Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Tarmkreft

Cancer Coli

Vibeke Jensen Simonsen

Spesialsykepleier

Oppdatert 03.04.2017

Symptomer

  • endring i avføringsmønster
  • slim i avføringen
  • følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring
  • luft i tarmen, følelse av å være oppblåst
  • magesmerter
  • blod i avføringen
  • vekttap
  • blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre)

Når en svulst stenger passasjen slik at det blir en forstoppelse og kun det tynne av avføringen kommer forbi svulsten, kan avføringsmønsteret veksle mellom diaré og forstoppelse.

Slim i avføringen, samtidig med diaré og forstoppelse, er plager mange går med i lang tid før diagnosen stilles.

Magesmerter og følelse av å være oppblåst kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft får problemer med å passere. Cirka 20% av all kreft i tykktarm/endetarm starter med akutte smerter og tarmslyng.

Blod i avføringen kan vise seg som synlig rødt blod hvis svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten er i øvre del av tarmen. Har du blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør du få sjekket dette hos legen din, selv om det bare er små mengder.

Området svulsten befinner seg i kan være ømt og selve svulsten kan noen ganger kjennes.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Årsaker og forebygging

De fleste tilfellene av kreft i tykktarm og endetarm oppstår uten at det er noen kjent årsak til det.

Faktorer som kan øke risikoen:

  • lite fysisk aktivitet og overvekt
  • høyt inntak av fet, stekt og røkt mat, rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter
  • høyt forbruk av alkohol
  • tobakksrøyking
  • høy alder
  • polypper og adenomer (godartede små svulster) som er oppsamlet på et sted i tarmen, og som ikke blir behandlet
  • betennelsessykdommer som ulcerøs kolitt og crohns sykdom
  • tidligere strålebehandling mot bekken
  • tidligere tarmkreft

Faktorer som beskytter mot tarmkreft er:

  • fiberrikt kosthold med mye grove kornprodukter, grønnsaker og frukt
  • regelmessig fysisk aktivitet, minimum 30 minutter hver dag
  • lavt alkoholforbruk
  • unngå overvekt

Det pågår for tiden et pilotprosjekt for tarmkreftscreening.

Arv og genetikk

En tilstand med et høyt antall polypper (familiær adenomatøs polypose) som kan debuterer i ung alder. Tilstanden er arvelig og gir en økt risiko for tarmkreft. Dette er den vanligste og mest kjente formen for arvelig kreft. Det er trolig få tilfeller der arv er eneste årsak til tarmkreft.

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft.

Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om tarmkreft er disse undersøkelsene vanlige:

  • Endetarmen blir undersøkt ved at legen kjenner i tarmen med fingeren. 
  • Tumormarkører er blodprøver som kan være med på å styrke eller svekke mistanken om tarmkreft. Ved slapphet, blodmangel og uklare symptomer fra magen testes du for blod i avføringen.
  • Rectoscopi og koloskopi brukes til å undersøke og eventuelt ta vevsprøver (biopsi) fra endetarm og tykktarm. 
  • CT, MR, ultralyd og vanlig røntgen for å finne ut hvor stor svulsten er, nøyaktig beliggenhet og om den har spredd seg til andre organer.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme  det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for tykk- og endetarsmkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Behandling

Behandlingsvalg avhenger av svulstens beliggenhet og størrelse, om den har spredd seg, pasientens alder og allmenntilstand, samt eventuelle tilleggssykdommer.

Operasjon

Ved operasjon av kreft i endetarmen fjernes hele eller store deler av tarmen. I tillegg fjernes fettvevet rundt lymfeknutene. For å gi tarmen ro til å leges etter operasjonen legges ofte en midlertidig stomi. Stomi er en kunstig tarmåpning som legges på magen. Avføringen tømmer seg i en pose.

Siden det ikke er noen lukkemuskel i stomien kan du ikke selv kontrollere når tømmingen av avføringen skal foregå. Likevel kan avføringen reguleres godt ved å tilpasse kostholdet. Når tarmen er bedre kan stomien legges tilbake.

Dersom svulsten ligger i det nederste område av endetarmen, slik at lukkemuskelen må fjernes, må stomien bli permanent.

Ved operasjon av kreft i tykktarm fjernes svulsten og et stykke av tarmen på hver side, samt omkringliggende lymfeknuter. Stort sett er det mulig å skjøte sammen tarmen igjen slik at stomi unngås.

Tilleggsbehandling med strålebehandling og/eller cellegift kalles adjuvant behandling. Dersom svulsten ikke kan opereres gis som regel strålebehandling sammen med cellegift.

Cellegift

Cellegift er en medisinsk behandling og kan gis både som intravenøs væske og i tablettform. Cellegift gis som regel etter operasjon.

Standard behandling ved kreft i tykktarm eller endetarm som er operert, er cellegift gitt regelmessig gjennom ett år. Dette tilbys først og fremst de under 75 år. Pasienter over 75 år som har en god allmenntilstand får også dette tilbudet så lenge det er medisinsk forsvarlig. Det har i de senere år kommet flere nye og effektive cellegifttyper på markedet som bedrer livskvaliteten og virker helbredende eller livsforlengende.

Cellegift brukes også dersom tarmkreften har spredt seg til andre deler av kroppen (fjernmetastaser). Begrenset spredning kan behandles med målrettede legemidler.

Strålebehandling

Strålebehandling brukes i tillegg til operasjon hovedsakelig for å gjøre deg helt frisk. Av og til brukes strålebehandling for å redusere svulstens størrelse før operasjon. I tilfeller der svulsten ikke lar seg fjerne brukes strålebehandling i stedet for operasjon. Dette gjelder helst ved endetarmskreft hvor stråling mot tykktarm ofte medfører store stråleskader.

Strålebehandling brukes også hvis kreften har spredt seg til andre deler av kroppen, for eksempel skjelettet.

Etter behandling

Stråle- og cellegiftbehandling kan gi en del plager. I de fleste tilfellene er de forbigående. Plagene opptrer som regel i løpet av de første seks ukene etter behandlingen og forsvinner i løpet av 2-6 måneder. Hos andre kan plagene utvikle seg gradvis gjennom måneder og år. 

Strålebehandling mot tarm og urinveier kan på sikt føre til flere ulike plager som for eksempel diaré, forstoppelse, blødninger, sterk trang til avføring, tarmslyng, betennelsestilstander og smerter.

Behandlingsmulighetene er medisiner, operasjon og/eller ernæringstilskudd. Hyperbar oksygenbehandling (HBO) også kalt "trykktankbehandling", har også vist gode resultater ved stråleskadet tarm.

Etter strålebehandling skal den delen av huden som er bestrålt ikke utsettes for sol det første året. Deretter bør huden i dette området ikke bli solbrent. Beskyttelse med klær og bruk av solkrem med minimum faktor 15 anbefales.

Stråling på bekkenfeltet fører stort sett til sterilitet hos begge kjønn. Yngre kvinner kommer i tillegg i for tidlig overgangsalder. Strålebehandling i forbindelse med tarmkreft kan også indirekte føre til benskjørhet dersom eggstokkene er innenfor strålefeltet. Man prøver imidlertid å skjerme eggstokker og testikler så langt det lar seg gjøre.

Cellegiftbehandling ved tarmkreft kan gi varige bivirkninger. Bivirkningene varierer avhengig av total dose på cellegiften, type cellegift som er gitt og eventuelt tilleggsbehandling. 

Polynevropati er en tilstand preget av prikkinger, nummenhet og kuldefølelse i fingertupper og føtter, samt "putefølelse" under føttene. Polynevropati som oppstår etter kreftbehandling vil oftest forsvinne, men tilstanden kan vare opp til et par år.

Seneffekter

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue  (unormal tretthet) og andre seneffekter

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Oppfølging etter behandling

Når du er ferdigbehandlet vil du få tilbud om regelmessige kontroller. Kontrollene foregår delvis ved ditt lokalsykehus og delvis der du har fått behandling.

Kontrollene skjer vanligvis hver tredje måned i to år. Deretter hver sjette måned frem til det er gått fem år siden du ble operert.

Vær oppmerksom på symptomer som blod i avføringen, endrede avføringsvaner, smerter og vekttap i tiden etter behandling. Dette trenger ikke å være tegn på at sykdommen er tilbake, men det bør undersøkes av lege.

Helsedirektoratet har nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av tykk- og endetarmskreft.

Utbredelse og overlevelse

Tarmkreft er den vanligste kreftformen i Norge, og har hatt en rask økning de siste 50 årene. Økningen er større i Norge enn det som er observert i de andre nordiske landene. Vi kjenner ikke årsaken til dette. 

I 2015 fikk 4431 tarmkreft, av disse var 2240 menn og 2191 kvinner. 

Ved tykktarmskreft er fem-års overlevelse hos kvinner 68,0% og hos menn 67,9%
Ved endetarmskreft er fem-års overlevelse hos kvinner 67,7% og hos menn 68,2% 
Ved tynntarmskreft er fem-års overlevelse hos kvinner 58,5% og hos menn 64,4%

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.