Melanom, ofte kalt føflekkreft, er den mest alvorlige typen hudkreft. Tidlig oppdagelse gir gode muligheter for vellykket behandling.
Kort fortalt
- Melanom (føflekkreft) er den mest alvorlige typen hudkreft.
- Tidlig oppdagelse gir ofte god prognose.
- Oppsøk lege hvis en føflekk eller en ny flekk endrer seg.
Hva er melanom (føflekkreft)?
Melanom er en type hudkreft som utgår fra pigmentcellene og kan utvikle seg flere steder i kroppen. Oftest oppstår melanom i huden, men det kan også forekomme i slimhinner (nese-, bihule-, munnhule-, kjønnsorgan- og tarmslimhinne), øyet, under negler og i lymfeknuter.
Melanom oppstår oftere som en ny flekk på normal hud enn i en føflekk man har fra før. Oppdages sykdommen tidlig, er prognosen god.
Andre former for hudkreft (basalcellekreft og plateepitelkreft) omtales på en annen side.
Opp mot 90 prosent av hudkreft har sammenheng med UV-stråler, som hovedsakelig kommer fra sol og solarium.
Endrede solvaner er den viktigste årsaken til økningen i antall melanomtilfeller. Vi har fått mer fritid og ferie, mange ønsker å ha solbrun hud, stadig flere reiser til steder med sterk sol, og en del bruker i tillegg solarium. Det er både det å bli solbrent og at huden utsettes for intens sol i korte perioder som kan være skadelig.
- Lys hud og blondt eller rødlig hår
- Store medfødte føflekker, mange føflekker (over 50)
- Store fødselsmerker
- Tidligere melanom eller annen hudkreft.
- Ha gode solvaner – begrense tiden i intens sol og beskytte huden med klær og solkrem (minimum faktor 30 SPF) når du er i sola.
- Ikke bruk solarium.
- Følg med på hele huden din, og kontakt lege dersom du ser en lesjon du er usikker på.
- Følg med på huden til dem rundt deg, og gi råd om å ta kontakt med lege dersom du ser en lesjon du er usikker på.
- Melanom er potensielt livstruende, men de aller fleste kureres dersom man fjerner lesjonen tidlig nok. Ha lav terskel for å oppsøke lege.
Arv og melanom
Omtrent fem til ti prosent av tilfellene av melanom skyldes arvelighet. I noen tilfeller bør legen henvise pasienten for genetisk vurdering hvis:
- to av foreldre, barn eller søsken, eller minst tre medlemmer av øvrig familie har melanom
- to slektninger har melanom og en av disse har hatt to eller flere ondartede føflekker
- personer med tilfeller av både bukspyttkjertel- og melanom blant nære slektninger, eventuelt hos én og samme person
Genetisk vurdering kan gjøres på avdeling for genetikk på universitetssykehusene.
Hva er symptomer på melanom?
Symptomer på melanom, kan være en føflekk eller en ny flekk som:
- endrer form eller farge (spesielt til svart)
- vokser
- klør
- blør eller danner sår
- har asymmetrisk form
- har ujevn farge
- har uklar overgang til normal hud
Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Likevel er det viktig å ta de på alvor. Har du mistanke om at noe er galt, anbefaler vi at du kontakter legen din for en vurdering.
Viktig: Flekker som forandrer seg bør sjekkes av lege.
Snakk med oss om kreft
Mandag–fredag: 09.00–15.00
radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenestenHvordan utredes melanom?
- Ved mistanke om føflekk i endring, kontakt fastlege
- Fastlegen gjør en grundig undersøkelse av huden, eventuelt med dermatoskop
- Ved mistanke fjernes føflekken og sendes til laboratoriet for undersøkelse
- Ved melanom: utvidet kirurgi rundt arret (ofte plastikkirurg)
- Vurdering av lymfeknuter (ultralyd) og CT/PET-CT ved behov
- Vurdering av hvor utbredt kreften er (stadium) for å planlegge riktig behandling
Hva betyr stadium ved kreft?
Stadium beskriver utbredelse av kreftsykdommen i kroppen når diagnosen stilles. Informasjon om stadium brukes for å planlegge behandling og si noe om prognose.
For mange krefttyper deles sykdommen inn i stadier fra 1 til 4, der lavere stadium betyr mindre utbredt sykdom. Samtidig er ikke inndelingen lik for alle krefttyper. Spør kreftlegen hvis du har spørsmål om stadium for din diagnose.
Undersøkelser
Ved mistanke om melanom er disse undersøkelsene vanlige:
Klinisk undersøkelse innebærer en grundig inspeksjon av huden, og legen ser eventuelt på føflekken med et instrument med innebygd forstørrelsesglass og lampe (dermatoskopi). Det er viktig at legen får god informasjon om forløpet for hudforandringen.
Er det mistanke om kreft, skal føflekken fjernes og sendes til undersøkelse ved et laboratorium. Hvis det viser seg å være melanom, må pasienten tilbake (som regel blir man henvist videre til plastikkirurg) for å fjerne en større del av området rundt arret der lesjonen (føflekken) satt. Dette gjøres for å være sikker på at alt kreftvev har blitt fjernet.
Ultralyd brukes for å sjekke lymfeknuter i nærheten av føflekken.
Hvis det ikke er påvist spredning på diagnosetidspunktet, er melanomets tykkelse («Breslows tykkelse» som angis i mm) og eventuell sårdannelse (ulcerasjon) det viktigste kriteriet for prognose og valg av behandling.
Møte med legen
- Skriv ned på forhånd det du lurer på.
- Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
- Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
Pakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft beskriver hva som skal skje fra legen mistenker kreft, til eventuell behandling starter. Pakkeforløpet inneholder veiledende frister, slik at du kan følge med på hva som skal skje – og når. Har du praktiske spørsmål underveis, kan du ringe forløpskoordinator som er din kontaktperson gjennom hele pakkeforløpet.
Det finnes pakkeforløp for de fleste kreftformer.
Psykiske reaksjoner
Allerede ved mistanke om kreft kan tiden før du får svar gi uvisshet, bekymring og indre uro. Mange sitter med spørsmål om hva som skjer videre og hvordan hverdagen vil bli. Når kreft blir en del av livet, kan det påvirke både tanker, følelser og praktiske ting i hverdagen.
- Vi har samlet råd og enkle teknikker som kan hjelpe i en krevende periode.
- Å være pårørende kan også være utfordrende, og det finnes mange måter å reagere på. Derfor har vi samlet egne råd spesielt for pårørende.
Før behandlingen starter
Prehabilitering
Før kreftbehandlingen starter kan du styrke kroppen fysisk og mentalt slik at du tåler behandlingen bedre. Dette kalles prehabilitering og handler om
- å være fysisk aktiv
- spise sunt
- søke mestring
- slutte å røyke
Forskning viser at prehabilitering gir økt livskvalitet, færre komplikasjoner, og at du kommer deg raskere etter behandling.
Fertilitetsbevarende behandling
Kreftbehandling kan påvirke evnen til å få barn (fruktbarheten). Noen kan derfor få tilbud om fertilitetsbevarende behandling for å ta vare på muligheten til å få barn senere.
Hvis du ønsker å få barn, er det viktig at du tar dette opp med legen før kreftbehandlingen starter. Når behandlingen er i gang eller ferdig, kan det være for sent å gjøre fertilitetsbevarende tiltak.
Behandling av melanom
Kirurgi, immunterapi, målrettede legemidler, strålebehandling og cellegift er aktuelle behandlingsformer ved melanom.
Her skjer det store fremskritt hele tiden, og det som beskrives på denne siden er en del av mulighetene. Det er viktig med god informasjon fra legen om mulighetene for behandling.
Samvalg – du skal være med å bestemme
Samvalg betyr at du og helsepersonell sammen finner ut hvilken behandling som passer best for deg.
For noen er det ett alternativ som gir best resultat. For andre finnes det flere muligheter, og da spiller dine verdier og hvordan du ønsker å leve en viktig rolle.
For å gjøre valget enklere finnes det et samvalgsverktøy på helsenorge.no. Der får du informasjon om hvordan du kan være med å bestemme.
Kirurgi
Behandling av melanom skjer først og fremst med kirurgi. Hvor omfattende operasjonen blir, avhenger blant annet av hvor tykt melanomet er, hvor dypt ned i huden det sitter, om det har dannet sår (ulcerasjon) og om det er spredning til lymfeknuter.
Når plastikkkirurger skal fjerne en større del av området der melanomet satt, sprøyter de ofte inn et blått, radioaktivt stoff i huden først. Så kan de lete frem den eller de lymfeknutene som drenerer akkurat det hudområdet og fjerne dem også. Lymfeknuten(e) blir også undersøkt for å sjekke om kreften har spredt seg fra hud til lymfeknute.
Blir det funnet kreft i lymfeknuten(e), eller melanomet i huden var tykt og med sårdannelse, får pasienten ofte tilbud om enten mer kirurgi eller tilleggsbehandling (adjuvant behandling) med medisiner.
Immunterapi
Det som er mest aktuelt ved behandling av melanom er immunterapi i form av sjekkpunkthemmere.
- PD-1-hemmere, LAG-3-hemmere og CTLA-4-hemmere er legemidler som hjelper kroppens immunforsvar med å angripe kreftcellene. De virker ved å fjerne bremsene på immuncellene, slik at de lettere kan bekjempe kreften. Behandlingens varighet vurderes av lege. De fleste tåler behandlingen godt, men noen kan få bivirkninger som varierer fra milde til alvorlige. Behandlingen kan være aktuell for voksne med melanom som har spredt seg eller ikke lar seg operere.
- LAG-3- og CTLA-4 hemmere kan også gis i kombinasjon med PD-1 hemmer, såkalt dobbelt immunterapi.
Ved immunterapi kan antall kurer og intervallet mellom kurene variere. Det avhenger av sykdomssituasjonen, og om pasienten mottar én type immunterapi eller en kombinasjon av to. Behandlingen gis via en blodåre (intravenøst).
Målrettet behandling/signalhemmere
Omtrent halvparten av pasienter med hud-melanom har en mutasjon som medfører et overaktivt BRAF-protein (BRAF mutasjon). Dette fører til en overaktiv signalvei som stimulerer til ukontrollert vekst i kreftcellene. Denne mutasjonen finnes kun i kreftcellene og kan ikke arves videre.
BRAF-hemmere er medikamenter som har en hemmende virkning på proteinet og dermed kreftcelledelingen. Behandlingseffekten sees vanligvis raskt. Alene varer effekten av BRAF-hemmere i relativt kort tid. Derfor gis de i dag sammen med MEK-hemmere (et signalprotein som aktiverer en annen celledelingsvei). Da hemmes kreftcellene dobbelt opp.
Behandlingen består av tabletter som tas hver dag, men man kan få bivirkninger som gjør at man må gå ned i dose eller slutte med behandlingen. Denne behandlingen kan være aktuell ved melanom som har spredt seg eller ikke lar seg operere hos voksne.
Strålebehandling
Strålebehandling brukes mest hos pasienter der sykdommen har spredt seg. Strålebehandling kan gi god lindrende effekt og lokal kontroll ved spredning, som ellers ville ha gitt betydelige problemer. Stereotaktisk strålebehandling er en type behandling som noen ganger gis i stedet for operasjon dersom man har en eller få metastaser (spredning) i lunge, lever, binyre, skjelett eller hjerne. Strålebehandling kan gis flere ganger til samme pasient, men ikke helt i det samme område.
Cellegift
Cellegift benyttes i dag mer sjeldent ved melanom ettersom vi har bedre systemisk behandling. Cellegiftene DTIC/Temodal brukes dersom andre medisiner ikke har hatt effekt. Disse tolereres som regel bedre enn mange andre cellegifttyper. Man bevarer håret, men effekten er ofte kort.
Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)
Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling som svekker immunforsvaret. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.
Kliniske studier
Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.
Nasjonale handlingsprogram
Nasjonale handlingsprogram er faglige anbefalinger for hvordan kreft bør behandles og følges opp i Norge. De kan hjelpe deg å forstå hva som er anbefalt behandling, hvilke valg som finnes, og hva du kan forvente videre. Du kan bruke dem som grunnlag for å stille spørsmål og være med i beslutninger om egen behandling.
Det finnes nasjonale handlingsprogram for de fleste kreftformer.
Etter behandling av melanom
Fordi det er en viss risiko for tilbakefall, skal pasienter gå til jevnlig kontroll etter avsluttet behandling. Hensikten med kontrollene er å oppdage eventuelle tegn på tilbakefall eller spredning tidlig, samt observere andre føflekker eller hudforandringer.
Kontroller kan utføres av fastlege eller behandlende lege, og de vil også fortelle hva man selv skal være oppmerksom på. Pasienter følges opp etter nasjonale retningslinjer etter hvilket stadium de har.
- For noen er det tilstrekkelig med én kontroll etter inngrepet, mens andre følges opp hver sjette måned i opptil fem år.
- Ved høyere risiko skjer oppfølgingen som regel hos hudlege.
Kontroller etter behandling for melanom tilpasses den enkeltes risiko for tilbakefall. Kontrollene består vanligvis av
- en samtale om helsetilstand, eventuelle nye symptomer og endringer siden forrige kontroll
- en klinisk undersøkelse av huden, operasjonsområdet og nærliggende lymfeknuter for å se etter tegn til tilbakefall eller spredning
- bildediagnostikk ved behov, men dette vurderes individuelt
Blodprøver tas som hovedregel ikke ved kontroller for melanom.
Rehabilitering skal gi deg mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger og hvor i sykdomsforløpet man er. Mange sykehus tilbyr trening rettet mot kreftpasienter. Spør lege eller sykepleier om råd.
Ta kontakt med ReHabiliteringstelefonen for gratis veiledning om tilbud innen rehabilitering i helseregionen du bor i.
Arbeidsplassen eller studiestedet ditt skal legge til rette for at du kan jobbe eller studere under kreftbehandling, eller for at du kan komme tilbake etterpå. Les mer om arbeid, utdanning og kreft.
Mange opplever at livet endrer seg, både fysisk og psykisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. De fleste vil ikke få alvorlige senskader etter behandlingen, men det er vanlig å oppleve noen plager.
Er det kreftceller i lymfeknuter i området rundt svulsten og disse opereres bort, kan det medføre lymfødem. Dette skyldes at transportkapasiteten i lymfesystemet blir redusert. Lymfødem kan lindres ved blant annet støttestrømper og fysioterapibehandling gjort av fysioterapeuter med kompetanse i lymfedrenasje. Snakk med legen ved mistanke om lymfødem.
Hjelp, støtte og møteplasser
Du trenger ikke å stå alene i en krevende periode. Her finner du en oversikt over hvor du kan få støtte, råd og praktisk hjelp, enten du er pasient eller pårørende.
Kreftforeningens rådgivningstjeneste er for alle som er berørt av kreft. Du møter erfarne kreftsykepleiere og sosionomer som kan svare på spørsmål og gi støtte i hverdagen med kreft.
Kreftkoordinator i kommunen kan hjelpe deg og dine nærmeste med å få oversikt og tilrettelegge hverdagen. Her finner du en oversikt over hvilke kommuner som har kreftkoordinator.
Har du fått økonomiske eller juridiske utfordringer på grunn av kreft og behandling?
- Søk om økonomisk støtte fra Kreftforeningen.
- Få gratis juridisk veiledning og rettshjelp av Kreftforeningens advokater, advokatfullmektige og frivillige jurister.
Arbeidsplassen eller studiestedet ditt kan bidra til deltakelse, fellesskap, mestring og rehabilitering når du har fått en kreftdiagnose. Les mer om arbeid, utdanning og kreft.
Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet møteplasser, arrangementer og kurs.
Forekomst og overlevelse ved melanom
Forekomst
I 2024 var det 2682 tilfeller av melanom i Norge, 1394 menn og 1288 kvinner.
Statistikk om overlevelse
For noen kan statistikk virke betryggende. For andre kan tallene oppleves som overveldende. Det er viktig å huske at statistikk om overlevelse er basert på gjennomsnittstall beregnet ut fra store pasientgrupper.
Selv om statistikk på gruppenivå kan gi viktig innsikt, sier den ikke nødvendigvis noe om hvordan det vil gå for den enkelte. Det er flere individuelle faktorer som spiller inn på overlevelse, blant annet sykdomsutbredelse, effekt av behandling, allmenntilstand og alder. Individuelle forskjeller kan være store.
Trykk på plusstegnet under hvis du vil se statistikk om overlevelse av melanom.
Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 91,9 prosent av mennene og 95,8 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg (Stadium I), lever 97 prosent av mennene og 98,9 prosent av kvinnene etter fem år.
Hvis sykdommen har spredd seg til andre organer (Stadium IV) lever 38 prosent av mennene og 55,1 prosent av kvinnene etter fem år.
Krefttallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2024 kan du lese om på fhi.no.
Vanlige spørsmål om melanom (føflekkreft)
Melanom er en kreftsvulst utgått fra pigmentceller. Melanom kan oppstå overalt på kroppen, men er mest vanlig i huden.
De vanligste symptomene på melanom kan være en flekk i huden eller en føflekk som endrer form eller farge, vokser, har asymmetrisk form (ujevne kanter), klør, eller blør. Det viktigste symptomet å merke seg er om føflekken eller den nye flekken er i endring.
For å finne ut av om en føflekk er farlig, må den undersøkes med et dermatoskop (et forstørrelsesglass med lampe) og tas en vevsprøve (biopsi) fra.
Når du har en flekk eller føflekk som endrer seg slik som beskrevet under symptomer.
- Fastlegen gjør den første vurderingen og henviser videre ved behov.
- Hudlege (dermatolog) kan undersøke mistenkelige hudforandringer nærmere, blant annet med dermatoskop.
- Sykehus/spesialist følger opp ved påvist melanom. Dette kan være plastikkirurg, kirurg eller onkolog.
Breslows tykkelse angir tykkelsen på melanomet i mm, det vil si hvor dypt melanomet har vokst ned i huden.
Det kan være en flekk i huden eller en føflekk som endrer form eller farge, vokser, har asymmetrisk form (ujevne kanter), klør, eller blør. Se video og bilder her.
Kirurgi er den viktigste og mest vanlige behandlingsformen ved melanom. Immunterapi, målrettede legemidler, strålebehandling og cellegift er også aktuelle behandlingsformer ved melanom.
Oppfølgingen er individuelt og følger nasjonale retningslinjer etter hvilket stadium sykdommen er i. Spør din behandlende lege eller forløpskoordinator om din oppfølgingsplan.
Prognosen er svært god i stadium 1 (før den har spredd seg) Etter 5 år lever 97 prosent av mennene og 98,9 prosent av kvinnene etter fem år.
I Stadium IV (når sykdommen har spredd seg til andre organer) lever 38 prosent av mennene og 55,1 prosent av kvinnene etter fem år.