Stadig flere pasienter overlever lungekreft. Det skyldes ikke minst innsatsen til Åslaug Helland (56), årets mottaker av Kreftforeningens prestisjetunge forskningspris.
Kong Olav Vs kreftforskningspris er på 1 million kroner og ble i år delt ut for 32. gang. Også helseminister Ingvild Kjerkol og ordfører Marianne Borgen var til stede under den høytidelige seremonien i Universitetets fullsatte aula i Oslo.
Der roste Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross prisvinnerens unike evne til å bygge sterke lag.
– At du har klart å få landets fremste forskere til å jobbe så godt sammen mot felles mål, er en viktig årsak til at overlevelsen blant lungekreftpasientene er doblet de siste 20 årene, sa hun.
I sin takketale mintes Helland hvordan det tidlig i hennes karriere gjaldt å oppdage lungekreft så sent som mulig, slik at pasientene kunne leve lengst mulig i lykkelig uvitenhet om sykdommen de uansett skulle dø av.
– Slik er det heldigvis ikke lenger, sa hun, og fortalte at nesten 40 prosent nå får kurativ behandling.
– Men fortsatt er dessverre lungekreft en diagnose med dårlig prognose. Det skal jeg jobbe hver eneste dag for å endre, lovet hun.
En sann pioner
Ross forteller at det ikke var tvil om hvem som skulle få prisen i år. Hun beskriver Åslaug Helland som en usedvanlig dyktig onkolog og forsker, og i tillegg en lagbygger i særklasse.
Fakta om kreftforskningsprisen
Åslaug Helland er den 32. vinneren av Kreftforeningens høythengende Kong Olav Vs kreftforskningspris.
I statuttene heter det at prisen skal hedre en fremragende forskers innsats både her hjemme og internasjonalt, og innstillingsutvalget har vurdert en rad sterke kandidater etter følgende kriterier:
- Kandidatens forskning skal ha klar kreftrelevans
- Hovedvekten av forskningen skal ha funnet sted ved en norsk forskningsinstitusjon og bidratt til styrking av det norske forskningsmiljøet
- Forskeren skal ha oppnådd internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid, bidratt til ny innsikt og kunnskap innenfor forskningsfeltet, og til bred formidling av sine resultater.
De uavhengige internasjonale ekspertene som vurderte de nominerte til prisen, trakk særlig fram hvordan hun gjennom sine kliniske studier har bidratt til å utvikle en mer persontilpasset behandling for kreftsyke.
«Resultatet er at særlig lungekreftpasienter de siste årene har fått langt bedre behandling og prognoser. Det er en utvikling det er all grunn til å tro at bare vil fortsette», heter det i begrunnelsen.
De mest meningsfulle øyeblikkene kommer når de får tilgang til ny behandling som forlenger livet og øker livskvaliteten
Åslaug Helland
Pasienten i sentrum
Hellands drivkraft har alltid vært å hjelpe pasientene.
– De mest meningsfulle øyeblikkene kommer når de får tilgang til ny behandling som forlenger livet og øker livskvaliteten, sier Helland.
Slike øyeblikk er det blitt langt flere av. Rundt 40 prosent får nå kurativ behandling, der målet er at de skal bli helt friske.
Fakta om lungekreft
Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge i dag. 1190 menn og 1053 kvinner døde av lungekreft i 2021.
3685 nye tilfeller av lungekreft ble registrert i 2021. Antallet innbyggere som lever med diagnosen, er tredoblet i løpet av de siste tjue årene.
Overlevelsen har nærmest doblet seg de siste 20 årene og er høyere for kvinner enn for menn.
Femårig relativ overlevelse i 2021 var for kvinner 32,8 prosent og 25,7 prosent for menn.
Lagkaptein
Helland er den første til å understreke at kreftforskning ikke er solospill, men lagarbeid.
– Det er helt avgjørende å bygge sterke miljøer, sier hun.
Det har hun klart. Og hun har aldri kviet seg for å ta rollen som lagkaptein:
Da Kreftforeningen for ti år siden etablerte en nasjonal ekspertgruppe for lungekreft, var Helland det selvskrevne valget som leder. Hun leder også IMPRESS-Norway, Norges største kliniske kreftstudie, og MATRIX, et nasjonalt forskningssenter for klinisk behandling.
Og, som om ikke det var nok, leder hun Nor Trials-Kreft, et samarbeid om kliniske studier mellom helseregionene og legemiddelindustrien om kliniske studier.
Underveis har hun mottatt over 100 millioner kroner i støtte fra Kreftforeningen. Hun har publisert mer enn 165 fagfellevurderte artikler i vitenskapelige tidsskrifter, og blitt sitert nærmere 10 000 ganger. Nylig ble hun også tatt opp som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.
