreft.

Fysisk aktivitet 

Fysisk aktivitet gir helsegevinst – også under og etter cellegiftbehandling. Selv om hard fysisk trening ofte ikke er mulig eller anbefalt, er det viktig at man beveger seg litt hver dag. For mange kan flere korte turer om dagen fungere bedre enn én lang tur.

Andre forhold

Soling og solarium. Noen cellegifter gjør at huden kan reagere sterkere på solen og UV-stråling enn før. Spesielt er det viktig å være forsiktig med solen samme dag man får kuren og to dager etterpå. Snakk med helsepersonell om cellegiften du får.

Medisiner. Noen medisiner og helsekostprodukter kan påvirke effekten av cellegiften. Derfor skal du snakke med legen om hvilke medisiner du bruker.

Psykiske reaksjoner. Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kan være til hjelp.

Bivirkninger

Bivirkninger varierer fra person til person og avhenger av hva slags type cellegift man får. Dessverre kan man ikke på forhånd vite hvordan pasienten vil reagere på cellegift.

Cellegiftens effekt er den samme uansett om man får bivirkninger eller ikke. Bivirkningene skyldes at cellegift også påvirker kroppens normale celler.

Nedsatt immunforsvar

Etter de fleste cellegiftkurer vil immunforsvaret bli svekket i syv til tolv dager etter at kuren ble startet. Du kan være spesielt utsatt for å få luftveisinfeksjoner, diaré, oppkast og barnesykdommer.

Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, men ved feber over 38 grader skal lege kontaktes. Dette fordi feber som oppstår mellom kurene kan være tegn på en infeksjon.

Pasienter kan forsøke å leve et mest mulig normalt liv, men hvis mulig, unngå nærkontakt med mennesker man vet har en infeksjon, som for eksempel forkjølelse. Man bør også være ekstra påpasselig med hygiene i denne perioden.

En infeksjon kan føre til sepsis. Denne tilstanden kalles også blodforgiftning. Det er en tilstand hvor en infeksjon har medført en alvorlig betennelsestilstand i blodet og i flere av kroppens organer. Dette fører ofte til kraftige febertokter og frysninger, og allmenntilstanden blir relativt raskt betydelig redusert. Sepsis er altså ikke en forgiftning, men en alvorlig betennelsestilstand forårsaket av bakterier. Det er svært viktig og komme til sykehus og få behandling for denne tilstanden.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Cellegiftkurene kan gjøre at man blir svakere, har nedsatt følsomhet og lettere fryser.

Dette er på grunn av skader på små nerver og går som regel over. Hos noen kan det ta lang tid, og i enkelte tilfeller må man leve med disse bivirkningene/senskadene.

Les mer om nedsatt muskelkraft og bevegelighet

Mange cellegiftkurer kan gi bivirkninger som kvalme og brekninger. Ubehaget oppstår fra noen timer etter at kuren har startet og kan fortsette i timer eller dager etter avsluttet kur. For noen cellegiftkurer kommer kvalmen først etter noen dager. Kvalmestillende medisiner demper bivirkningene. Det er derfor viktig å ta de kvalmeforebyggende medikamentene legen har foreskrevet.

Noen typer cellegift kan gjøre at man blir tynnere i håret, mens andre gjør at man mister alt håret på hodet og kroppen. Mange opplever en ømhet i hodebunnen like før håret begynner å falle av. Det er

Pasienter har rett til økonomisk støtte til parykk eller hodeplagg. Enkelte cellegifter fører også til at man mister håret på resten av kroppen. Håret vokser ut igjen etter avsluttet behandling.

Ved noen sykehus brukes det såkalte kjølehette for å motvirke håravfall ved cellegiftbehandling. Det er ikke alle som kan bruke kjølehette, men pasienten kan snakke med lege eller sykepleier om dette er et aktuelt tilbud.

Noen får en irritasjon av huden. Smøring med uparfymert fuktighetskrem kan redusere irritasjonen. Apotekene har mange produkter som kan være lindrende på dette.

Cellegiftkuren kan gjøre at man lettere blør, for eksempel fra slimhinner i nese og munn. Dette kan skyldes at blodplatene, som gjør at blodet stivner, synker i antall etter en cellegiftkur (trombocytopeni). Noen opplever at slimhinnene og tannkjøttet blir sårt og er lettblødende uten at blodplatene er lave.

Cellegiftbehandling over lang tid kan også gjøre at man blir slapp, svimmel og blek. Dette fordi cellegiftbehandling kan gjøre at produksjonen av røde blodlegemer nedsettes, slik at blodprosenten blir lav (anemi). Noen ganger kan man få blodoverføring ved for lave verdier.

Cellegift påvirker slimhinnene i munnen og man kan oppleve sårhet i munn og svelg som kan gjøre det vanskelig å spise. Maten smaker også annerledes.

Les mer om munn/tannproblemer og nedsatt smaksfunksjon

Spyttproduksjonen går ned og gjør at man blir tørr i munnen. Man får også lettere hull i tennene. Man bør være ekstra påpasselig tannstell under behandling. Apotekene har mange produkter som kan være med å øke spyttsekresjonen, som vil lette plagene noe. Pasienter kan få økonomisk støtte til tannlege ved plager som følge av kreftbehandlingen.

Cellegift som for eksempel Cisplatin og Carboplatin kan gi dårligere hørsel og/eller øresus (tinnitus). Cellegift påvirker friske celler i det indre øret. Først etter ett eller to år vet man om det er blitt en varig skade.

Mange kreftpasienter opplever dette diffuse syndromet under og etter behandling med cellegift. Symptomene er blant annet nedsatt hukommelse, nedsatt oppmerksomhet, læringsvansker, hukommelsestap og problemer med å finne ord og uttrykke seg tydelig. Dette kalles kognitiv svikt og kan vare en stund etter avsluttet behandling. Årsaken til kjemohjerne er ennå ikke klarlagt. Pasienter som merker disse symptomene bør ta det opp med lege.

Les mer om kognitive utfordringer

Noen av cellegiftene som brukes for eksempel mot brystkreft kan skade hjertemuskelen og føre til kortvarig eller permanent reduksjon av hjertefunksjonen. Det er først og fremste en cellegiftgruppe som kalles antracykliner. Les om risiko for hjerte- og karsykdommer etter kreftbehandling, samt hvilke symptomer du bør kjenne til.

Man kan føle seg trett under behandlingen, med økt behov for å hvile. Opplevelsen av tretthet er mest uttalt den første uken etter kur. Som regel vil denne trettheten bli mer merkbar etter hvert som en får flere kurer.
Det er viktig å finne en balanse mellom aktivitet og hvile. Man bør gi seg selv lov til å hvile mer enn man gjør til vanlig. Undersøkelser viser imidlertid at det er gunstig å være i noe fysisk aktivitet. Noen opplever endret hukommelse og evne til å konsentrere seg. Hos de aller fleste retter dette seg etter endt behandling.

Under behandling kan kvinner få uregelmessig eller utelatt menstruasjon, tørre og såre slimhinner i skjeden, og reduksjon av antall umodne eggceller.

Produksjonen av sædceller hos menn påvirkes, og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Hvis du skal gjennom en cellegiftkur kan det være aktuelt å lagre sæd til eventuell senere behandling med assistert befruktning. 

Les mer om lagring av sæd på kreftlex.no

Etter behandlingen

Graviditet

De fleste blir gravide på «naturlig» måte etter avsluttet cellegiftbehandling.

Har man fått behandling i ung alder, bør man planlegge å få barn tidlig. Allerede i 30-års alder kan noen oppleve problemer med å få barn, selv om de fortsatt har regelmessig menstruasjon. Det er viktig å snakke med legen om behandlingen kan redusere muligheten din til å få barn. For noen er det aktuelt å fryse ned befruktet egg, ubefruktede egg eller eggstokkvev.

Graviditet anbefales ikke det første året etter cellegiftbehandling, da cellegift kan gi fosterskade på grunn av dårlig sæd- og eggcellekvalitet hos mann og kvinne. Da cellegift kan gi fosterskade, særlig de første ukene av svangerskapet, er det spesielt viktig å bruke kondom ved samleie. Gravide bør snakke med kreftlege om hvilke forhåndsregler som bør tas dersom partneren nylig har avsluttet en cellegiftbehandling.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.

Var dette nyttig?