Det er nesten frekt at en bitteliten flekk på huden kan sette et helt liv på skakke. For Bendik Bigset (33) i Kristiansand er livet i vater igjen. Takket være immunterapi.
– Jeg vet ikke hva det kommer av, jeg. Kanskje vi ikke vil være til bry?
Bendik Bigset tenker høyt på vegne av seg selv og andre menn som går til legen – men først etter langvarig «masing» fra sin bedre halvdel.
Det var en sommerdag 2021 at kona fant en flekk på Bendiks høyre flanke. Flekken vokste litt utover sommeren, og Bendik bestilte time hos legen.
– For husfredens skyld.
Bendik var rolig. Det var også legen, som sa de kunne skjære bort flekken om den ble plagsom, hvilket den ble et halvt år senere da den hadde vokst en smule og gnisset ubehagelig mot buksekanten.
Av og til er tre milimeter nok
Den lille føflekken på knappe tre millimeter ble rutinemessig sendt til undersøkelse på sykehuset, og på meldingen fra legen noen uker senere leste Bendik «malignt melanom». Det sa ham ingenting, men legen kunne oversette: Føflekkreft. Bendik måtte belage seg på en ny operasjon og undersøkelser på sykehuset.
I mellomtiden fikk Bendik rikelig med «hjelp» fra Google til å sette seg inn i sykdommen. Det var ikke beroligende; føflekkreft er alvorlig, ikke minst når sykdommen har spredd seg.
Men hadde den det? Hadde den 30 år gamle kunderådgiveren, tobarnsfaren og fotballtreneren plutselig en livstruende tilstand?
Menn og melanom
- Flere norske menn enn kvinner får melanom. Færre menn overlever.
- Melanom blant menn har høyest forekomst i Vestland, etterfulgt av Vestfold og Telemark, og Agder.
- Menn er mindre opptatt av solbeskyttelse enn kvinner.
- Menn sjekker ikke huden så ofte som kvinner, og færre menn enn kvinner går til legen hvis de oppdager en hudforandring.
- Heldigvis er melanom en kreftform som i stor grad kan forebygges. Vi oppfordrer alle menn til å kle på seg i sola, henge i skyggen og smøre seg godt med solkrem.
- Sjekk kroppen jevnlig etter forandringer. Be gjerne partner om hjelp, eller bruk et speil. Dra til legen hvis du oppdager noe mistenkelig.
Føflekkreft med spredning
MR og ultralyd slo fast spredning til én lymfeknute i lysken, og tegn til spredning i flere. Bendik hadde malignt melanom i stadium 3 D, og leste seg raskt fram til at omkring halvparten med denne diagnosen lever 10 år senere.
– Du plasserer deg jo fort i den andre halvparten, sier Bendik tørt.
Kreft – igjen
Tallene på føflekkreft med spredning har lenge vært dyster lesning, men de siste årene har den nye behandlingsformen immunterapi gitt nytt håp til mange pasienter i denne sykdomsgruppa.
Bendiks far, som riktignok fikk lungekreft, fikk også et par gode år ekstra takket være immunterapi, før sykdommen ikke lenger lot seg stoppe og han døde i påsken 2021. Fram mot sommeren året etter gikk Bendik tre måneder sykmeldt, preget av farens bortgang og sin egen usikre framtid. Barna på 5 og 14 måtte nok en gang, på hvert sitt vis, forholde seg til det skumle ordet kreft.
Konklusjonen fra sykehuset var en velsignelse: Bendiks tilstand kvalifiserte til immunterapi.
Syk til rett tid
Om Bendik hadde fått diagnosen føflekkreft med spredning bare få år tidligere, ville han ikke hatt annet valg enn å leve videre i håp om at kreftcellene ville holde seg i dvale.
Å leve videre i håpet er for så vidt også det han gjør i dag. Forskjellen er at han har vært gjennom et år behandling med immunterapi som, hvis den fortsetter å virke etter planen, har gjort immunforsvaret i stand til å ta knekken på kreftcellene om de skulle dukke opp på nytt. Ett år etter endt behandling er det fortsatt ingen tegn til spredning.
En av overlegene sa til meg at om diagnosen hadde kommet 10 år tidligere hadde jeg vært heldig hvis jeg levde i tre år.
Foruten et par slappe dager etter hver månedlig behandling – og noen sår på sjelen – har han aldri følt seg syk. Han går på jobb og fotballtrening med sønnen som før, og priser seg lykkelig, tross alt, over at en alvorlig sykdom rammet på et tidspunkt i historien da nye forskningsgjennombrudd ga nytt håp.
– En av overlegene sa til meg at om diagnosen hadde kommet 10 år tidligere hadde jeg vært heldig hvis jeg levde i tre år. Det gjør så klart inntrykk å høre, og gjør meg enda mer takknemlig for å ha fått denne behandlingen.
En av overlegene sa til meg at om diagnosen hadde kommet 10 år tidligere hadde jeg vært heldig hvis jeg levde i tre år.
Endrede solvaner
Kreftsykdommen har gjort Bendik mer bevisst på god solbeskyttelse. Han har vært flink til å bruke solkrem, men med den klassiske oppfatningen «jo mindre solfaktor, jo brunere blir man». Nå søker han gjerne tilflukt fra sola.
– Jeg går gjerne i skyggen midt på dagen; det gjorde jeg aldri før. Også følger jeg med på UV-varselet om sommeren. Det bør alle gjøre.
– Og kona følger med på kroppen din fortsatt?
– Å, ja! Jevnt og trutt, sier Bendik.
Jeg går gjerne i skyggen midt på dagen; det gjorde jeg aldri før. Også følger jeg med på UV-varselet om sommeren. Det bør alle gjøre.
