Fra dommerstolen til Kreftforeningen

– Mange opplever at kreftsykdommen kommer ganske plutselig, og at det melder seg en rekke spørsmål, også av rettslig art, som de tidligere ikke har hatt noen grunn til å tenke på. Mye er regulert av et komplisert regelverk som ofte er vanskelig å forstå, sier Hans Christian Hoff.

Den pensjonerte lagdommeren sitter i et vaffelduftende Vardesenter på St Olavs hospital i Trondheim. Det er her, på møteplassen for kreftpasienter og pårørende, han har jobbet frivillig for Kreftforeningens rettshjelp de siste to årene.

Gratistilbud i vekst

Som 73-åring hang Hoff fra seg dommerkappen for godt. Ikke lenge etter var han blitt én av de mange frivillige som utgjør Kreftforeningens gratis rettshjelptilbud. I dag hjelper han mennesker berørt av kreft med spørsmål om alt fra NAV og forsikringer til pleiepenger og behandling i utlandet.

– Velferdssamfunnet vårt har ført med seg et sett av innfløkte regler. Det kan være vanskelig å henge med og finne frem. Også for meg. Den fullstendige oversikten har nesten ingen, sier Hoff som mener hans fremste oppgave som frivillig er å sette brikkene på plass for folk.

Mange kreftpasienter er for syke til å ta fatt på søknader, klageprosesser og juridiske problemstillinger.

– De som opplever å få avslag på søknader forstår ofte ikke begrunnelsen og gir opp – selv om de kanskje har fått nei på feil grunnlag.

– Førstelinjetjeneste

Når du blir syk, kan listen med spørsmål bli lang. Kreftforeningen har gitt gratis juridisk veiledning til pasienter og pårørende i nesten 20 år. Vi hjelper med spørsmål om alt som har med rettigheter å gjøre, det være seg pasientskadeerstatning, pensjon, pleiepenger eller arbeidsrett. Også spørsmål om arv er vanlig. Ordningen driftes av fast ansatte jurister og over 100 frivillige jurister over hele landet.

Pasienter og pårørende kan ta kontakt med rettshjelpen per telefon, e-post eller ved å møte opp på et Vardesenter.

Jusveteran Hoff er blant de som er å treffe flere ganger i måneden på Vardesenteret i Trondheim. Han forteller at kontrasten til arbeidshverdagen i Frostating lagmannsrett er ganske stor.

– Jeg anser dette som en slags førstelinjetjeneste. Det viktigste er å finne ut hvor problemet ligger og hvilke organer som har ansvaret. Hvis det kommer mer avanserte saker som vi bør gå i dybden på, henviser jeg videre til juristene på hovedkontoret i Oslo som sitter med spisskompetansen.

Juristene utfyller hverandre

Hoff ønsker å jobbe for rettshjelpen så lenge som mulig. Han trekker frem fordelen med å tilhøre et miljø hvor juristene har ulik bakgrunn, erfaring og interesser.

– Vi utfyller hverandre med hver vår kompetanse. Det er veldig nyttig. For meg har det vært veldig positivt å fremdeles kunne være litt aktiv i fagfeltet, og interessant å få impulser fra yngre jurister med en annen erfaringsbakgrunn. Jeg anbefaler absolutt andre i min situasjon å gripe muligheten.

Han har selv opplevd kreft på kloss hold og har et hjerte for kreftsaken, men forteller at dette ikke var motivasjonen for at han engasjerte seg.

– Jeg vervet meg helt og holdent for min egen del. Jeg synes det var ille å skulle ramle helt ut av jussen. Og så er jeg en dårlig snekker, så det kunne ikke bli pensjonisthobbyen min, sier han og smiler.

Samtidig, forteller han, gjør menneskemøtene inntrykk.

– Jeg er imponert over sinnsroen som mange kreftrammede har i situasjonene de står i. Jeg møter ikke mye selvmedlidenhet og oppgitthet, sier han.

– Det kjennes bra å kunne hjelpe. Det de frivillige står for er et lavterskeltilbud med en stor misjon.