Presisjonsmedisin er fremtidens kreftbehandling, og den kommer nå med full fart til Norge.
ikke har et annet behandlingstilbud, eller har brukt opp det som er av andre behandlingslinjer.
Teknologien er allerede på plass. Den gir oss mulighet til å gi målstyrt behandling som kan virke effektivt på akkurat deg og din kreftsvulst, sier Kjetil Taskén, leder ved Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor ved Universitetet i Oslo.
Han snakker om presisjonsmedisin, fremtidens kreftbehandling, som nå kommer med full fart til Norge. Her er ikke det viktigste hvilket organ som er rammet av kreft, men hvordan dine kreftceller oppfører seg.
– Vi ønsker å foreta en undersøkelse på molekylært nivå av hver enkelt kreftpasient. Kartleggingen forteller oss mye om akkurat din kreftsvulst, og gjør det mulig å finne den optimale kombinasjonen av medikamenter som gir best mulig resultater og minst mulig bivirkninger, sier Kjetil Taskén, leder ved Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor ved Universitetet i Oslo.
Noen faguttrykk det er greit å kjenne til når du leser:
- Molekyler: Kroppens minste bestanddeler er molekyler. Disse har alle viktige oppgaver og kan variere i noen grad mellom individene. I kreftsykdommer er det noen molekyler som ikke virker som de skal og forstyrrer den normale funksjonen til cellene våre, eller som er et kjennetegn på kreften uten at vi kjenner funksjonen.
- Molekylær diagnostikk og presisjonsmedisin: Diagnostikk og behandling som retter seg spesifikt mot molekyler som er kartlagt å ha en rolle i kreftutviklingen, eller kjennetegner kreften.
- Kliniske studier: Forskning direkte på mennesker, hvor nye behandlinger og medisiner testes før de tas i bruk. Kliniske studier kartlegger om medisinen/behandlingen virker, om den er sikker, hvem den virker for, hvilke bivirkninger som kan forekomme og hvilken dose som bør gis.
- Off label-behandling utenfor protokoll: Bruk av medisiner i behandling av andre sykdommer enn det medisinen er registrert for.
- Ekspertpanelet: Spesialister som kan utrede pasienter med livstruende sykdom for utprøvende behandling i utlandet dersom alle tilgjengelige behandlingsformer har blitt forsøkt.
Satser på forskning
Kreft er ikke kreft. Alle kreftformer finnes i ulike varianter, og kan ses på som ulike sykdommer. I tillegg rammer de ulike mennesker på ulike måter. Grunntanken bak presisjonsmedisin er å gi rett behandling til rett pasient, og unngå behandling når det ikke er nødvendig.
Befolkningen blir eldre. Derfor får flere kreft. Samtidig har vi mulighet til å gjøre situasjonen bedre for de som får kreft. Men denne nye måten å jobbe på kan sykdommen kanskje utredes og behandles mer effektivt. Det kan bety en potensiell kur – ikke bare en brems – også for noen av de med mest alvorlig sykdom
Kjetil Taskén
Lovende resultater
Systematisk bruk av molekylær diagnostikk og presisjonsmedisin er noe alle ønsker, forteller han – både pasienter, helseforetak, myndigheter og politikere. Foreløpig er ikke slik individualisert behandling tatt i bruk i stor skala i offentlige helsevesen i Europa, heller ikke i Norge.
Selv om mye av teknologien er på plass, er det ikke gjort over natten å finansiere og implementere nye systemer og rutiner på tvers av helsevesenet. Men ting er i ferd med å skje. De regionale helseforetakene bruker nå ressurser til prosjekter for å starte opp presisjonsmedisin innen kreft.
Kjetil Taskén har ledet en arbeidsgruppe som har sett på hvordan molekylær diagnostisering og individualisert behandling gradvis kan implementeres i det norske helsevesenet.
– For å lykkes, skal vi få på plass et nettverk av nye diagnostiske plattformer som skal støtte molekylær kreftdiagnostikk i alle helseforetakene. Så må vi øke volumet av kliniske forskningsstudier og deretter jobbe gradvis for å få det over til å bli gjeldende praksis.
I fjor besøkte OUS-ledelsen Rigshospitalet i København, hvor de er godt i gang med en tilsvarende innføringsplan. Danskene kan vise til lovende resultater.
– Etter at de begynte å bruke molekylær diagnostikk og fikk opp volumet på kliniske studier, har det skjedd tre ting:
- Danske pasienter har sluttet å hente ut prøvene sine for å kjøpe diagnostikk i utlandet.
- Søknader om å få «off label»-behandling utenfor protokoll er nesten blitt borte.
- Og henvisninger til det danske Ekspertpanelet har gått veldig ned.
Det er trippel vinn.
Ny, norsk studie
Nå planlegges en nasjonal studie i Norge, med Taskén som en av drivkreftene. Den kommende IMPRESS-studien er planlagt som offentlig-privat samarbeid og skal sørge for at vi kommer i gang med presisjonsmedisin. I prosjektet skal det brukes avansert molekylær kreftdiagnostikk for å finne nye behandlingsmuligheter for pasienter med langtkommen kreftsykdom, som ikke har et annet behandlingstilbud, eller brukt opp det som er av andre behandlingsmuligheter.
– Dette kan gi håp til en pasientgruppe som ikke har mye håp igjen. Pasientene får molekylær utredning og potensielt ny behandling, samtidig som fagmiljøene får kompetansebygging og ny kunnskap inn i system, forteller han.
