Forskningen som gir Oliver håp

– Dette er de første gode nyhetene jeg har fått siden jeg ble syk. Forskningen din gir meg og mange andre nytt håp, svarer Bækkelund (56), som har tarmkreft med spredning.

Hvert krefttilfelle er unikt. Medisinen som virker på én pasient, kan ha null effekt på en annen person med samme diagnose. Hvem som er hvem, vet man som regel ikke før den tøffe behandlingen er godt i gang.

Men det prøver Ragnhild Lothe, en av Norges fremste kreftforskere, å gjøre noe med.

På Radiumhospitalet har hennes team derfor i flere år dyrket tredimensjonale minisvulster fra 130 pasienters egne kreftceller. Deretter har de testet 47 legemidler på disse såkalte organoidene. Teorien er at medisinen som virker i laboratoriet, også vil virke på de kreftsyke.

I fjor høst mottok Lothe 8 millioner kroner fra Kreftforeningen for å behandle kreftpasienter med legemidlene som har hatt størst effekt mot nettopp deres personlige mikrosvulster.

Denne kliniske studien, kalt EVIDENT, gjøres på personer som har tarmkreft med spredning. Det er en gruppe som sårt behøver nye, effektive behandlinger. Lothes ambisjon er at 200-300 pasienter med samme diagnose som Oliver Bækkelund, skal inkluderes de nærmeste årene.

–Dette blir et veiskille, virkelig persontilpasset behandling, og kulminasjonen av mange års biologisk og pasientrettet forskning som er blitt raust støttet av Kreftforeningen, sa hun da hun mottok forskningsmidlene.

Rollebyttet

Oliver Bækkelund er overlege og gastrokirurg på Drammen sykehus. Der har han i mer enn 20 år operert og kurert mennesker med tarmkreft. Så, i januar 2020, fikk han selv diagnosen. Brått ble legen pasient.

– Det var en omstilling, ja. Noen dager ligger jeg først i sengen og får cellegift, før jeg rusler noen etasjer opp til fagmøte med kolleger om sånne pasienter som meg. Litt underlig er det selvsagt, men jeg har ingen problemer med å skille rollene, sier den gifte tobarnsfaren nøkternt.

Da Bækkelund fikk den nedslående beskjeden, hadde tarmkreften allerede spredt seg til leveren. Like etter ble han lagt på operasjonsbordet, av kirurger som han flere ganger hadde utført tilsvarende operasjoner sammen med.

Inngrepet var vellykket, men dessverre var det for mye spredning til at kreften ble kurert, så fra høsten 2020 ble han behandlet med cellegiften FOLFIRI.

– Fram til juni i 2021 fikk jeg 16 behandlinger, men dessverre fortsatte kreften å utvikle seg både på leveren og i lungene, forteller Bækkelund.

En annen cellegift viste seg å være like sjanseløs mot sykdommen. Den lot seg heller ikke stagge da han fikk delta i en eksperimentell studie med immunterapi. Og da begynte det å bli skrint i verktøykassa.

Forbløffende funn

Men underveis i denne lange rekken av nedturer hadde Ragnhild Lothe mottatt to ferske vevsprøver fra Bækkelund, dyrket mikrosvulster fra kreftcellene hans, og deretter testet en lang rekke moderne legemidler og cellegifter på dem.

Og observert noe forbløffende: Cellegiften FOLFIRI, som overhodet ikke hadde virket på Bækkelund i fjor, viste seg i laboratoriet å være pur gift for mikrosvulstene hans nå.

Dermed pekte Bækkelund seg ut som en ypperlig kandidat til å være pilot i EVIDENT-studien.

Uten Lothes funn ville lindrende behandling vært neste skritt for Bækkelund. Å gjøre et nytt forsøk med FOLFIRI, cellegiften som allerede hadde vist seg ikke å virke, ville vært utenkelig. Men litt skepsis til tross satte legene på Drammen sykehus i gang en ny runde i slutten av april i år. Da var immunterapien avsluttet og kreften hadde utviklet seg mye i lever, lymfekjertler og lunger.

Awesome!

Etter tre behandlinger skulle en CT-undersøkelse i slutten av juni vise om cellegiften hadde virket. Bækkelund var forsiktig optimist, han hadde kjent seg i ok form de siste månedene og håpet at utviklingen var bremset.

Men svaret overgikk alle forventninger: Utviklingen hadde ikke bare stagnert, men delvis snudd. Svulstene i lunge, lever og buken var blitt mindre. Den største i leveren var redusert fra 53 til 28 millimeter.

– Da radiologen kom med resultatet, ga jeg henne en spontan klem, forteller han og ler.

–Ja, dette er så utrolig flott, helt awesome! sier en tilfreds Lothe.

Men hvordan kunne cellegiften som ikke virket i fjor, være kryptonitt for kreften nå? Det har ikke Lothe noe helt klart svar på

– Vi antar at de cellene som er sensitive for FOLFIRI, av en eller annen grunn har fått evnen til å vokse, men har ingen god biologisk forklaring på hvorfor en behandling som ikke hadde effekt året før, nå har så god effekt. Men dette viser at denne type funksjonell onkologi på pasientens egne celler gir håp, sier hun.

Enda en jul

Etter fem ukers sommerpause begynte Bækkelund nylig på en ny runde med FOLFIRI-behandling på Drammen sykehus. Den siste rest av hår er borte – en følge av vellykket stråling mot metastaser på hjernehinnen – men formen er god og humøret utmerket.

– Vi har tatt en ny CT-undersøkelse, og den viser at kreften fortsatt holder seg i ro. Det er veldig, veldig bra, sier Bækkelund, som gleder seg stort over hver dag. Og som har fått troen på at det kan bli ganske mange flere av dem.

– Jeg er realist, dette er en øyeblikksglede, på et tidspunkt blir jeg resistent mot FOLFIRI-cellegiften. Men jeg kan jo håpe at Lothe da har funnet en annen medisin som virker. Nå har jeg troen på at jeg i hvert fall kan få oppleve julen i år også. Det var det egentlig ingenting som tilsa.