#sjekkdeg

Fire personer smiler og holder et skilt med hashtaggen «#SJEKKDEG» foran en steinmur.

#sjekkdeg – og reduser risikoen for livmorhalskreft

Budskapet vårt er enkelt: Ta livmorhalsprøve når du får påminnelse! Da kan eventuelle celleforandringer oppdages, og risikoen for å få livmorhalskreft reduseres. 

Er det vanskelig for deg å ta livmorhalsprøve?

Hvis du av en eller annen årsak synes det er vanskelig å oppsøke lege for å teste deg, så finnes det flere alternativer å vite om:

  • Du kan be om å få en kvinnelig lege, om det er bedre for deg.
  • Du kan få en såkalt HPV-hjemmetest. Det er en test du kan ta selv, enten på legekontoret eller hjemme. Dersom du ikke har tatt livmorhalsprøve på minst 10 år, vil du få brev fra Livmorhalsprogrammet om at du kan få HPV hjemmetest hos fastlegen.
  • Snakk med legen din, så finner dere en løsning for deg!

HPV og vaksine

Viruset HPV er årsaken til 99 % all livmorhalskreft, og flere andre kreftformer. HPV-vaksinen kan beskytte deg mot viruset. Både barn, kvinner og menn kan ta vaksinen.

Vanlige spørsmål

Må jeg ta prøven selv om jeg har tatt HPV-vaksinen? Kan jeg få livmorhalskreft om jeg ikke har hatt sex? Vi svarer på dette og mye mer.

Om Livmorhalsprogrammet

Livmorhalsprogrammet er et nasjonalt screeningprogram som driftes av Kreftregisteret, som tilbys kvinner mellom 25 og 69 år.

1. Du får et brev i posten

Kvinner mellom 25 og 69 år får brev fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram når det er på tide å ta livmorhalsprøve.

2. Du bestiller time hos legen din

Kontakt legen og bestill time. Du betaler en egenandel. I spesielle tilfeller kan man bli henvist til gynekolog.

3. Legen tar en prøve fra livmorhalsen

Prøven tas med en liten børste som samler opp celler fra livmorhalsen. Prøven undersøkes for HPV. Du får tilpasset oppfølging basert på resultatet.

Illustrasjon av livmorhals

Har du symptomer på at noe er galt i underlivet? Da skal du ikke vente med å oppsøke lege. Det gjelder for eksempel dersom du har:

  • Vedvarende smerter i underlivet og/eller korsryggen
  • Uregelmessige blødninger
  • Blodig/illeluktende utflod
  • Blødninger etter samleie

Dette gjelder uansett alder, når du eventuelt tok prøven sist eller hva prøvesvaret ditt var ved siste prøve.

Illustrasjonsbilde knallrosa lyspæreikon

190 000

kvinner har ikke sjekket seg på 10 år eller mer

To rosa hender som holder et hjerteikon på en grønn bakgrunn.

80 000

kvinner har aldri sjekket seg

Fakta om livmorhalskreft

  • I 2023 fikk 325 kvinner livmorhalskreft.
  • Dette er en sykdom som oftest rammer unge kvinner. I 2023 var det 20 kvinner under 30 år og 76 mellom 30 og 40 år som fikk denne diagnosen.
  • I aldersgruppen 25-49 år er livmorhalskreft den 3. vanligste kreftformen, etter brystkreft og føflekkreft (melanom).
  • 99 % av tilfellene av livmorhalskreft skyldes langvarig infeksjon med viruset HPV.
  • Det viktigste man kan gjøre for å minske risikoen er å sjekke seg ved følge Livmorhalsprogrammet og ta livmorhalsprøve, og å ta vaksine mot HPV.
  • Det anslås at det er 190 000 kvinner som ikke har sjekket seg på 10 år eller mer. Rundt 80 000 kvinner har aldri sjekket seg.

Last ned materiell

Plakat om å ta livmorhalsprøve (PDF)

Plakat om å ta livmorhalsprøve (PDF)

Informasjon om #sjekkdeg på norsk. Last ned plakaten og heng den opp på jobben, på venteværelser, legekontor og lignende.

Plakat på flere språk om å ta livmorhalsprøve (PDF)

Plakat på flere språk om å ta livmorhalsprøve (PDF)

Informasjon om #sjekkdeg på engelsk, polsk, spansk, somalisk, tamil, urdu, arabisk.

Bilde av Thea Steen

Slik startet #sjekkdeg- kampanjen

Da Thea Steen fikk livmorhalskreft, ville hun gjøre noe for at flere kvinner skulle sjekke seg. Sammen med Det Nye, Kreftregisteret og Kreftforeningen startet hun #sjekkdeg-kampanjen i 2015.

Internasjonalt markeres livmorhalskreft i januar. Fra 2023 vil også #sjekkdeg-kampanjen gjøre det.

Kvinne uten hår på hodet holder en kaffekopp og smiler. Foto.

Vil du bidra til nye fremskritt?

Ved å støtte Kreftforeningen gir du livsviktig støtte til kreftforskning, gode omsorgstilbud og en sterkere stemme til kreftsaken.

Var dette nyttig?