Opptil 20 prosent av alle kreftdødsfall kan knyttes til fedme. – Men vi vet ennå ikke hvordan og hvorfor, sier forsker Nils Halberg. Med midler fra Kreftforeningen skal han finne svaret.
«Alle» vet at fedme og overvekt øker risikoen for diabetes og høyt blodtrykk. Langt mindre kjent er det at fedme også forårsaker kreft, og at vekten så ofte spiller en avgjørende rolle.
– Men sånn er det altså. Fedme øker risikoen for 13 krefttyper. Etter røyking er det den største og viktigste kreftårsaken som faktisk lar seg forebygge, sier Halberg.
Ikke en holdningskampanje
Den kunnskapen håper han sprer seg i en stadig mer overvektig befolkning. Men hans primære oppgave er ikke å få folk opp fra sofaen og vekk fra burgeren; han leder et forskningsprosjekt, ikke en holdningskampanje.
– Mitt mål er å finne svaret på hvorfor kreftsvulstene i overvektige personer er så fundamentalt forskjellige fra kreftsvulstene hos normalvektige, hvorfor de endrer seg på en helt annen og mer aggressiv måte, sier den danske, USA-utdannede og bergensbaserte forskeren.
Denne uken delte Kreftforeningen ut 130 millioner kroner til 20 ulike forskningsprosjekter. Halberg og hans forskergruppe fikk 7,7 millioner kroner i støtte for å forske på hvordan fedme påvirker kreft i bukspyttkjertelen.
– Det er den dødeligste av de store krefttypene, og pasientene har desperat behov for bedre behandling. Forhåpentligvis vil vi på sikt kunne utvikle presisjonsmedisiner som har god effekt på denne pasientgruppen, forklarer Halberg.
Om prosjektet
Nils Halberg og forskergruppen hans skal undersøke metabolske forandringer i overvektige kreftpasienter og se på hvordan disse endringene påvirker kreftsykdommen.
Ved å bruke en kombinasjon av prøver fra pasienter og musemodeller skal Halberg bruke molekylærbiologiske metoder for å se om endringer i selve DNA-et og proteiner som styrer adferden til kreftcellene.
På sikt er håpet å finne mer tilpassede behandlingsformer for den stadig økende andelen overvektige kreftpasienter.
Upløyd mark
At den 42 år gamle krølltoppen vi møter på Haukeland sykehus skulle ende opp som en ledende basalforsker, var for øvrig langt fra gitt. Det var gymlærer han skulle bli. Men da han under studiene prøvde å undervise en klasse med 16-åringer i svømming, og de ikke engang gadd å hoppe i bassenget, hoppet han av.
– Da var jeg allerede blitt nysgjerrig på hvordan stoffskifte og forbrenningen fungerer, så jeg begynte å studere humanbiologi i stedet. Det ledet meg videre til kreftlitteraturen, forteller han.
Men det fantes det svært lite litteratur om hvordan kreft og overvekt henger sammen. Nå, drøyt ti år senere, er fortsatt nesten all mark upløyd. Men det fins lovende hypoteser. Halbergs er denne:
– Vi tror at det er forandringene i stoffskifte hos overvektige personer som fører til mer aggressive svulster. I eksperimenter har vi sett betydelige endringer i selve DNA-strukturen.
Gruppen hans har allerede jobbet med problemstillingen i fem år. Men da de søkte midler hos Kreftforeningen i fjor, fikk de avslag.
– Søknaden vår var mye sterkere i år, vi har kommet mye lenger, så jeg hadde et godt håp. Likevel: Å få beskjeden var enormt fett.
Stor giverglede for kreftsaken
Nils Halberg leder ett av 20 prosjekter som Kreftforeningen nå støtter med til sammen 130 millioner kroner.
Kreft tar ikke pause, heller ikke under en pandemi. For Kreftforeningens generalsekretær, Ingrid Stenstadvold Ross, føles årets forskningstildeling derfor viktigere enn noen gang.
– At Kreftforeningen kan fordele så store summer til viktig forskning er takket være givergleden i det norske folk. Dette er innsamlede midler som kommer fra blant annet bollesalg, konserter, testamenter og våre medlemmer. Tusen takk til alle som engasjerer seg for kreftsaken og bidrar til viktige fremskritt, år etter år, sier Ross.
