Overvekt og kreft

Overvekt og fedme øker risikoen for flere kreftformer. Samfunnet kan gjøre mye for å legge til rette slik at det blir enkelt å ta gode valg for egen helse. 

Ved å ha en normal kroppsvekt kan kreftrisikoen reduseres. Et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet gjør det lettere å unngå overvekt.

Samfunnet kan bidra til å forebygge overvekt, for eksempel ved å gjøre usunne varer dyrere og sunne varer rimeligere. Tiltak som vil være effektive og som når bredt ut i befolkningen, vil også være forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn og unge, og at elevene får minst en time fysisk aktivitet hver skolehverdag (nasjonalforeningen.no) og et sunt skolemåltid.

Å følge myndighetenes kostråd og prøve å få til daglig aktivitet er noe av det viktigste du kan gjøre selv for helsen. Sammenlignet med normalvektige har personer med overvekt eller fedme høyere risiko for hjerte- og karsykdom, hjerneslag, høyt blodtrykk og diabetes, i tillegg til en rekke andre kroniske sykdommer og flere kreftformer.

Hvis du har en normal vekt er det bra for helsen at du klarer å holde vekten. Er du overvektig vil det å gå ned i vekt, eller ikke gå videre opp i vekt, være gunstig både med hensyn til kreftrisiko og for helsen generelt.

Overvekt har sammenheng med minst 12 typer kreft

Det er en klar sammenheng mellom overvekt/fedme og økt risiko for kreft når det gjelder:

Både kosthold og fysisk aktivitet har betydning

Hos de aller fleste er overvekt et resultat av genetiske forhold, miljøfaktorer og en ubalanse mellom hvor mye du spiser og hvor aktiv du er.

Hos mange som går opp i vekt skjer det gradvis, uten at man tenker over at det kan bli et problem. På samme måte som at vektøkning oftest skjer over tid, vil små endringer som blir en naturlig del av hverdagen også være det som best gir varig vektreduksjon.

Raske dietter og skippertakstrening er ingen god løsning. Ved å tenke over hva vi spiser og drikker, spise mindre porsjoner og være mer fysisk aktive over tid, er det mulig å få ned i vekt.

Mange tenker ikke over at alkohol inneholder mye kalorier.

Grunnlaget for god helse legges i oppveksten

Folkehelseinstituttets Barnevekststudie viser at hver sjette 8–9 åring har overvekt eller fedme. Levevaner som etableres i barne- og ungdomsårene kan prege helsen resten av livet. For å forebygge overvekt trengs det gode oppvekstmiljø som stimulerer til sunne mat- og aktivitetsvaner. Voksne er viktige rollemodeller, enten vi er foreldre eller jobber med barn og unge.

Vi har laget et samtaleverktøy for deg som jobber med barn og småbarnsforeldre. Bruk det gjerne når du snakker om mat, søvn og fysisk aktivitet.

Hva defineres som overvekt og fedme?

For å måle overvekt og fedme brukes BMI (kroppsmasseindeks) som er en internasjonalt anerkjent metode. BMI regnes ut ved at man tar vekten og deler på høyde x høyde, for eksempel 82 kg / 1,8 x 1,8. For å vurdere risiko for sykdom benyttes også midjemål.

  • Undervekt: en BMI på under 18,5.
  • Normalvekt: en BMI på mellom 18,5 og 24,9.
  • Overvekt: en BMI på mellom 25 og 29,9 og hvor midjemål for kvinner er 80 cm og menn 94 cm.
  • Dersom BMI er 30 og over, og man har et midjemål på 88 cm for kvinner og 103 cm for menn, måles det som fedme.

For barn vil normalområdet for kroppsmasseindeks (KMI eller BMI) variere med alder og kjønn. Les mer om Les mer om overvekt hos barn (fhi.no).

I løpet av de siste tiårene har andelen personer med overvekt i Norge økt betydelig. Blant menn mellom 40 og 45 år har omtrent halvparten overvekt og 15-18 prosent har fedme (en kroppsmasseindeks på 30 eller over). Også i andre aldersgrupper er det en høy andel med overvekt eller fedme. Andelen kvinner med overvekt er noe lavere.

Derfor gir overvekt økt risiko for kreft

Det finnes flere mulige forklaringer på hvorfor overvekt og fedme gir økt kreftrisiko. Sannsynligvis fører mye fettvev til høyere produksjon av hormoner som kan påvirke cellevekst:

  • Fettvev produserer overskudd av østrogen, noe som ser ut til å gi økt risiko for blant annet kreft i livmoren og for brystkreft hos kvinner etter overgangsalder.
  • Personer som har overvekt har ofte mer insulin- og insulinlignende vekstfaktorer i blodet enn normalvektige. Disse hormonene ser ut til å kunne stimulere utviklingen av kreftsvulster.
  • Overvekt fører til mer av det appetittregulerende hormonet leptin enn hos normalvektige. Dette hormonet produseres også i fettvev og ser ut til å kunne stimulere cellevekst.

Andre mulige forklaringer kan være at kreftfremkallende stoffer lagres i fettvev og at mennesker med overvekt ofte har en kronisk betennelsestilstand i kroppen. Begge deler ser ut til å gi økt risiko for kreft.

Måten fettet er fordelt på kroppen kan påvirke risikoen for kreft. Fedme rundt magen ser ut til å være mer uheldig enn fedme andre steder på kroppen. Det trengs imidlertid mer forskning for å forstå bedre de biologiske mekanismene som forklarer sammenhengen mellom fedme, overvekt og kreft.

Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft fordi det motvirker noen av disse mekanismene. Blant annet reduseres nivået av fritt østrogen, insulin og insulinlignende vekstfaktorer. Fysisk aktivitet kan gi mer muskelmasse og mindre av det skadelige bukfettet.

Regelmessig mosjon er derfor alltid gunstig, uansett om du klarer å redusere kroppsvekten eller ikke. Og det er aldri for sent å begynne.

Var dette nyttig?