Da Karl-Johan Malmberg møtte en ung, kreftsyk mor og innså at han ikke kunne hjelpe henne, tok han av seg legefrakken og ble forsker på heltid. Nå hedres han med Kong Olav Vs kreftforskningspris for 2025.
Året var 2011. Pasienten hadde fått tilbakefall av blodkreft, sykdommen Malmberg var spesialist på. Han ønsket så intenst å hjelpe henne, i det minste gi henne et snev av håp. Men han var maktesløs.
– Jeg hadde ingenting, null prosent!
Han gråt sammen med henne, og da hun gikk, var han rett og slett rasende.
– Der og da bestemte jeg meg: Jeg skal gjøre alt jeg kan for at framtidens pasienter slipper samme skjebne som henne, minnes han.
Skru klokken fram til i dag, og professor Karl-Johan «Kalle» Malmberg (53) er fersk vinner av den høythengende Kong Olav Vs kreftforskningspris for 2025.
«En pioner som har gjort banebrytende oppdagelser og er verdensledende på sitt felt», het det i begrunnelsen fra den uavhengige juryen med internasjonale eksperter.
– Kalle er en svært verdig vinner. Forskningen hans kommer til å få stadig større betydning for kreftpasientene, slår generalsekretær Ingrid Stenstadvold fast.
– Overveldende og veldig inspirerende! sa Malmberg da hun overrasket ham med nyheten.
Et liv blant dreperceller
Malmberg har alltid visst at han vil forske. Samtidig har han villet hjelpe mennesker. Løsningen ble å studere medisin, på en linje med spesiell vekt på forskning.
Der ble han introdusert for NK-cellene. Dette er kroppens naturlige dreperceller. De kan finne og uskadeliggjøre kreftceller som har skjult seg for resten av immunforsvaret.
Jeg er visst litt nerdete
Karl-Johan Malmberg
Kalle var hektet. Siden har han brukt over 30 år på å forstå disse cellene og pønske ut hvordan de kan brukes i kreftbehandlingen. Han har publisert 133 artikler og ledet en lang rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. Han er professor ved Universitetet i Oslo, der han leder PRIMA, et Senter for fremragende forskning på immunterapi. Og han er forskningsdirektør på ACT, Det nasjonale senteret for celleterapi ved Oslo universitetssykehus.
I dag er det få om noen i verden som vet mer enn ham om NK-cellene.
– Jeg er visst litt nerdete, sier svensken da vi møter ham i laboratoriet på Radiumhospitalet.
I så fall en allsidig nerd. Han spiller tennis mange ganger i uka, løper orientering, har peiling på seiling, spiller golf – og da han kom fra Sverige til Norge og et professorat på Oslo universitetssykehus for 13 år siden, var det mest fordi han er så glad i å gå på ski.
Men ingenting fascinerer ham like mye som NK-cellene og deres potensial for å bli helt sentrale i kreftbehandlingen
– Se her! sier han, finner fram et blankt ark og en penn og begynner bokstavelig talt å tegne og forklare:
– Disse kreftcellene har klart å gjemme seg for T-cellene i immunforsvaret, ikke sant? Men da kommer NK-cellene og finner dem og dreper dem! De er et alternativt immunforsvar!
Cellen i høystakken
Malmbergs utfordring er at det fins om lag 100.000 forskjellige NK-celler, og at det tilsynelatende er ren slump som styrer hvilke av dem som mest effektivt gyver løs på kreftcellene.
– Vi skjønte tidlig at noen av cellene er bedre enn de andre. Problemet var å identifisere dem, forteller han.
Det første gjennombruddet kom i 2013.
– Da viste det seg at hos en del personer som rammes av et ganske vanlig og som regel helt ufarlig virus kalt CMV, finner vi også den aller mest fantastiske NK-cellen! Nå kan vi hente ut slike celler fra disse personene og modifisere dem i laboratoriet så de blir mer målrettet. Så settes cellene inn i pasienter og angriper kreften!
Klar for neste skritt
Foreløpig er 600 pasienter, de fleste med blodkreft, behandlet med denne avanserte immunterapien. Resultatene har vært oppløftende.
Men Malmberg håper og tror at det bare er starten.
– Cellene vi henter ut fra én donator med CMV, holder bare til om lag 50 doser. Vi må skalere opp, øke treffsikkerheten og sørge for at de redigerte cellene overlever så lenge at de rekker å drepe alle kreftcellene.
For å få til det, designer Malmberg nå syntetiske dreperceller basert på de mest potente NK-cellene. Disse blir mer presise, kraftfulle og langlivede, og de kan lages i hundretusener av doser, sier han.
Så hva ville Kalle Malmberg sagt hvis den unge moren kom til ham nå?
– At det heldigvis nå fins gode immunterapier som kan hjelpe henne, og at behandling med syntetiske NK-celler ikke er så altfor langt unna. Men samtidig har jeg gjennom disse årene fått større forståelse for at virkelig god forskning tar lang tid, og at jeg må være tålmodig. Selv om jeg har brukt mer enn halve livet på å forstå NK-cellen, er det fortsatt veldig mye jeg lurer på.