Lungekreft

Cancer pulm

Det finnes to typer lungekreft, småcellet og ikke-småcellet. Kreftcellenes utseende og egenskap angir hvilken type. Sykdommens omfang, type lungekreft og pasientens allmenntilstand avgjør behandling.

Spesialsykepleier

Vibeke Jensen Simonsen

Oppdatert 09.02.2015

Symptomer

Symptomene på lungekreft varierer fra person til person og er avhengig av svulstens beliggenhet og størrelse.

De mest vanlige symptomene er:

  • hoste
  • kortpustethet
  • blod i spyttet
  • gjentagende luftveisinfeksjoner
  • smerter i brystet
  • smerter mellom skulderblader

Hoste kan være et tidlig symptom på irritasjon i bronkiene. Røykere har ofte røykhoste og for denne gruppen skal man være oppmerksom på endringer i hostemønsteret. Man skal også merke seg nyoppstått hoste som vedvarer over 2-3 uker og som ikke relateres til forkjølelse.

Kortpustethet er et vanlig symptom ved lungekreft. Opptil 60 prosent av pasientene har pustevansker samtidig med hoste og pipelyder ved pusting.

Blod i spyttet kan man få dersom kreftsvulsten har vokst gjennom bronkialslimhinnen. Det er sjelden store blødninger, men skal alltid tas alvorlig med mindre det foreligger andre sikre årsaker til dette.

Gjentagende luftveisinfeksjoner kan være et resultat av at svulsten ligger som en hindring eller tilstoppelse i bronkiene.

Smerter i brystet på grunn av at lungevevet er tomt for luft og har falt sammen kan også være et tidlig symptom. Dette kan i tillegg føre til infeksjoner og kan gi smerter.

Smerter mellom skulderbladene er rapportert hos flere pasienter. Smertene er relatert til muskelsmerter og noen pasienter oppsøker fysioterapeut for plagene sine. Den fysikalske behandlingen gir imidlertid ikke ønsket resultat.

Generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap er også vanlige plager hos pasienter med lungekreft.

Ofte oppdages sykdommen tilfeldig ved at man tar røntgenbilde av lungene, i forbindelse med en antatt lungebetennelse.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft men kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.

Årsaker og forebygging

Lungekreft er en av få kreftformer hvor hovedårsaken til sykdomsutviklingen er kjent.

Forskning viser tydelig at røyking er årsak til de aller fleste tilfellene.

Risikoen for å utvikle lungekreft øker med antall sigaretter som røykes, antall år du røyker og røykestart i ung alder og mengde tjære og nikotininnhold i sigarettene. Ut i fra dette kan man si at rulletobakk og sigaretter uten filter gir mer eksponering for farlige stoffer enn filtersigaretter.

Andre risikofaktorer

Sammenlignet med røyking gir disse faktorene en mye mindre risikoøkning, men de er likevel viktig å kjenne til.

Arvelighet

Lungekreft har ikke tidligere vært regnet blant kreftsykdommer som er arvelig betinget. Nyere forskning har identifisert noen gener eller genvarianter som har betydning også for utvikling av lungekreft. Disse genvariantene har likevel en svært liten betydning for den endelige risikoen for lungekreft.

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse omfatter sjekk av hjertet, lungekapasitet og grundig leting etter hovne lymfeknuter på hals, i armhulen, ved kragebeinet og i lysken.

Røntgen av lungene er en vanlig undersøkelse, og gjerne den første undersøkelsen for å kartlegge om eventuel lungekreft foreligger.

CT-undersøkelse gjøres etter vanlig røntgenundersøkelse. En CT vil kunne vise svulstens størrelse og om den eventuelt har spredt seg til den andre lungen.

 PET/CT er nyttig for vurdering av utbredelse av sykdommen og for vurdering av mistenkelige lymfeknuter.

Bronkoskopi er en mye brukt og viktig undersøkelse ved mistanke om lungekreft. Et kikkertrør inspiserer bronkiene og dens slimhinne. Det kan også tas en prøve i form av en vevsbit (biopsi) fra svulsten eller det mistenkelige området.

Mediastinoskopi brukes blant annet for å finne ut hvilket stadium sykdommen er i, altså hvor utbredt sykdommen er. Et kikkertrør føres ned i rommet midt i brystkassen mellom lungene for å inspisere forholdene.

Skjelettscintigrafi kan utføres dersom man vil undersøke om det kan være spredning til skjellettet.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Her finner du flere råd i møte med helsevesenet.

Pakkeforløp

Pakkeforløp for lungekreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. Utredningsprosessen skal være mest mulig forutsigbar og minst mulig belastende for deg. Pakkeforløpet beskriver hvor mange dager de enkelte delene av utredningen bør ta og er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert.  Pasientinformasjon for utredning ved mistanke om lungekreft.

Behandling

Kirurgi, cellegift og strålebehandling enten alene eller i ulike kombinasjoner med hverandre 

I noen tilfeller blir pasienter med lungekreft også tilbudt utprøvende behandling.

Det som avgjør behandlingsform er hvilket stadium sykdommen er i, om krefttypen er småcellet eller ikke-småcellet, pasientens alder, allmenntilstand og om pasienten lider av andre sykdommer.

Ikke-småcellet lungekreft er den hyppigste formen for lungekreft. Den deles inn i tre undergrupper: Plateepitelkarsinom, adenokarsinom og storcellet karsinom, samt 10 prosent som ikke klassifiseres. Disse er ikke alltid like lett å skille fra hverandre. Inndelingen gjøres ut fra størrelsen på svulsten, og om den har spredd seg til lymfeknuter eller andre organer.

Småcellet lungekreft er den mest aggressive lungekrefttypen. Den har små celler som deler seg raskt. Svulsten ligger ofte sentralt i lungen. Svulsten har ofte rukket å vokse slik at operasjon ikke er mulig. Småcellet lungekreft deles inn i "begrenset -" eller "utbredt sykdom" ettersom hvor stor svulsten er og om den har spredt seg til andre organer.

Kirurgi

Ved operasjon av lungekreft blir den lungelappen svulsten sitter i, fjernet. Ved store kreftsvulster kan det bli nødvendig å fjerne hele lungen. Hvis det er dårlig lungefunksjon eller annen alvorlig sykdom, vil man prøve å fjerne bare svulsten i stedet for hele lungelappen. Det kan bare gjøres når svulsten er liten og begrenset til lungen.

Hvis sykdommen har spredt seg kan det ikke opereres. Da er cellegift eller strålebehandling, eller en kombinasjon av disse behandlingsalternativene.

Ikke-småcellet lungekreft lar seg oftere operere. Etter operasjon gis ofte cellegift. Dersom pasienten lider av en hjertesykdom eller lungesykdom slik at operasjon ikke lar seg utføres, gis strålebehandling. Strålebehandlingen vil da gis i fraksjoner over 6-7 uker eller pasienten vil få stereotaktisk strålebehandling i fraksjoner over en uke.

Småcellet lungekreft blir som regel behandlet med cellegift eventuelt i kombinasjon med strålebehandling. Strålebehandlingen avhenger av om svulsten er begrenset innenfor et område som lar seg strålebehandle. Dersom sykdommen har spredt seg utenfor lungen gis først og fremst cellegift. Det er sjelden at operasjon er aktuelt ved denne type lungekreft da svulsten ofte har spredt seg utenfor lungene. 

Strålebehandling

Ved stereotaktisk strålebehandling får man en enkelt eller få konsentrerte behandlinger med høydose røntgenstråling fra mange vinkler inn mot et lite lokalisert område. Strålene fokuseres direkte inn mot svulsten slik at effekten blir sterkere og omkringliggende vev og organer ikke blir skadet. Formålet med strålebehandlingen kan være forskjellig, enten kurativ (helbredende), lindrende eller det kan gis forebyggende stråling mot hjernen.

Siden småcellet lungekreft ofte sprer seg til hjernen vurderes forbyggende strålebehandling mot hjernen. Dette gis til pasienter med småcellet lungekreft og som har hatt god effekt av cellegift evt. strålebehandling mot svulst i lungen. Stråledosen er noe lavere enn ved allerede oppstått spredning.

Spredning av lungekreft

Ubehandlet vil begge typer lungekreft nesten uten unntak spre seg til andre organer. Kreftsvulsten vokser inn i lymfe- eller blodkar, og sprer seg videre gjennom blod- eller lymfebaner. De vanligste stedene lungekreften sprer seg til er lymfeknuter, videre i lungene, skjelett, lever, binyrer og hjerne.

Etter behandling

Lungekreftbehandling gir visse bivirkninger. Strålebehandling og cellegift kan gi reaksjoner som:

  • tretthet
  • reaksjoner i huden
  • sårhet i svelg og spiserør
  • kvalme og nedsatt matlyst
  • hårtap
  • hodepine

Disse reaksjonene er stort sett forbigående og forsvinner gradvis etter avsluttet behandling. Dersom strålebehandlingen er gitt mot lungen kan dette medføre nedsatt elastisitet i lungen slik at lungekapasiteten blir nedsatt.

Likeledes kan man, dersom blant annet spyttkjertler har vært innenfor strålefeltet, kunne slite med tannhelsen i form av nedsatt spyttsekresjon og tørrhet i munn og slimhinner. Dette er stort sett en varig skade. Få råd om dine rettigheter ved slike bivirkninger.

Uro og redsel for en noe usikker fremtid er noe de fleste sliter med etter endt behandling hvor man ikke lenger har ekspertisen rundt seg, som på sykehuset.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Seneffekter

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

At yteevne og energinivå blir redusert kan også gå ut over seksuallivet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre seneffekter.

Utbredelse og overlevelse

På 1800-tallet var lungekreft en uvanlig sykdom. Etter at sigarettrøyking økte i forbindelse med første verdenskrig økte også antallet lungekrefttilfeller, spesielt blant menn.

Senere på 1900-tallet økte forekomsten også blant kvinner, og kvinnene som ble rammet hadde lavere alder enn mennene.

I 2012 fikk 2902 mennesker lungekreft. 1602 menn og 1300 kvinner. Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

I motsetning til mange andre kreftformer, har ikke utsiktene til å overleve lungekreft bedret seg betydelig de siste ti-årene. Derfor er forskning på lungekreft et satsningsområde for Kreftforeningen.

1973-1977 7,1
1978-1982 7,3
1983-1987 7,9
1988-1992 7,4
1993-1997 7,9
1998-2002 8,0
2003-2007 10,2
2008-2012 12,4
1973-1977 9,7
1978-1982 11,2
1983-1987 7,5
1988-1992 9,3
1993-1997 10,2
1998-2002 12,6
2003-2007 13,8
2008-2012 17,9