Innsatsområder

Hver dag dør i snitt 18 mennesker av tobakksrelaterte sykdommer i Norge. Tobakksbruk er en direkte årsak til kreft. Mange ønsker å slutte. Vi vil ta en særskilt rolle for at Norge blir røykfritt i 2025, for å følge opp tobakkskonvensjonen og for å redusere tobakksnæringens innflytelse.

Den medisinsk-tekniske utviklingen og nye screeningmuligheter bidrar til at kreft, samt forstadier til kreft, kan oppdages tidligere. Kreftforeningen fortsetter innsatsen for tidlig oppdagelse samtidig som vi tar et ansvar for å unngå overbehandling.

Den medisinsk-tekniske utviklingen går fort og skaper nye muligheter for behandling. Innføring av persontilpasset medisin går for sakte, og infrastrukturen er ikke på plass.

Avanserte metoder for genredigering (CRISPR) og nye genterapier, utfordrer helsevesenets ressurser og organisering. Innføring av nye behandlingsformer skaper debatter om prioriteringer, helsedata, finansiering, organisering og etikk.

Samtidig er det viktig å gjøre behandlingen som finnes tilgjengelig og for eksempel sikre god legemiddeltilgang. Vi skal ta rollen som ansvarlig, konstruktiv og utålmodig aktør for at ny og lovende behandling raskere skal bli tilgjengelig for alle som vil ha nytte av den.

Kliniske studier må bli en del av behandlingstilbudet; det gir pasienter mulighet for aktuell behandling de ellers ikke ville hatt tid til å vente på. Pasienter må få lik mulighet til å bli vurdert for deltakelse i kliniske studier. Vi skal jobbe for å øke antallet kliniske studier, inkludert internasjonale samarbeid.

Overlevelsen øker for kreft samlet sett, men for noen kreftformer er det fortsatt dårlig prognose, for eksempel gjelder dette lungekreft, kreft i bukspyttkjertelen og glioblastom (hjernesvulst). Vi intensiverer innsatsen for mer kunnskap og økt oppmerksomhet om kreftformer som i dag har lav overlevelse.

En del pasienter opplever usikkerhet og utydelige ansvarsforhold, spesielt i overgangene mellom sykehus og kommuner. Det kan skje fatale feil når informasjon og ansvar ikke overføres. Vi jobber for tydeligere ansvarsplassering, bedre infrastruktur og sammenheng i journalsystemer, digitalisering, velferdsteknologi og for at kreftrammede får tilgang til kreftkoordinator. På den måten bidra til en god og forutsigbar kreftbehandling, herunder overføring fra sykehus til kommune eller mellom ulike behandlere.

Kommunene får gradvis større ansvar for oppfølging i store deler av pasientforløpet; kommunen må håndtere pasienter som er sykere enn tidligere, og flere er hjemme under og etter behandling. Mange pasienter og pårørende har et stort behov for bistand av ulike tjenester (fastlege, rehabilitering, hjemmetjenester, NAV, sykehjem, kreftkoordinator).

Kreftforeningen vil jobbe for at kommunens tjenester rustes opp for at flere eldre, kreftsyke og pasienter som har flere andre sykdommer i tillegg til kreft skal få gode tjenester.

Flere mennesker lever med kreft, eller med senskader etter kreft. I strategiperioden skal vi jobbe for at flere kan delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv – det er viktig for den enkelte, men også for samfunnet. Kommunene, NAV og helsevesenet må i større grad bidra til at flere får tilgang til et fullverdig liv etter kreftsykdom.

Bedre medisinsk behandling gir lengre palliativ fase. Overbehandling i denne sammenhengen må unngås. Vi arbeider for styrking av palliativ kompetanse, kapasitet og medisinsk-teknisk utvikling for å gi pasienter mer kvalitetstid hjemme.