Over halvparten av disse har ikke tatt livmorhalsprøve på ti år eller mer.
– Sterkt urovekkende, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
1. september starter en av årets viktigste kampanjer for kvinnehelse, nemlig #sjekkdeg. På verdensbasis er livmorhalskreft den fjerde største kreftformen som rammer kvinner. Takket være HPV-vaksinen og det norske Livmorhalsprogrammet, kan sykdommen forebygges og på sikt nærmest utryddes her i landet.
Nå viser nye tall fra Kreftregisteret at over 200 000 kvinner i Norge ikke har tatt livmorhalsprøve på ti år eller mer. Grovt estimert var det 55 000 færre enn forventet som tok livmorhalsprøve i fjor. Basert på tidligere statistikk er et sannsynlig anslag at 1100 av disse 55 000 kvinnene har alvorlige celleforandringer og om lag 55 kan ha kreft.
– Det er svært sjelden vi kan forebygge kreft så målrettet som ved livmorhalskreft. Tar du HPV-vaksine og følger Livmorhalsprogrammet hele veien fra du er 25 til 69, kan du i praksis unngå å bli alvorlig syk av livmorhalskreft, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
– Dette er en kreftform som utvikles langsomt. Går du til legen hver gang du får påminnelse fra Kreftregisteret, vil sykdommen oppdages så tidlig at du har gode prognoser. Derfor er det sterkt urovekkende at så mange kvinner sjelden eller aldri tar livmorhalsprøve.
Før pandemien lå deltakelsen i Livmorhalsprogrammet på over 70 prosent, og den var økende. Kreftregisteret har som minimumsmål at dekningsgraden skal opp til 80 prosent, etter anbefaling fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
Under pandemien har imidlertid deltakelsen falt til under 70 prosent. Nedgangen er tydeligst blant kvinner over 40 år.
Dette betyr at 30 prosent av Norges kvinnelige befolkning ikke deltar i Livmorhalsprogrammet som anbefalt. Ifølge Kreftregisteret er det snakk om 400 000 kvinner.
Vi er fremfor alt bekymret for de som ikke har sjekket seg på mange år, fordi vi vet at tidlig oppdagelse redder liv.
Ameli Tropé, leder av Livmorhalsprogrammet i Kreftregisteret.
Ønsker hjemmetest
– Vi er veldig bekymret. Nedgangen er svært alvorlig fordi vi fra før har et lavt oppmøte i Norge. #sjekkdeg-kampanjen har vært viktig for at vi de siste årene har klart å øke deltakelsen, helt til landet stengte ned i fjor. Det er veldig trist å rykke mange hakk tilbake nå, sier leder av Livmorhalsprogrammet i Kreftregisteret Ameli Tropé.
– Vi er fremfor alt bekymret for de som ikke har sjekket seg på mange år, fordi vi vet at tidlig oppdagelse redder liv. Vi har nylig avdekket at ni av ti kvinner som dør av livmorhalskreft ikke har fulgt Livmorhalsprogrammet som anbefalt.
Kvinnene som ikke tar livmorhalsprøve hos legen, må nås på andre måter. Livmorhalsprogrammet og Kreftforeningen forventer at myndighetene snarest finner midler til at hjemmetest kan bli en del av Livmorhalsprogrammet, fordi det er en kostnadseffektiv måte å øke deltakelsen.
– En ny studie utført av Kreftregisteret, som Kreftforeningen har vært med å finansiere, viser at tilbud om hjemmetest for HPV-virus til de som ellers ikke sjekker seg, avdekker et betydelig antall forstadier til kreft og kreft som ikke ville blitt oppdaget ved ordinær påminnelse om å ta screeningprøve hos lege, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
Fakta om #sjekkdeg og Livmorhalsprogrammet
- • #sjekkdeg er en kampanje som Kreftforeningen administrerer, og som arrangeres i samarbeid med Kreftregisteret, Norske Kvinners Sanitetsforening, Gynkreftforeningen og Norsk forening for allmennmedisin.
- Mellom 70 og 90 kvinner dør av livmorhalskreft i Norge hvert år.
- Livmorhalsprogrammet redder liv: 9 av 10 som dør av livmorhalskreft har latt være å sjekke seg eller har sjekket seg for sjelden.
- Livmorhalsprogrammet holder også forekomsten nede: Over 300 kvinner får livmorhalskreft årlig. Uten påminnelsesbrevet fra Livmorhalsprogrammet ville tallet vært minst 1000 tilfeller per år.
- Livmorhalsprogrammet sender kvinner mellom 25 og 69 år påminnelse når det er på tide å bestille time til prøven. Programmet fungerer bare hvis kvinner faktisk benytter seg av det. Og det bør de gjøre i hele perioden, til og med det året de er 69 år.
Kilde: Kreftregisteret og Kreftforeningen.
