Lungekreft

Cancer pulm

Symptomer

  • Hoste kan være et tidlig symptom på irritasjon i bronkiene. Røykere har ofte røykhoste og for denne gruppen skal man være oppmerksom på endringer i hostemønsteret. Du skal også merke deg nyoppstått hoste som vedvarer over 2-3 uker og som ikke relateres til forkjølelse.
  • Kortpustethet er et vanlig symptom ved lungekreft. Opptil 60 prosent av pasientene har pustevansker samtidig med hoste, heshet og pipelyder.
  • Blod i spyttet kan man få dersom kreftsvulsten har vokst gjennom bronkialslimhinnen. Det er sjelden store blødninger, men skal alltid tas alvorlig med mindre det foreligger andre sikre årsaker til dette.
  • Gjentagende luftveisinfeksjoner kan være et resultat av at svulsten ligger som en hindring eller tilstoppelse i bronkiene.
  • Smerter i brystet på grunn av at lungevevet er tomt for luft og har falt sammen kan også være et tidlig symptom. Dette kan i tillegg føre til infeksjoner og kan gi smerter.
  • Smerter mellom skulderbladene er rapportert hos flere pasienter. Smertene er relatert til muskelsmerter og noen pasienter oppsøker fysioterapeut for plagene sine. Den fysikalske behandlingen gir imidlertid ikke ønsket resultat.
  • Generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap er også vanlige plager hos pasienter med lungekreft.

Ofte oppdages sykdommen tilfeldig ved at man tar røntgenbilde av lungene, i forbindelse med en antatt lungebetennelse.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Snakk med oss om kreft

Mandag–fredag: 09.00–15.00

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Forskning viser tydelig at røyking er årsak til de fleste tilfeller av lungekreft, men ikke alle. 

Slik kan risikoen minskes

  • Være røykfri. Risikoen for å utvikle lungekreft øker med antall sigaretter som røykes, antall år du røyker, røykestart i ung alder og mengde tjære og nikotininnhold i sigarettene. De som røyker er også ekstra utsatt når de i tillegg eksponeres for andre risikofaktorer.
  • Måle radon i inneluften i boliger og gjør tiltak dersom det er høye verdier. Risikoen for å få lungekreft som følge av radon er rundt 20–25 ganger høyere for røykere enn for dem som aldri har røykt.
  • Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metallarbeid (nikkel, silisium, krom), maskinarbeid, røyk, stekos, sveiserøyk, diesel- og trafikkforurensning.
  • Være forsiktig om du kommer bort i asbest, det er mest aktuelt i yrkessammenheng og noen ganger ved privat oppussing av eldre hus.
  • Unngå passiv røyking
  • Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme. Begrens mengden rødt og bearbeidet kjøtt.
  • Begrense alkoholforbruket

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Strålebehandling på grunn av annen kreft, men det er sjelden.

Arv

Lungekreft er sjelden arvelig betinget. Men, noen gener eller genvarianter kan ha betydning for utvikling av lungekreft. 

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse omfatter sjekk av hjertet, lungekapasitet og grundig leting etter hovne lymfeknuter på hals, i armhulen, ved kragebeinet og i lysken.

Røntgen av lungene er en vanlig undersøkelse, og gjerne den første undersøkelsen som blir utført. Denne undersøkelsen kan ikke med sikkerhet utelukke lungekreft. Mistenkes lungekreft, blir pasienten henvist til pakkeforløp for å ta CT.

CT-undersøkelse gjøres ved mistanke om lungekreft. En CT vil kunne vise svultsens størrelse og om den eventuelt har spredt seg til den andre lungen og til lymfeknuter i området.

PET/CT er nyttig for vurdering av utbredelse av sykdommen og for vurdering av mistenkelige lymfeknuter, og skal alltid tas ved vurdering av eventuell helbredende behandling.

Bronkoskopi er en mye brukt og viktig undersøkelse ved mistanke om lungekreft. Et kikkertrør inspiserer bronkiene og dens slimhinne. Det kan også tas en prøve i form av en celleprøve eller vevsprøve (biopsi) fra svulsten eller det mistenkelige området  Dette sendes så til cytologisk/histologisk analyse.
Prøver fra svulsten forteller hvilke celletyper svulsten inneholder og gir den direkte diagnosen. Samtidig kan man finne eventuelle genmutasjoner/genfeil (EGFR, ALK, eller andre( som har ført til kreftutviklingen, og behandlingen blir tilpasset deretter.

Mediastinoskopi kan brukes blant annet for å finne ut hvilket stadium sykdommen er i, altså hvor utbredt sykdommen er. Et kikkertrør føres ned i rommet midt i brystkassen mellom lungene for å inspisere forholdene.

Endobronkial ultralydundersøkelse (EBUS) brukes ofte som et alternativ til mediastinoskopi for å få oversikt over og ta prøver av eventuelle lymfeknuter i mediastinum.

To hovedgrupper lungekreft

Ikke-småcellet og småcellet lungekreft utgjør samlet cirka 97 prosent av alle høygradig ondartede svulster i lungene.

Ikke-småcellet lungekreft er den hyppigste formen for lungekreft. Den deles i undergrupper; plateepitelkarsinom og adenokarsinom er de vanligste, og i tillegg er det noen små undergrupper. Sykdommen klassifiseres i stadier. Inndelingen gjøres ut fra størrelsen på svulsten, og om den har spredd seg til lymfeknuter eller andre organer.

Småcellet lungekreft er den mest aggressive lungekrefttypen. Den har små celler som deler seg raskt. Svulsten ligger ofte sentralt i lungen. Svulsten har ofte rukket å vokse slik at operasjon ikke er mulig. Småcellet lungekreft deles inn i «begrenset » eller «utbredt» sykdom ettersom hvor stor svulsten er og om den har spredt seg til andre organer.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for lungekreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging lungekreft.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Vi i Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Behandling

Kirurgi, cellegift og strålebehandling, målrettet behandling og immunterapi  gis enten alene eller i ulike kombinasjoner med hverandre. Det som avgjør behandlingsform er hvilket stadium sykdommen er i, om krefttypen er småcellet eller ikke-småcellet, pasientens alder, allmenntilstand  og om pasienten har andre sykdommer.

Behandling av ikke-småcellet lungekreft

Kirurgi

Ved operasjon av lungekreft fjernes lungelappen svulsten sitter i. Ved store kreftsvulster kan det bli nødvendig å fjerne hele lungen. Hvis det er dårlig lungefunksjon eller annen alvorlig sykdom, vil man prøve å fjerne bare svulsten i stedet for hele lungelappen. Det kan bare gjøres når svulsten er liten og begrenset til lungen.

Hvis sykdommen har spredt seg kan det ikke opereres. Da er behandlingen medikamentell behandling eller strålebehandling, eller en kombinasjon av disse.

I overkant av 20 prosent av pasienter med ikke-småcellet lungekreft kan opereres. Etter operasjonen gis ofte cellegift. Dersom pasienten lider av hjertesykdom eller lungesykdom, slik at operasjon ikke lar seg utføre, gis strålebehandling. Strålebehandlingen vil da gis i fraksjoner over 6–7 uker, eller vil få stereotaktisk strålebehandling i fraksjoner over 1–2 uker.

Strålebehandling

Ved stereotaktisk strålebehandling får man én enkelt eller få  behandlinger med høydose røntgenstråling fra mange vinkler inn mot et lite lokalisert område. Strålene fokuseres direkte inn mot svulsten slik at effekten blir sterkere og omkringliggende vev og organer ikke blir skadet. Formålet med strålebehandlingen kan være ulik, enten helbredende (kurativ) eller lindrende/livsforlengende.

Cellegiftbehandling

Cellegift er en sentral behandlingsmetode. Cellegift brukes for å drepe kreftceller. Ved ikke-småcellet lungekreft er behandling med cellegift alene aktuelt ved sykdom som har spredt seg. Ved stadium II og III kan supplerende cellegiftbehandling gis etter operasjonen, eller i kombinasjon med strålebehandling.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Immunterapi

Immunterapi kan være aktuelt hvis sykdommen har spredt seg. Immunterapi har de senere årene vært med på å forlenge livet til mange lungekreftpasienter. Ikke alle har effekt av behandlingen. Legen vil gjøre en analyse av svulsten og kan da si om dette vil være en effektiv behandling eller ikke.

Målrettet behandling

Ved spredning av lungekreft kan målrettet behandling være aktuelt. Hos noen pasienter finner man genforandringer i svulsten som man kan rette behandlingen mot.

Behandling av småcellet lungekreft

Småcellet lungekreft blir som regel behandlet med cellegift, eventuelt i kombinasjon med strålebehandling. Strålebehandlingen avhenger av om svulsten er begrenset innenfor et område. Dersom sykdommen har spredt seg utenfor lungen gis først og fremst cellegift. Det er sjelden at operasjon er aktuelt ved denne type lungekreft da svulsten ofte har spredt seg utenfor lungene. 

Cellegift brukes for å drepe kreftceller. Småcellet lungekreft er mer følsom for cellegift enn ikke-småcellet, og cellegift er ofte førstevalg enten i kombinasjon med strålebehandling (begrenset sykdom) eller alene (utbredt sykdom).

Siden småcellet lungekreft ofte sprer seg til hjernen vurderes derfor forebyggende strålebehandling mot hjernen. Dette gis til pasienter som har hatt god effekt av cellegift eventuelt strålebehandling mot svulst i lungen. Stråledosen er noe lavere enn ved allerede oppstått spredning.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Spredning av lungekreft

Ubehandlet vil begge typer lungekreft nesten uten unntak spre seg til andre organer. Kreftsvulsten vokser inn i lymfe- eller blodkar, og sprer seg videre gjennom blod- eller lymfebaner. De vanligste stedene lungekreften sprer seg til er lymfeknuter, videre i lungene, skjelett, lever, binyrer og hjerne.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Lungekreftbehandling gir bivirkninger som:

  • tretthet
  • reaksjoner i huden
  • sårhet i svelg og spiserør
  • kvalme og nedsatt matlyst
  • hårtap
  • hodepine

Disse bivirkningene er stort sett forbigående og forsvinner gradvis etter avsluttet behandling. Dersom strålebehandlingen er gitt mot lungen kan dette medføre nedsatt elastisitet i lungen slik at lungekapasiteten blir nedsatt.

Dersom spyttkjertler har vært innenfor strålefeltet, kan man få utfordringer med tannhelsen i form av nedsatt spyttsekresjon og tørrhet i munn og slimhinner. Dette er stort sett en varig skade. Her finner du råd om dine rettigheter ved eventuelle tannlegeutgifter.

Utbredelse og overlevelse

I 2018 fikk 3351 mennesker lungekreft i Norge, 1677 menn og 1674 kvinner.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 19,4 prosent av mennene og 26,2 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg, er det 59 prosent av mennene og 69,2 prosent av kvinnene som lever etter fem år.

Overlevelsen som ble registrert i 2018 er den høyeste noen gang i Norge – for begge kjønn. I løpet av de siste 20 årene har overlevelsen nærmest doblet seg. At immunterapi har blitt en effektiv behandling for lungekreft har bidratt til økt overlevelse, og det forventes at dette blir enda bedre i fremtiden.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.

Var dette nyttig?