Melanom (føflekkreft)

Malignt melanom

Symptomer

En føflekk eller en ny flekk som:

  • endrer form eller farge (spesielt til svart)
  • vokser
  • klør
  • blør eller danner sår
  • har asymmetrisk form
  • har ujevn farge
  • har uklar overgang til normal hud

Melanom, ofte kalt føflekkreft, er den mest alvorlige typen hudkreft. Andre former for hudkreft omtales for seg selv.

Melanom kan oppstå i både nye og gamle føflekker overalt på kroppen. Melanom oppstår i de aller fleste tilfeller i hud, men kan også oppstå i slimhinner (nese-, bihule-, munnhule-, kjønnsorgan- og tarmslimhinne), i øye, under negler og i lymfeknuter. Dersom melanomet oppdages tidlig er prognosen god.

Snakk med oss om kreft

Mandag–fredag: 09.00–15.45

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Opp mot 90 prosent av hudkreft har sammenheng med UV-stråler, som hovedsakelig kommer fra sol og solarium.

Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall melanomtilfeller. Vi har fått mer fritid og ferie, mange ønsker å ha solbrun hud, stadig flere reiser til steder med sterk sol, og en del bruker i tillegg solarium. Det er både det å bli solbrent og at huden utsettes for intens sol i korte perioder som kan være skadelig.

Slik kan risikoen minskes og hva kan du gjøre selv

  • Ha gode solvaner – begrense tiden i intens sol og beskytte huden med klær og solkrem når du er i sola
  • Unngå bruk av solarium
  • Følg med på hele huden din, og kontakt lege dersom det du ser en lesjon du er usikker på
  • Følg med på huden til dem rundt deg, og gi tips om legekontakt dersom det du ser en lesjon du er usikker på
  • Melanom er potensielt livstruende, men de aller fleste kureres dersom man fjerner lesjonen tidlig nok. Ha lav terskel for å oppsøke lege

Faktorer som er forbundet med økt risiko

  • Lys hud og blondt eller rødlig hår
  • Store medfødte føflekker, mange føflekker (over 50)
  • Store fødselsmerker
  • Tidligere melanom eller annen hudkreft.

Arv

Omtrent fem til ti prosent av tilfellene av melanom skyldes arvelighet. I noen tilfeller bør legen henvise pasienten for genetisk vurdering:

  • Hvis to av foreldre, barn eller søsken, eller minst tre medlemmer av øvrig familie har melanom
  • Hvis to slektninger har melanom og en av disse har hatt to eller flere ondartede føflekker
  • Personer med tilfeller av både bukspyttkjertel- og melanom blant nære slektninger, eventuelt hos én og samme person

Genetisk vurdering kan gjøres på avdeling for genetikk på universitetssykehusene.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse innebærer en grundig inspeksjon av huden, og legen ser eventuelt på føflekken med et instrument med innebygd forstørrelsesglass og lampe (dermatoskopi). Det er viktig at legen får god informasjon om forløpet for hudforandringen. Er det mistanke om kreft, skal føflekken fjernes og sendes til undersøkelse ved et laboratorium. Hvis det viser seg å være melanom, må du tilbake (som regel blir man henvist videre til plastikkirurg) for å fjerne en større del av området rundt arret der lesjonen (føflekken) satt. Dette gjøres for å være sikker på at alt kreftvev har blitt fjernet.

Ultralyd brukes for å sjekke lymfeknuter i nærheten av føflekken.

CT brukes for å vurdere om sykdommen har spredt seg.

PET/CT er en undersøkelse som kan gi nyttig informasjon, men den er ikke nødvendig for å stille diagnosen.

Hvis det ikke er påvist spredning på diagnosetidspunktet, er melanomets tykkelse det viktigste kriteriet for prognosen og valg av behandling. Tykkelsen på svulsten kalles «Breslows tykkelse» og angis i mm.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for føflekkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Vi i Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Bli med i Kreftforeningens brukerpanel

Din erfaring som kreftpasient, pårørende eller etterlatt kan komme andre til gode. Ved å svare på enkle undersøkelser hjelper du oss med å utvikle riktige tilbud og ta de viktigste problemstillingene videre til politikere og helsevesenet.

Behandling

Kirurgi, immunterapi, målrettede legemidler, strålebehandling og cellegift er aktuelle behandlingsformer ved melanom.
Her skjer det store fremskritt hele tiden, og det som beskrives på denne siden er en del av mulighetene. Det er viktig med god informasjon fra legen om mulighetene for behandling.

Kirurgi

Behandling av melanom skjer først og fremst med kirurgi. Hvor omfattende operasjonen blir, avhenger blant annet av hvor tykk svulsten er, hvor dypt føflekken går ned i huden, om svulsten har dannet sår (ulcerasjon) og om det er spredning til lymfeknuter.

Immunterapi og målrettet behandling

Det som er mest aktuelt ved behandling av melanom er immunterapi og målrettet behandling/signalhemmere.

Immunterapi

  • Yervoy®/Ipilimumab er et medikament som endrer pasientens immunrespons slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene. Behandlingen består av fire kurer, som gis med tre ukers mellomrom via en blodåre. Effekten av Yervoy/Ipilimumab kan komme sent, ofte etter avsluttet behandling. Det er heller ikke uvanlig med en forbigående utvikling av sykdommen, før eventuell effekt. Denne medisinen brukes i behandling av visse tilfeller av melanom med spredning.
  • Opdivo®/Nivolumab er også et medikament som endrer pasientens immunrespons slik at kroppen selv blir i stand til å bekjempe kreftcellene, men har et annet angrepspunkt enn Ipilimumab. Behandlingen gis hver fjerde uke via en blodåre. Hvor lenge behandlingen skal foregå, vurderes av lege. Inntil 2 år kan være aktuelt. Behandlingen tåles godt av de fleste, men det er registrert både moderate og alvorlige bivirkninger. Denne behandlingen kan være aktuell ved melanom som har spredt seg eller ikke lar seg operere hos voksne. Opdivo kan i utvalgte tilfeller gis i kombinasjon med Ipilimumab, såkalt dobbel immunterapi.
  • Pembrolizumab/Keytruda virker på samme måte som Opdivo og er aktuell for samme pasientgruppe. Dette medikamentet kan blant annet gis istedenfor Opdivo, ved plagsomme bivirkninger, og administreres hver tredje uke via en blodåre. Bivirkningene er som ved Opdivo. 

Målrettet behandling/signalhemmere

  • Hos halvparten av pasienter med melanom kan man finne en mutasjon i et gen (BRAF mutasjon) i kreftcellene. Denne mutasjonen finnes kun i kreftcellene og kan ikke arves videre. Zelboraf®/Tafinlar®/Braftovi® er BRAF-hemmere, medikamenter som har en hemmende virkning på mutasjonen og dermed kreftcelledelingen. Behandlingseffekten sees vanligvis raskt. Alene varer effekten av BRAF-hemmere i relativt kort tid , derfor gis de i dag sammen med MEK-hemmere (et signalprotein som aktiverer en annen celledelingsvei), Cotellic®/Mekinist®/Mektovi® hemmer kreftcellene dobbelt opp. Behandlingen består av tabletter som tas hver dag, men man kan få bivirkninger som gjør at man må gå ned i dose eller slutte med behandlingen. Denne behandlingen kan være aktuell ved melanom som har spredt seg eller ikke lar seg operere hos voksne.

Strålebehandling

Strålebehandling brukes mest hos pasienter der sykdommen har spredt seg. Noen sjeldne ganger gis strålebehandling etter fjerning av lymfeknuter. Strålebehandling  kan gi god lindrende effekt og lokal kontroll ved spredning, som ellers ville ha gitt betydelige problemer. Stereotaktisk strålebehandling er en type behandling som noen ganger gis i stedet for operasjon dersom man kun har en eller få metastaser (spredning) i lunge, lever, skjelett eller hjerne. Strålebehandling kan gis flere ganger til samme pasient, men ikke helt i det samme område.

Cellegift

Cellegift  benyttes i dag mer sjeldent ved melanom ettersom vi kan tilby bedre systemisk behandling. DTIC/Temodal brukes dersom andre medisiner ikke har hatt effekt. Disse cellegiftene tolereres som regel bedre enn mange andre cellegifttyper, og man bevarer håret, men effekten er ofte kort.

Studier

Det kan finnes flere studier man som pasient kan inkluderes i; enten som første behandling eller etter at man har manglende effekt av  en behandlingen. Man bør alltid be behandlende lege undersøke om det er pågående studier som kan være  aktuelle. 

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Fordi det er en viss risiko for tilbakefall skal pasienter gå til jevnlig kontroll etter avsluttet behandling. Hensikten med kontrollene er å oppdage eventuelle tegn på tilbakefall eller spredning tidlig, samt observere andre føflekker eller hudforandringer. Kontroller kan utføres av fastlege eller behandlende lege, og de vil også fortelle hva man selv skal være oppmerksom på.

Ved melanom er det ulike typer oppfølgning:

  • Ved melanom som er svært begrenset, gjøres det en kontroll hvor arret undersøkes.
  • Dersom melanomet er mindre enn 1 millimeter tykk, er det kontroll hver 3. måned i 3 år, deretter ved behov.
  • Dersom melanomet er større enn 1 millimeter tykk, eller ved spredning til lymfeknuter, er det kontroll hver 3. måned i 3 år, så hver 6. måned i 2 år. Det er ikke rutinemessig oppfølgning utover 5 år.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Senskader er sjeldent ved melanom dersom kreften blir oppdaget på et tidlig stadium, men alle får et arr etter operasjonen.

Finner man kreftceller i en lymfeknute i området rundt svulsten, og det ikke er spredning til andre organer, vil alle lymfeknutene i området bli fjernet. Dette kalles lymfeknutetoilette og kan medføre lymfødem, som skyldes at transportkapasiteten i lymfesystemet er redusert. Lymfødem kan lindres ved blant annet støttestrømper og fysioterapi gjort av fysioterapeuter med kompetanse i lymfedrenasje. Snakk med legen ved mistanke om lymfødem.

Hverdagen og opplevelsen av å ha fått senskader etter behandling av melanom vil være ulik avhengig av hvordan man hadde det før man ble syk, hvor utbredt sykdommen er og hvilken type behandling man har fått. 

Utbredelse og overlevelse

I 2019 fikk 2330 mennesker melanom i Norge, 1202 menn og 1128 kvinner.

Risikoen for å få melanom stiger med alderen. Det er svært sjelden noen får denne kreftformen før puberteten, men melanom er den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25–49 år, både blant menn og kvinner. Det var 32 kvinner og 12 menn som fikk påvist melanom før fylte 30 år i 2019.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 88,6 prosent av mennene og 94 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg lever 93,5 prosent av mennene og 96,9 prosent av kvinnene etter fem år.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2019 ble publisert 22. oktober 2020. Det er ventet at tallene vil justere seg noe, på grunn av forsinkelser i registrering i forbindelse med korona-situasjonen.

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.

Var dette nyttig?