Symptomer

  • Endret avføringsmønster
  • Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring
  • Luft i tarmen, følelse av å være oppblåst
  • Magesmerter
  • Blod/slim i avføringen
  • Vekttap
  • Blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre)

De to siste symptomene kan være tegn på at sykdommen er kommet langt.
Symptomene på tarmkreft varierer etter hvor svulsten ligger.

Endret avføringsmønster som vekslende treg/løs avføring er vanlig ved kreft i tykktarmen. Ved endetarmskreft er løs avføring og sterk avføringstrang et symptom når svulsten har nådd en viss størrelse.

Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring forårsakes av at svulsten tar plass og kan føles som om at det fremdeles er avføring igjen i tarmen.

Luft i tarmen, følelse av å være oppblåst kan forårsakes av at tarmen holder på å gå tett.

Magesmerter kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft får problemer med å passere. Cirka 20 prosent av all kreft i tykktarm/endetarm starter med akutte smerter og tarmslyng (ileus).

Blod i avføringen kan vise seg som synlig rødt blod hvis svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten er i øvre del av tarmen. Har du blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør du få sjekket dette hos legen din, selv om det bare er små mengder. Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Vekttap kommer av at matlysten ofte blir dårlig på grunn av problemene som er beskrevet over.

Blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre) kommer av at svulsten ofte har blødd inn i tarmen over tid.

Området svulsten befinner seg i kan være ømt og selve svulsten kan noen ganger kjennes.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

 

Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, spesialsykepleiere og jurister som gir råd og støtte. Ring21 49 49 21 Mandag til fredag: 09.00–15.45 Send epostEpost Svar innen 72 timer ChatChat Mandag til fredag: 09.00–15.45

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen minskes

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Polypper og adenomer (godartede små svulster) i tarmen, og som ikke blir behandlet
  • Betennelsessykdommer som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom
  • Tidligere strålebehandling mot bekken
  • Tidligere tarmkreft
  • Infeksjoner på grunn av Humant papillomavirus (HPV) eller Helicobacter pylori (H pylori) gir svakt økt risiko.

Tarmkreft er en kreftform som i stor grad kan forebygges med et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet.

Et høyt antall polypper ved såkalt familiær adenomatøs polypose, kan oppstå i ung alder, og kan være arvelig. Familiær adenomatøs polypose gir økt risiko for tarmkreft. Dette er den vanligste og mest kjente formen for arvelig kreft. Det er trolig få tilfeller der arv er eneste årsak til tarmkreft. De som har nære slektninger med tarmkreft har økt risiko.

Et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft er planlagt innført for kvinner og menn i 2019.

Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om tarmkreft er disse undersøkelsene vanlige:

  • Endetarmen blir undersøkt ved at legen kjenner i tarmen med fingeren. 
  • Tumormarkører er blodprøver som kan være med på å styrke eller svekke mistanken om tarmkreft. CEA er en slik markør. Ved slapphet, blodmangel og uklare symptomer fra magen kan man undersøke for blod i avføringen.
  • Rektoskopi og koloskopi brukes til å undersøke og eventuelt ta vevsprøver (biopsi) fra endetarm og tykktarm. 
  • CT og MR (av lunger, mageområdet og bekkenet) og eventuelt ultralyd tas for å finne ut hvor stor svulsten er, nøyaktig beliggenhet og om den har spredd seg til andre organer.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme  det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.
NORILCO NORILCO er en landsdekkende organisasjon for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for tykk- og endetarmskreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Kreftkoordinator i kommunen En kreftkoordinator har oversikt over tilbud i nærheten, og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Behandling

Behandlingsvalg avhenger av svulstens beliggenhet og størrelse, om den har spredd seg, svulstens genfeil (mutasjoner), pasientens alder og allmenntilstand, samt eventuelle tilleggssykdommer.

Kostråd til kreftpasienter Ved å velge riktig type mat og drikke, og være fysisk aktiv, kan det bli lettere å få den næringen du trenger.

Kirurgi

Operasjon av kreft i tykk- og endetarm kan utføres enten ved tradisjonell operasjon, eller ved kikkhullsoperasjon (laparoskopi). Hvilken metode som velges bestemmes utfra svulstens størrelse og beliggenhet.

Ved operasjon av kreft i endetarmen fjernes hele eller store deler av tarmen. I tillegg fjernes lymfeknuter og omkringliggende fettvev. For å gi tarmen ro til å leges etter operasjonen legges ofte en midlertidig stomi. Stomi er en kunstig tarmåpning som legges på magen. Avføringen tømmer seg i en pose.

Siden det ikke er noen lukkemuskel i stomien kan du ikke selv kontrollere når tømmingen av avføringen skal foregå. Likevel kan avføringen reguleres godt ved å tilpasse kostholdet. Når tarmen er bedre kan stomien legges tilbake.

Dersom svulsten ligger i det nederste område av endetarmen, slik at lukkemuskelen må fjernes, må stomien bli permanent.

Ved operasjon av kreft i tykktarm fjernes svulsten og et stykke av tarmen på hver side, samt omkringliggende lymfeknuter. Stort sett er det mulig å skjøte sammen tarmen igjen slik at stomi unngås.

Tilleggsbehandling med strålebehandling og/eller cellegift kalles neoadjuvant eller adjuvant  behandling. (Neoadjuvant betyr behandling før operasjonen og adjuvant betyr behandling etter operasjonen)

Dersom svulsten ikke kan opereres kan det være aktuelt med strålebehandling og/eller cellegift.

Cellegift

Cellegift er en medisinsk behandling og kan gis både som intravenøs væske og i tablettform. Etter operasjon for tykktarmkreft får en del pasienter cellegift.
Standard behandling ved kreft i tykktarm eller endetarm som er operert, er cellegift gitt regelmessig i et halvt år. Enkelte ganger kan det være nok med 3 måneder. Dette tilbys først og fremst de under 75 år mens det gjøres individuell vurdering av pasienter over 75 år. Cellegift er en behandling som krever at en ikke har for mange andre sykdommer eller at nyrer, lever og hjerte fungerer så godt at cellegift kan gis.

Cellegift brukes også dersom tarmkreften har spredt seg til andre deler av kroppen (fjernmetastaser).

Strålebehandling

Strålebehandling kan brukes i tillegg til operasjon for endetarmskreft for å redusere svulstens størrelse før operasjon og redusere risikoen for tilbakefall.
I tilfeller der svulsten ikke kan fjernes kan strålebehandling brukes i stedet for operasjon.

Strålebehandling gis ofte i kombinasjon med cellegift. Cellegiften forsterker effekten av strålebehandling.

Strålebehandling kan også brukes hvis kreften har spredt seg til andre deler av kroppen, for eksempel skjelettet.

Strålene er avhengig av surstoff for å virke maksimalt. Det er derfor en fordel for å unngå røyking i ukene strålebehandlingen pågår.

Immunterapi

Generelt sett, har ikke dagens immunterapi vist ønskede resultater ved behandling av tarmkreft. Kun unntaksvis har noen pasienter med spredning av tarmkreft god effekt av immunterapi. Felles for disse pasientene er at de har et spesielt uttrykk i kreftcellene sine. Det kalles MSI (mikrosatelitt instabilitet).

MSI forekommer hos 15% hos alle som har tarmkreft. Hos de resterende 85% kan det være andre genfeil eller mekanismer som er årsak til at en har fått kreft.

Av pasienter med spredning, så er det 3-5% som har svulst med MSI.

På bakgrunn av gode resultater brukes immun-sjekkpunkthemmere ved visse diagnoser. Det er legemidler som fjerner «bremseklossene» i immunforsvaret. Med denne behandlingen utnyttes pasientens eget immunsystem til å angripe kreftcellene direkte. Målet med behandlingen er å gjøre immunsystemet i stand til å oppdage og fjerne kreftcellene/kreftsvulsten. Denne behandlingen er ennå ikke godkjent for tarmkreft i Norge.

Målrettet behandling

I tarmkreftbehandling brukes også såkalte målrettede legemidler. Dette er legemidler som går under navnet antistoffer, og som tar livet av kreftcellene ved at de rettes direkte mot den genetiske forandringen. Ved å teste svulsten for hvilke forandringer (mutasjoner) som finnes, vil pasienten kunne få den riktige behandlingen som er relevant for nettopp den aktuelle genfeilen. I motsatt fall vil pasienter som ikke har den genfeilen slippe å bli utsatt for behandling som ikke vil ha effekt, og unngå unødvendige bivirkninger.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Sepsis er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Kliniske studier for tarmkreft Studier som er åpne for rekruttering i Norge (helsenorge.no).

Etter behandling

Stråle- og cellegiftbehandling kan gi en del plager. I de fleste tilfellene er de forbigående. Plagene opptrer som regel i løpet av de første seks ukene etter behandlingen og forsvinner i løpet av 2-6 måneder. Hos andre kan plagene utvikle seg gradvis gjennom måneder og år. 

Strålebehandling mot tarm og urinveier kan på sikt føre til flere ulike plager som for eksempel diaré, forstoppelse, blødninger, sterk trang til avføring, tarmslyng, betennelsestilstander og smerter.

Behandlingsmulighetene er medisiner, operasjon og/eller ernæringstilskudd. Hyperbar oksygenbehandling (HBO) også kalt “trykktankbehandling”, har også vist gode resultater ved stråleskadet tarm.

Etter strålebehandling skal den delen av huden som er bestrålt ikke utsettes for sol det første året. Deretter bør huden i dette området ikke bli solbrent. Beskyttelse med klær og bruk av solkrem med minimum faktor 15 anbefales.

Stråling på bekkenfeltet kan påvirke menns evne til å få barn. Yngre kvinner kommer i tillegg i for tidlig overgangsalder. Strålebehandling i forbindelse med tarmkreft kan også indirekte føre til benskjørhet dersom eggstokkene er innenfor strålefeltet. Man prøver imidlertid å skjerme eggstokker og testikler så langt det lar seg gjøre.

Cellegiftbehandling ved tarmkreft kan gi varige bivirkninger. Bivirkningene varierer avhengig av total dose på cellegiften, type cellegift som er gitt og eventuelt tilleggsbehandling. 

Polynevropati er en tilstand preget av prikkinger, nummenhet og kuldefølelse i fingertupper og føtter, samt “putefølelse” under føttene. Polynevropati som oppstår etter kreftbehandling vil oftest forsvinne, men tilstanden kan vare opp til et par år.

Senskader

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue  (unormal tretthet) og andre senskader

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Pasientforeningen NORILCO (Norsk Forening for stomi, reservoar og mage – tarmkreft) har utarbeidet et hefte for trening etter stomi/reservoaroperasjon. Treningsveilederen Frisk og fysisk – treningsdagbok kan være til god hjelp.

Oppfølging etter behandling

Når du er ferdigbehandlet vil du få tilbud om regelmessige kontroller. Kontrollene foregår delvis ved ditt lokalsykehus og delvis der du har fått behandling.

Kontrollene skjer vanligvis hver tredje måned i to år. Deretter hver sjette måned frem til det er gått fem år siden du ble operert.

Vær oppmerksom på symptomer som blod i avføringen, endrede avføringsvaner, smerter og vekttap i tiden etter behandling. Dette trenger ikke å være tegn på at sykdommen er tilbake, men det bør undersøkes av lege.

Helsedirektoratet har nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av tykk- og endetarmskreft.

Utbredelse og overlevelse

I 2017 fikk 4542 tarmkreft (dette er tykktarm, tynntarm og endetarm), av disse var 2367 menn og 2187 kvinner. 
Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Tarmkreft er den vanligste kreftformen i Norge, og har hatt en rask økning de siste 50 årene. Økningen er større i Norge enn det som er observert i de andre nordiske landene. Vi kjenner ikke årsaken til dette. 

Ved tykktarmskreft er fem-års overlevelse hos kvinner 67,9 prosent og hos menn 64,1 prosent.
Ved endetarmskreft er fem-års overlevelse hos kvinner 68,9 prosent og hos menn 69,4 prosent.