Hva er kreftforskning?

Forskere fra alle verdenshjørner samarbeider om å legge bit for bit i et massivt puslespill.

Det finnes ikke én kreftgåte som kan løses over natten for å gjøre ende på all kreftsykdom. Kreftforskning er nøyaktig og tidkrevende arbeid, og det er mange biter som skal legges i et stort puslespill.

Men hvordan finner man fram til alle de bitene som til sammen utgjør puslespillet?

Takket være forskningen har kreftsykdom de siste hundre årene gått fra å være ensbetydende med en sikker død, til å være kurerbar i to av tre tilfeller.

Bit for bit i puslespillet

Kreft er en mye mer kompleks sykdom enn man kunne forutsi for noen tiår siden. Fremskrittene er derfor kommet som følge av mange mindre oppdagelser som må sees i sammenheng, heller enn én revolusjonær enkeltoppdagelse.

Smarttelefonen kom heller ikke ut av intet. Det gikk bortimot 150 år fra Bell stod og ropte i luren til den smarttelefonen du surfer med på bussen ble lansert.

Tilsvarende er det med kreftforskningen. På tross av at det ikke finnes noen annen sykdomsgruppe det er forsket mer på i verden, er vi enda ikke i mål.

I 1900 kunne man identifisere en kreftsvulst, men hadde ingen andre behandlingsmuligheter enn å skjære den bort.

Så oppdaget man stråling og cellegift og behandlingsmulighetene ble litt større.

Etter hvert har man fått metoder som har gjort det mulig å gjøre store oppdagelser i laboratoriet. Først oppdaget vi DNA-strukturen. Så genene. Deretter ble det mulig å finne ut hva de enkelte genene gjør. Nå kan vi utvikle medisin som er tilpasset genene.

Alt dette gjør at diagnose, behandling og rehabilitering sakte, men sikkert blir bedre. Forskere fra alle verdenshjørner samarbeider om å legge bit for bit i et massivt puslespill.

Overlevelsen øker – forskning nytter

Tidlig på 1900-tallet døde omtrent alle kreftpasienter. Bare noen få, der hele svulsten kunne opereres vekk, overlevde. Når stråling ble tatt i bruk overlevde noen flere. I løpet av 1950-tallet tok vi i bruk cellegift og deretter kombinasjoner av cellegifter. Etter hvert fikk vi også utviklet mange forskjellige cellegifter med ulik virkning. Det gjorde at overlevelsen steg, og utpå 1970-tallet overlevde mer enn én av tre pasienter.

Etter hvert fikk vi bedre metoder for å stille diagnose, og vi fikk bedre operasjonsteknikker. Når vi nå også kan begynne å tilby medisin basert på pasientens gener, er behandlingsmulighetene etter hvert blitt ganske avanserte. I dag overlever tre av fire pasienter med kreft.

Men én av fire kreftpasienter dør fortsatt av sin sykdom, og puslespillet er langt fra ferdig.

Ulike forskningsaktiviteter

Kreftforskning kan foregå på mange plan og ved hjelp av mange metoder, og dreier seg ikke bare om forskning med ultramoderne laboratorieutstyr. Kunnskap av ulik art må til for at færre skal få kreft, og for at flere med kreft skal bli friske.

  • Underbyggende forskning
    Forskning som kan underbygge videre helseforskning på sykdomsforståelse, forebygging, diagnose, behandling og helsetjenester.
  • Årsaksforhold
    Forskning for å forstå årsak, risiko og utvikling av sykdom og dårlig helse.
  • Forebygging
    Forskning på primærforebygging av sykdom og fremme av god helse.
  • Påvisning og diagnose
    Utvikling av diagnostiske, prognostiske og prediktive markører og teknologier.
  • Utvikling av behandling
    Utvikling av behandling og terapeutiske intervensjoner i prekliniske settinger.
  • Evaluering av behandling
    Testing og evaluering av behandling og terapeutiske intervensjoner i kliniske settinger.
  • Håndtering av sykdommer og tilstander
    Forskning på pasientbehov på individnivå og håndtering av sykdommer og tilstander.
  • Helse- og sosialtjenesteforskning
    Forskning på helse- og sosialtjenester, helsepolicy og forskningsmetodologi.

Var dette nyttig?