Celleterapi kurerer kreft

Det går fram av en ny studie i tidsskriftet Nature (nature.com).

– Vi kan nå faktisk konkludere med at CAR-T-celleterapi kan kurere pasienter med leukemi, sier Carl June, hovedforfatter av studien og en av pionerene bak et av vår tids største gjennombrudd i kreftbehandling.

Men hva er egentlig CAR-T-celleterapi?

Og hvorfor er dette fremtidens kreftbehandling?

Snikskyttere

Immunterapi – å bruke immunforsvaret til å drepe kreftceller – har revolusjonert kreftbehandlingen de siste årene. Pasienter med føflekkreft og enkelte andre kreftformer som tidligere var nesten umulige å behandle, er blitt helt friske.

Så langt har de fleste immunterapier vært medisiner som tar av immuncellenes «brems» og setter dem i høygir. Men fordi mange kreftceller er så gode til å gjemme seg for immunforsvaret, er det begrenset hvem som har nytte av behandlingen. Dessuten kan bivirkningene bli ganske alvorlige: Når man aktiverer immunforsvaret så mye, kan det også gå til angrep på friske celler.

CAR-T-celleterapi er neste generasjons immunterapi. Genteknologi brukes til genetisk å omprogrammere en type immunceller kalt T-celler slik at de blir topptrente «snikskyttere» som enda mer effektivt dreper kreftceller og skåner andre celler.

Konkret har T-cellene fått installert ny «programvare» – et konstruert gen som gjør at de gjenkjenner spesifikke molekyler som sitter på kreftcellenes overflate. Prosessen innebærer at T-cellene isoleres fra pasientenes blod, sendes til et laboratorium som har spesialutstyr, -kompetanse og tillatelse til å foreta genmodifiseringen (foreløpig i USA eller Tyskland), før de til slutt gis tilbake til pasienten.

Patruljerer fortsatt

Resultatene fra Nature-studien viser at ikke bare gjorde de genmodifiserte T-cellene slutt på kreftcellene i 2010; de patruljerer fortsatt kroppen til pasientene på jakt etter kreftceller som måtte dukke opp senere. Dette kan være noe av forklaringen på hvorfor behandlingen er så effektiv og at effekten varer lenge.
Studien omfatter bare to pasienter med kronisk lymfatisk leukemi og det gjenstår å se om funnene er representative for en større pasientgruppe og andre diagnoser. Svarene får vi snart. Det er de siste årene gjort mange såkalte kliniske studier der større grupper pasienter med ulike former for blod- og lymfekreft har fått prøve CAR-T celleterapi, og resultatene er svært lovende.

Blant barn med akutt lymfatisk leukemi som ikke har nytte av standardbehandling, overlever omtrent to tredjedeler med CAR-T. Blant voksne med såkalt diffust storcellet B-cellelymfom som ikke har hatt effekt av noen av standardbehandlingene, blir nesten halvparten helt kreftfrie. Disse pasientene har vært fulgt i omtrent fem år, og andelen friske holder seg foreløpig stabil.

Enda bedre effekt kan man få om man bruker celleterapi tidligere i behandlingsforløpet. I en studie publisert i 2021 reduserte CAR-T risikoen for sykdomsprogresjon de første to årene med hele 60% sammenlignet med standardbehandling (cellegift pluss stamcellebehandling) gitt som andrelinjebehandling, altså til pasienter som får tilbakefall etter første forsøk med cellegift.

Felt i rask vekst

Celleterapi er, kanskje ikke overraskende gitt resultatene så langt, noe av de heteste innen kreftforskning for tiden. Ifølge en nylig oppsummering i Nature Reviews Drug Discovery (nejm.org), var det i 2021 over 2000 celleterapier under utvikling. Mange av disse er i ulike stadier av klinisk utprøvning, der lovende resultater kommer på løpende bånd i forskningsartikler og på store kreftkonferanser.

Vi kan derfor forvente en rask økning i celleterapier som er klare for markedet i løpet av de kommende årene. I første omgang er de til behandling av blod- og lymfekreft. Slike kreftceller flyter fritt i blodet, og er derfor enkle for CAR-T-cellene å angripe. Mer utfordrende er det med såkalte solide kreftsvulster, som omfatter de aller fleste krefttyper, fordi det er vanskelig for immuncellene å komme til. I tillegg kan det være store forskjeller på kreftcellene i en og samme svulst, som gjør det utfordrende å finne gode mål for «snikskyttercellene».

Men med alle mulighetene som åpner seg med genteknologi, for eksempel med CRISPR, der man virkelig kan skreddersy de genetiske egenskapene til immuncellene, er det stort håp om at celleterapi vil kunne bli effektiv behandling for en rekke krefttyper i fremtiden.

Også Norge har ambisjoner om å være med i fronten av celleterapirevolusjonen. Flere norske forskningsgrupper i gang med å utvikle egne celleterapier. I fjor ble det nasjonale Senter for Avansert Celleterapi (ACT-senteret) opprettet. Målet er å gjøre flere kliniske celleterapistudier tilgjengelige for norske pasienter over hele landet, og å bidra til norsk helsenæring gjennom utvikling av kommersielle celleterapiprodukter.

Første kliniske studie med en norskutviklet celleterapi skal forhåpentlig i gang i løpet av året.

For dyrt?

Det er ingen tvil om at celleterapi vil kunne redde mange pasienter som i dag ikke har annet håp. Men det er slett ikke sikkert det blir tilgjengelig for alle. Hovedårsaken: usikkerhet om langtidseffekten kombinert med en skyhøy pris.

I motsetning til de fleste kreftmedisiner er CAR-T en engangsbehandling. Som koster flesk. Med dagens offentlige helsefinansiering blir det svært økonomisk risikabelt å betale en millionsum for en behandling som man ikke vet om har livslang effekt.

Norge har sagt ja til å ta i bruk CAR-T til barn under 18 år med akutt lymfatisk leukemi, men foreløpig nei til all behandling av voksne.

Forhåpentlig vil prisen over tid gå noe ned på grunn av teknologiutvikling og økt konkurranse. Det kommer også etter hvert til å komme celleterapier som kan lages som «hyllevare» (nature.com) fordi de er basert på standardiserte donorceller, i stedet for å måtte lages enkeltvis for hver pasient.

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, er imidlertid klar i sitt budskap: Vi kan ikke sitte stille i båten og vente i årevis.

– Norske pasienter må også få tilgang til disse livreddende celleterapiene på kort sikt. Da er det myndighetenes og legemiddelindustriens felles ansvar å sørge for at de blir tilgjengelige på en måte som er økonomisk bærekraftig for helsetjenesten. Alternativet at det todelte helsevesenet – der bare noen få har råd til å kjøpe livreddende behandling privat – settes på turbofart, sier hun.