«Dette er en spennende pasient», står det i Kaya Glads journal. Det er ingen overdrivelse.
– 16 centimeter i diameter! Som en kokosnøtt! sier Kaya Glad.
Med hendene viser kokken på Sørlandet sykehuset i Arendal hvor stor den var, kreftsvulsten som ble oppdaget i magen hennes da hun senhøsten 2022 omsider forsto at smertene ikke ville gå over av seg selv, at det var på tide å kreke seg til legen.
En prøve av tumoren ble sendt til Rikshospitalet for analyser. Og der ble den liggende, i ni lange uker, mens ekspertene klødde seg i hodet.
For ikke skjønte de hva slags kreft Kaya hadde, og ikke skjønte de hvor den hadde oppstått.
– Origo incerta kalles det. Kreft med ukjent utgangspunkt. De var sikre på at det ikke var magekreft, og at sykdommen var uhelbredelig. Men det var egentlig alt de var sikre på, forteller 55-åringen.
Større og større
Mens Kaya ventet på svar, fortsatte svulsten å vokse. Rett over nyttår i 2023 hadde den doblet seg og var på størrelse med en basketball.
– Da ble jeg lagt inn på sykehuset. Jeg så ut om jeg var høygravid, og jeg hadde fryktelig vondt, klarte ikke engang å berøre magen, forteller hun.
Kreftlegen hennes var usikker på om hun ville tåle cellegift. Men han så ingen alternativer til å prøve. Og ikke bare tålte hun behandlingen de fleste kreftpasienter synes er en fryktelig påkjenning. Hun nøt den.
– Jeg vet at dette er helt sært, men jeg gledet meg til hver runde, fløyt på en eneregiboble i dagevis etterpå, forteller Kaya, som definitivt ikke gjør skam på etternavnet sitt.
Kreften, derimot, den hatet cellegiften. Etter sju omganger var svulsten igjen redusert til en kokosnøtt. Men da hadde Kayas filleristete kropp fått nok. Det var ikke forsvarlig å fortsette behandlingen.
– Neste stopp var vel egentlig begravelsesbyrået. Men så hadde jeg altså så griseflaks!
Reddet av gentest
Samtidig som han behandlet henne med cellegift, fikk nemlig kreftlegen hennes inkludert Kaya i Norges største kliniske studie, IMPRESS-Norway. Der ble kreftsvulsten gentestet, og endelig fikk hun en diagnose:
Sarkom, en sjelden bindevevskreft.
Testen viste også at pasienter med genforandringen – mutasjonen – som ble funnet i Glads svulst, kan ha nytte av et legemiddel som egentlig bare er godkjent til bruk mot lungekreft.
I juni 2023 svelget hun de første tablettene. Effekten var nesten umiddelbar – og helt fantastisk.
Ikke større enn en klinkekule!
Igjen tar en ivrig gestikulerende Kaya hendene til hjelp for å vise størrelsen på svulsten nå.
– Sånn! Ikke større enn en klinkekule! Jeg knasker fire piller om morgenen og fire om kvelden, og de gjør at jeg kan jeg jobbe for fullt og ha det helt nydelig, sier hun over grytene på sykehuset.
Stadig tenker hun takknemlig på de briljante forskerne og legene som har gjort at hun nå lever så godt med sykdommen.
– Disse fryktelig kloke hoder som har sittet med englers tålmodighet og forsket på disse tingene som er absolutt umulige å forstå. Uten dem ville jeg vært under torva nå. Jeg er så ydmyk og imponert!
Flere får hjelp
Ett av disse kloke hodene tilhører Åslaug Helland, som leder IMPRESS-studien. Der inkluderes egentlig bare pasienter som har uhelbredelig kreft og ikke lenger nytte av standardbehandling.
Men med blant annet 8 millioner ferske kroner i støtte fra Kreftforeningen skal hun nå i gang med en ny studie, kalt MATRIX-RARE. I den skal pasienter med sjeldne og aggressive kreftformer få en gentest langt tidligere i behandlingsløpet.
– Jo tidligere vi kan gi dem målrettet, persontilpasset behandling, jo bedre er det. Målet og er å kunne hjelpe mange flere som Kaya, sier hun.
Kaya heier intenst på studien spesielt og på gentesting generelt.
– Jeg er jo et levende bevis på hvor viktig en gentest av svulsten kan være. Det er fantastisk at Kreftforeningen gjennom årets store innsamlingsaksjon skal sørge for at mange flere får muligheten jeg fikk, sier hun.