– Jeg har trodd og håpet at aspirin vil hjelpe tarmkreftpasienter med spredning. Jeg tok feil. Men det er ikke noe nederlag, sier Sheraz Yaqub.

Mediene – og vi i Kreftforeningen – forteller gjerne og entusiastisk om banebrytende forskning som gir kreftpasienter tilgang på ny og bedre behandling. Men parallelt, og under radaren, foregår det en rekke grundige studier som ender med at lovende hypoteser avkreftes.
– Det kalles negative funn, de utløser ikke akkurat glede hos noen, og de får sjelden mye oppmerksomhet. Men også forskning som viser hva som ikke virker for pasientene, kan være veldig nyttig, sier Sheraz Yaqub.
Han er kirurg, overlege og forsker ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo , og han vet hva han snakker om etter nylig å ha avsluttet en ti år lang studie på bruk av den reseptfrie medisinen aspirin hos pasienter som har tarmkreft med spredning.
– Acetaylsalisylsyre, virkestoffet i aspirin, dispril og globoid, har vært i klinisk bruk siden 1899. Allerede for 20 år siden viste vi at aspirin er nyttig for pasienter som har tarmkreft uten spredning. Hypotesen vår var at aspirin også vil redusere tilbakefall og øke totaloverlevelsen hos dem som er operert for spredning til leveren, forteller han.
30 millioner kroner i prosjektstøtte
Hvis det stemte ville det ha stor betydning. Tarmkreft er en av de vanligste kreftformene, og Norge ligger på verdenstoppen i forekomst: Bortimot 5000 rammes hvert år. Om lag 30 prosent av pasientene får spredning til leveren. Etter operasjon får opp mot 60 prosent tilbakefall.
Så med rundt 30 millioner kroner i støtte fra Kreftforeningen, Forskningsrådet, Klinbeforsk og Oslo universitetssykehus stablet Yaqub og kolleger etter hvert en stor studie på beina og ga den navnet ASAC. 466 pasienter fra Norge, Danmark og Sverige ble inkludert.
Studien fulgte selve gullstandarden for forskning: Den var randomisert – loddtrekning avgjorde hvem som fikk aspirin og hvem som fikk narrepiller. Og den var dobbelt blind – verken forskerne eller pasientene visste hvem som fikk hva.

Nylig var det tid for å ta bindet fra øynene og se hva resultatene viste. Sitrende av spenning stirret Sheraz sammen med sine nærmeste kolleger på tallene som dukket opp på dataskjermen.
Og konkluderte med at de var nedslående. Aspirin hadde ikke hatt noen effekt på pasientene. Om noe, tydet tallene på at pillen snarere kan være litt skadelig for denne gruppen.
Aspirin i vinden
– Statistikeren i forskningsgruppen vår var veldig fornøyd. «Vi kan sette to streker under svaret», sa han. Vi andre skulle veldig gjerne fått et annet resultat; vi forsker jo for å gjøre pasientene friskere. Samtidig er det viktig å dokumentere at aspirin, som for tiden hausses veldig opp, ikke har noen nytte for denne gruppen.
For aspirin er i vinden. Internasjonalt foregår det nå sju større forskningsprosjekter som ser på nytten hos forskjellige grupper av kreftpasienter. Tidligere i år viste blant annet en stor skandinavisk studie, kalt ALASCCA, at aspirin halverte tilbakefall hos tarmkreftpasienter uten spredning, men med en spesiell mutasjon i en signalvei.
– Jeg tror denne hypen er grunnen til at jeg tidlig i juni fikk presentere studien vår muntlig på verdens største kreftkongress, ASCO, i Chicago. Jeg synes det var tøft av arrangørene, de viste at de ikke bare vil ha frem de positive resultatene, og vi hadde jo et viktig budskap, sier Yaqub.

Nå skal han grave dypere i tallene.
– Vi skal se på de studiedeltagerne våre som deler mutasjon med ALASCCA-pasientene. Det er langt fra umulig at akkurat de også vil ha nytte av aspirin. Foreløpig er altså konklusjonen at medisinen ikke kan anbefales til personer som har tarmkreft med spredning til leveren, men arbeidet med å finne ut nøyaktig hvem som bør få aspirin, fortsetter, slår han fast.
