Brenner for bedre liv

Vi må bli mer opptatt av kreftpasienters livskvalitet etter behandlingen, mener helseminister Ingvild Kjerkol. Hun ønsker flere kliniske studier som kan bidra til å redusere senskadene.

Ingvild Kjerkol blir engasjert når hun forteller om verdien av kliniske studier. Foto: Tor Stenersen.

– FNs tredje bærekraftmål er god helse og livskvalitet til alle. Når flere og flere nå overlever sykdommen, noe som jo er helt fantastisk, får vi samtidig stadig flere personer som lever med kronisk kreft og senskader. For meg er det en hjertesak å jobbe for at de skal leve best mulige liv, sier hun.

– Hva kan kliniske studier gjøre for dem?

– Tradisjonell kreftbehandling – kirurgi, stråling og cellegift – er beintøff. Kliniske studier på hvordan den kan skje mest mulig effektivt og skånsomt, er viktig. Hele dreiningen mot presisjonsmedisin har jo også dette målet i seg: Mindre hestekur, mer virksom behandling.

Ingunn Kjerkol (a) tar imot Felles krefter på et romslig statsrådkontor. Der har forgjengeren Bent Høie (h) lagt igjen Nasjonal handlingsplan for kliniske studier 2021-2025. Den inneholder en visjon om at klinisk forskning skal være en integrert del av all pasientbehandling, og at antallet studier skal dobles i løpet av perioden.

Dette er kliniske studier

Kliniske studier eller utprøvende behandling, betyr at medisinen testes ut i mennesker for å se om virkningen er som forventet, og om bivirkningene er akseptable. Målet med kliniske studier er å få økt kunnskap om sykdommer som kan ramme oss, hvilke typer behandling som kan gis, og hvilken behandling som er den beste. Les mer om kliniske studier.

– Ambisiøst nok, eller kan dere dra på litt ekstra?

– I første omgang skal vi sørge for å gjennomføre denne planen. Men i likhet med Kreftforeningen er vi særlig opptatt av at pasienter i hele landet skal få samme mulighet til å delta i studier; hele regjeringsplattformen vår er gjennomsyret av det perspektivet.

– Hvordan skal dere nå det målet?

– Vi gir jo midlene til helseregionene, som så har ansvar for å fordele dem. Men vi kommer til å følge dem nøye opp. Helse Sør-Øst har for eksempel en pott øremerket lokale sykehus. Det er jo en måte å gjøre det på.

– Det er vel ikke der status er mest bekymringsfull: I dag er sjansen for å få delta i en klinisk studie dobbelt så stor hvis du bor på Sør-Østlandet som hvis du bor i Nord-Norge?

– Det var mest et eksempel på et virkemiddel. Det beste er at regionene selv ivaretar dette, og at de mindre sykehusene selv stiller krav. Muligheten til å gjøre kliniske studier vil bidra til å rekruttere flinke fagfolk også til sykehus med begrenset pasientgrunnlag.

– Kritikere hevder at vi i Norge somler så lenge med å ta i bruk nye medisiner at kliniske studier i praksis er pasientenes eneste mulighet til å få den beste behandlingen?

– Jeg mener at målet om å få flest mulig inn i kliniske studier, har flere dimensjoner: Vi får være med på å utvikle, utprøve og sikre nye metoder. Men selvsagt vil mange koble det til diskusjonen rundt systemet for å ta i bruk nye legemidler, særlig på kreftfeltet.

– Bør pasientene selv bli flinkere til å etterspørre kliniske studier?

– Først og fremst må vi bli flinkere til å opplyse dem om de mulighetene som finnes. Men da må vi selvsagt først sørge for at mulighetene faktisk finnes. Jeg opplever at det er høyt trykk på dette nå, men vi er langt unna det antallet studier vi ønsker oss.

– Du kommer rett fra en budsjettkonferanse, så du har kanskje vesken full av penger som vil sørge for å få oss dit du vil?

– Vi har dessverre en kriseøkonomi, som følge av den store politiske usikkerheten i verden, så de tøffe forhandlingene vil nok pågå helt til budsjettet legges fram i oktober.

Noen budsjettlekkasjer får vi ikke lokket ut av helseministeren. Foto: Tor Stenersen.

Det fins jo andre pengepotter: EU har lansert et «Mission Cancer» – samfunnsoppdrag kreft – og satt av bortimot 400 milliarder kroner til forskning og innovasjon de kommende tre årene. Hva kan du bidra med for at mest mulig skal komme norske forskere og pasienter til gode?

– Sammen med kunnskapsministeren har jeg en viktig ambassadørrolle overfor EU, og jeg vil sammen med Kreftforeningen og andre stå på for å få fram de gode og brede prosjektene, partnerskapene og søknadene. Innovasjonskraften i gode studier ligger jo i internasjonalt samarbeid; heller ikke norske forskere forholder seg til lokale postnumre.

– Så vi kan bare banke på døren din og si at nå må du bli med oss ut og være ambassadør?

– Ja, den jobben tar jeg gjerne. Og de tette europeiske båndene vi de siste årene har knyttet for å håndtere løpende helsekriser gjennom pandemi og krig, gir økt mulighet for å jobbe sammen også på dette feltet.

Bilde av ansatt på linjen for kreft

Snakk med oss om kliniske studier

Vår rådgivningstjeneste er her for å hjelpe deg. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym.

Var dette nyttig?