­Kreftforeningen priser Emily Burger

Nylig satt Emily Burger i et møte hos Kreftforeningen og diskuterte hvor fort det er mulig å utrydde livmorhalskreft. Brått braste generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross inn i rommet, bredt smilende og bærende på en stor blomsterbukett.

­ – Du har vunnet 1 million kroner som den aller første mottager av vår Årets unge forsker-pris! sa hun til en sjokkert Burger, som slo hendene for ansiktet og bare fikk fram noen hvin av glede.

– En stor overraskelse og en enorm anerkjennelse av forskningen min, sa den 39 år gamle forskeren da hun var kommet noenlunde til hektene og hadde fått vite at hederen skyldes hennes banebrytende arbeid med forebygging av livmorhalskreft.

– De uavhengige internasjonale ekspertene som vurderte alle kandidatene, mente at mange av dem var svært sterke. Men de var skjønt enige om at du var den klart beste. De trakk blant annet fram ditt store internasjonale nettverk og din formidable formidlingsevne, sa Ross

Slik har hun bidratt til at livmorhalskreft om ikke så altfor mange år kommer til å være utryddet.

Skjebnevalg

Burger er helseøkonom og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. I tillegg har hun et engasjement ved prestisjeuniversitetet Harvard i USA. Hun har allerede publisert over 60 vitenskapelige artikler.

Med avanserte matematiske modeller («jeg bare elsker tall») beregner hun for eksempel hvilken effekt HPV-testing og -vaksinasjon av forskjellige grupper vil ha på forekomsten av livmorhalskreft.

Hennes analyser har vært med på å utvikle det norske livmorhalsprogrammet. Samtidig har hun vært sentral i globale prosjekter i regi av Verdens helseorganisasjon og stiftelsen til Bill og Melinda Gates.

– Det er fantastisk. Men jeg har fundert mye på hva jeg etter hvert skal forske på i stedet. Om jeg kanskje burde sikte meg inn mot noe annet enn kreft, forteller hun.

Før hun legger til at ferske hendelser i familien har gjort at hun ikke lenger er i tvil om at det også i framtiden er kreftforskning hun skal bruke alle sine faglige muskler på.

Sjelden genfeil

Burger, som opprinnelig er fra Alaska, har bodd i Norge med sin norske mann – og etter hvert to små barn – de siste 15 årene. Men resten av familien er fortsatt i USA, og i fjor døde nevøen Ethan av kreft i hjernen.

– Det ble oppdaget at han har noe som heter Li Fraumeni-syndrom, en veldig sjelden, arvelig genfeil. Alle i slekten ble derfor gentestet, og det viste seg at faren hans, altså min svoger, har den samme mutasjonen. Det har også Ethans onkel og én av denne onkelens tre små døtre.

Det er en forferdelig skjebne.

– Spørsmålet er ikke om de får kreft, men når. I tillegg har de høy risiko for å få kreft flere ganger, forteller Burger.

Når en person får kreft, påvirker det helse og livskvalitet også i pasientens omgivelser. Ikke minst gjelder det når et barn rammes av sykdommen.

– Vi snakker mye om kostnadene ved ny behandling. Men jeg mener at vi må inkludere alle relevante faktorer når vi tar viktige beslutninger om forebygging av kreft og kreftbehandling. Alle personene som berøres når et barn får kreft, må inn i regnestykket. Jeg har lyst til å anvende mine matematiske modeller på slike problemstillinger, for de er så viktige, sier hun.

Velkommen million

I de senere årene har Burger også forsket på forebygging av andre HPV-relaterte kreftformer. Hun beskrives nå som en av verdens ledende eksperter på å lage helseøkonomiske modeller for tiltak mot analkreft.

Framover vil hun i tillegg forske mye på lungekreft-screening.

– Der kan jeg anvende mange av de samme metodene som jeg bruker på livmorhals- og analkreft. Til nå har jeg manglet pengene som behøves for virkelig å bidra på dette området. Denne millionpremien gjør at det ikke lenger blir et problem, sier hun.

For Kreftforeningen er prisen en del av årets satsing på våre største forskertalenter. Den kommer i kjølvannet av forrige måneds store forskningstildeling, der øremerkede midler førte til at hele fem unge forskere nådde opp.

– De etablerte forskerne i Norge holder så skyhøyt nivå at selv de aller største talentene tradisjonelt sliter med å nå opp i konkurransen om midler. I år gir vi denne gruppen et nødvendig løft, forklarer Ingrid Stenstadvold Ross.