Forsker i flytsonen

Ved å teste kroppsvæsker i tillegg til vev håper forsker Guro Lind å bidra til at færre dør av kreft i gallegangene og spiserøret. Hun er en av mange som har fått støtte til sin forskning i Kreftforeningens store, åpne forskningstildeling.

Guro Lind er professor og gruppeleder for epigenetikkgruppen ved avdeling for Molekylær Onkologi ved Oslo Universitetssykehus. Foto: Terje Heiestad

– Kreft i gallegangene og spiserøret er sjeldne kreftformer som oppdages sent og er svært aggressive. Gjennomsnittlig levetid er under ett år. Samtidig vet vi en del om hvilke grupper som har høy risiko for å rammes, sier Lind.

Det hjerteskjærende er at når kreften oppdages ved tradisjonell oppfølging og biopsi, er det som regel for sent. Hvis vi lykkes med å utvikle flytende biopsier, kan kreften oppdages og opereres tidligere. Det gir helt andre prognoser

Guro Lind, Kreftforsker

Da vi møter henne i laboratoriet på Radiumhospitalet, har hun akkurat fått beskjeden om at Kreftforeningen støtter prosjektet hun leder med 8 millioner kroner de neste fire årene. Støtten fikk hun gjennom Kreftforeningens største årlige årlige forskningstildeling, Open Call.

– Det betyr enormt mye. Nå kan forskergruppen min virkelig sette fart på en måte vi ellers ikke ville hatt muligheten til, sier hun.

Viktig tilleggsverktøy

Flytende biopsier vil kunne være et verdifullt og attraktivt tilleggsverktøy for bedre oppfølging av kreftpasienter.

Så hvorfor er ikke slike allerede tatt i allmenn bruk?

– Fordi det krever ekstremt sensitive, høyteknologiske tester. Vi har for eksempel 5 liter blod i kroppen, så signalene fra svulsten er veldig fortynnet. Og så må vi vite at biomarkørene – merkelappene – vi identifiserer, er unike for kreften, forklarer Lind.

Utover sin forskningsaktivitet er Guro Lind også leder for Forskerforbundet. Foto: Erik Norrud

– Men vi starter ikke på scratch. De siste ti årene har vi jobbet med et tilsvarende prosjekt for blærekreft og utviklet en unik og meget lovende test av urin. Kreft kan avgi spor i alle kroppsvæsker, og vi kommer til å undersøke hva vi kan finne i flere av dem.

Om prosjektet

Guro Lind og gruppen hennes har som mål å bidra til å lage kroppsvæske-tester som kan oppdage kreftutvikling i gallegangene eller spiserøret hos to utsatte høyrisikogrupper.

Disse to sjeldne krefttypene deler mange av de samme utfordringene: De oppdages ofte for sent til å kunne opereres og er svært aggressive, med en gjennomsnittlig levetid på mindre enn ett år.

Ved å utvikle en kroppsvæske-test for disse høyrisikogruppene, som kan varsle om kreftutvikling tidlig, vil flere av pasientene kunne tilbys operasjon. Dette vil kunne redusere dødeligheten av disse sjeldne, men aggressive krefttypene.

Det vil også kunne føre til økt trygghet hos høyrisikogrupper som lever med risikoen for å utvikle alvorlig kreft og som per i dag ikke har gode nok oppfølgingstilbud.

Brukermedvirkning

I prosjektet hun skal i gang med nå, vil forskergruppen hennes samarbeide tett med eksterne ekspertmiljøer på kreft i gallegangen og spiserøret. Også brukere trekkes tidlig og tett inn i prosjektet.

– Kreftforeningen begynte for noen år siden å stille krav om brukermedvirkning for å gi støtte, og det var bra. Forskermiljøene trengte en dytt på det området, og vi har erfart at det er veldig nyttig.

Disse brukerne vil kjapt oppdage at Lind er en kvinne som virkelig brenner for forskning. Hun er både forsker og leder for Forskerforbundet.

– Hvor stor den forskerstillingen er i praksis? La oss si det sånn: Jeg er privilegert som får muligheten til å gjøre begge deler og leverer med glede det som skal til begge steder, sier Lind.

Stor giverglede for kreftsaken

Guro Lind leder ett av 20 prosjekter som Kreftforeningen nå støtter med til sammen 130 millioner kroner.

Kreft tar ikke pause, heller ikke under en pandemi. For Kreftforeningens generalsekretær, Ingrid Stenstadvold Ross, føles årets forskningstildeling derfor viktigere enn noen gang.

– At Kreftforeningen kan fordele så store summer til viktig forskning er takket være givergleden i det norske folk. Dette er innsamlede midler som kommer fra blant annet bollesalg, konserter, testamenter og våre medlemmer. Tusen takk til alle som engasjerer seg for kreftsaken og bidrar til viktige fremskritt, år etter år, sier Ross.

Takket være forskning kan livet gå videre for Vidar og Kaja

De er kreftfire. Som medlem i Kreftforeningen gir du et livsviktig bidrag i jakten på fremtidens kreftbehandling. Og det koster kun 360 kroner i året.

Var dette nyttig?