Får immuncellene til å treffe blink

Immunterapi – å bruke immunforsvaret til å drepe kreftceller – har revolusjonert kreftbehandlingen de siste årene. Pasienter med føflekkreft og enkelte andre kreftformer som tidligere var nesten umulige å behandle, er blitt helt friske med immunterapi.

Men fordi mange kreftceller er så gode til å gjemme seg for immunforsvaret, er det begrenset hvem som har nytte av behandlingen. Dessuten kan bivirkningene bli ganske alvorlige fordi immunforsvaret også kan gå til angrep på friske celler.

Det akter neste generasjons immunterapi å gjøre noe med. Med ny genteknologi kan nemlig immuncellenes gener endres og programmeres til å gjøre nye oppgaver – for eksempel lete opp enda flere typer kreft – samtidig som de skåner friskt vev.

Helt frisk

Vi har allerede fått en smakebit på hva celleterapi kan utrette. I 2004 fikk Kari Tunstrøm lymfekreft og beskjed om at det ikke fantes noen mulighet til å bli frisk. Men for to år siden, etter at cellegift, immunterapi og en stamcelletransplantasjon hadde sluttet å ha effekt, fikk hun delta i en klinisk studie med såkalt CAR T-celleterapi ved Radiumhospitalet.

Tre måneder senere var hun frisk.

– Det var bare så fantastisk. Jeg hadde vært gjennom så mye, så mange tilbakefall. Hver gang jeg fikk en god beskjed, ble den fulgt av et «men». Men denne gangen kom det ikke noe «men», og det har det ikke gjort siden heller, fortalte den spreke 64-åringen da hun for ikke lenge siden var til toårskontroll hos overlege Arne Kolstad og igjen fikk konstatert at hun er helt kreftfri.

Revolusjonerende satsing

Og nå går utviklingen fort. Kreftforeningen er med i et spleiselag som sørger for at pasienter fra hele landet skal få banebrytende, livreddende behandling ved det flunkende nye nasjonale Senter for Avansert Celleterapi (ACT) ved Radiumhospitalet.

– Celleterapi er et av de største gjennombruddene i moderne kreftforskning, ja i hele vitenskapens historie. Nå får norske forskere muligheten til å være i fronten av utviklingen internasjonalt, sier vår generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

Det er en mulighet Johanne Olweus allerede har grepet. Sammen med kolleger ved Oslo universitetssykehus har hun utviklet en celleterapi som nå er moden for utprøving på pasienter. Ideen kom til henne som en plutselig frigjørende tanke for flere år siden, mens hun arbeidet med transplantasjoner.

Da slo det meg at den samme mekanismen som er ansvarlig for avstøtning av et organ, bør kunne brukes til å kurere kreft.

Johanne Olweus

– Ved transplantasjoner, for eksempel av en nyre, må pasienten behandles med immunhemmende medisiner resten av livet for at organet skal beholdes og fungere. Hvis ikke vil pasientens immunceller, de såkalte T-cellene, avstøte det transplanterte organet. Er det kreftceller i organet, avstøtes også disse. Det samme gjelder kreftcellene som har rukket å spre seg til andre deler av kroppen, forklarer hun.

– Ja?

– Da slo det meg at den samme mekanismen som er ansvarlig for avstøtning av et organ, bør kunne brukes til å kurere kreft. At dersom T-cellene kan «instrueres» til å angripe bare én celletype i stedet for et helt organ, vil det danne grunnlag for en ny type immunterapi mot kreft.

Fast forward til denne høsten. Sammen med et team bestående av både norske og internasjonale forskere har hun testet konseptet på mus. Funnene er nylig publisert i et av verdens mest prestisjetunge tidsskrifter, Nature Biotechnology.

Konklusjon: Ideen hennes har vist seg å være riktig så lur.

I første omgang skal metoden prøves ut på en gruppe pasienter med akutt lymfatisk leukemi (ALL). Blant pasienter som ikke responderer på kjemoterapi, overlever under 25 prosent denne sykdommen. Hvis behandlingen fungerer like godt på dem som den har gjort på mus, vil den redde mange liv.

Nytt senter

Olweus’ studie er bare starten på en storsatsing på celleterapi i Norge. Kreftforeningen og de andre giverne har ambisjoner om at ACT-senteret skal vokse kraftig. Det vil bety mye for pasientene.

– Vi jobber hardt for at de sykeste kreftpasientene skal få tilgang på ny, lovende behandling, og vi har forskere i verdensklasse på dette fagfeltet. Da må vi sørge for at de har utstyr, personell og midler til å ta behandlingene fra laboratoriet til pasientene, sier Ingrid Stenstadvold Ross.

Olweus forsøker ikke å dempe forventningene.

– Når vi kan utvikle egne celleterapier, ikke bare kjøpe dem fra internasjonale, kommersielle leverandører, blir livreddende behandlinger raskere og billigere tilgjengelige for norske pasienter. Det er ikke minst viktig fordi mange av de kommersielle celleterapiene er for dyre til å tas i bruk i den offentlige helsetjenesten, sier hun.

Ross er enig og presiserer at nå må helsepolitikerne kjenne sin besøkelsestid og bli med på å finansiere celleterapirevolusjonen.

– Alternativet er et ytterligere todelt helsevesen der bare noen få har råd til å kjøpe livreddende behandling privat, sier hun.

Foto: Skjalg Bøhmer Vold og Radiumhospitalet