Symptomer

  • Hoste
  • Kortpustethet
  • Blod i spyttet
  • Gjentagende luftveisinfeksjoner
  • Smerter i brystet
  • Smerter mellom skulderblader

Hoste kan være et tidlig symptom på irritasjon i bronkiene. Røykere har ofte røykhoste og for denne gruppen skal man være oppmerksom på endringer i hostemønsteret. Du skal også merke deg nyoppstått hoste som vedvarer over 2-3 uker og som ikke relateres til forkjølelse.

Kortpustethet er et vanlig symptom ved lungekreft. Opptil 60 prosent av pasientene har pustevansker samtidig med hoste, heshet og pipelyder.

Blod i spyttet kan man få dersom kreftsvulsten har vokst gjennom bronkialslimhinnen. Det er sjelden store blødninger, men skal alltid tas alvorlig med mindre det foreligger andre sikre årsaker til dette.

Gjentagende luftveisinfeksjoner kan være et resultat av at svulsten ligger som en hindring eller tilstoppelse i bronkiene.

Smerter i brystet på grunn av at lungevevet er tomt for luft og har falt sammen kan også være et tidlig symptom. Dette kan i tillegg føre til infeksjoner og kan gi smerter.

Smerter mellom skulderbladene er rapportert hos flere pasienter. Smertene er relatert til muskelsmerter og noen pasienter oppsøker fysioterapeut for plagene sine. Den fysikalske behandlingen gir imidlertid ikke ønsket resultat.

Generelle symptomer som slapphet, nedsatt appetitt og vekttap er også vanlige plager hos pasienter med lungekreft.

Ofte oppdages sykdommen tilfeldig ved at man tar røntgenbilde av lungene, i forbindelse med en antatt lungebetennelse.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.

Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, spesialsykepleiere og jurister som gir råd og støtte. Ring21 49 49 21 Mandag til fredag: 09.00–15.45 Send epostEpost Svar innen 72 timer ChatChat Mandag til fredag: 09.00–15.45

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen minskes

  • Være røykfri. Forskning viser tydelig at røyking er årsak til de fleste tilfeller av lungekreft, men ikke alle. Risikoen for å utvikle lungekreft øker med antall sigaretter som røykes, antall år du røyker, røykestart i ung alder og mengde tjære og nikotininnhold i sigarettene. De som røyker er også ekstra utsatt når de i tillegg eksponeres for andre risikofaktorer.
  • Måle radon i inneluften i boliger og gjør tiltak dersom det er høye verdier. Risikoen for å få lungekreft som følge av radon er rundt 20–25 ganger høyere for røykere enn for dem som aldri har røykt.
  • Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metallarbeid (nikkel, silisium, krom), maskinarbeid, røyk, stekos, sveiserøyk, diesel- og trafikkforurensning.
  • Være forsiktig om du kommer bort i asbest, det er mest aktuelt i yrkessammenheng og noen ganger ved privat oppussing av eldre hus.
  • Unngå passiv røyking
  • Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme. Begrens mengden rødt og bearbeidet kjøtt.
  • Begrense alkoholforbruket

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Strålebehandling på grunn av annen kreft, men det er sjelden.

Lungekreft er sjelden arvelig betinget. Men, noen gener eller genvarianter kan ha betydning for utvikling av lungekreft. 

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse omfatter sjekk av hjertet, lungekapasitet og grundig leting etter hovne lymfeknuter på hals, i armhulen, ved kragebeinet og i lysken.

Røntgen av lungene er en vanlig undersøkelse, og gjerne den første undersøkelsen som blir utført. Denne undersøkelsen kan ikke med sikkerhet utelukke lungekreft. Mistenkes lungekreft, blir pasienten henvist til pakkeforløp for å ta CT.

CT-undersøkelse gjøres ved mistanke om lungekreft. En CT vil kunne vise svultsens størrelse og om den eventuelt har spredt seg til den andre lungen og til lymfeknuter i området.

PET/CT er nyttig for vurdering av utbredelse av sykdommen og for vurdering av mistenkelige lymfeknuter, og skal alltid tas ved vurdering av eventuell helbredende behandling.

Bronkoskopi er en mye brukt og viktig undersøkelse ved mistanke om lungekreft. Et kikkertrør inspiserer bronkiene og dens slimhinne. Det kan også tas en prøve i form av en celleprøve eller vevsbit (biopsi) fra svulsten eller det mistenkelige området  Dette sendes så til cytologisk/histologisk analyse.
Prøver fra svulsten forteller hvilke celletyper svulsten inneholder og gir den direkte diagnosen. Samtidig kan man finne eventuelle genmutasjoner/genfeil (EGFR, ALK, eller andre( som har ført til kreftutviklingen, og behandlingen blir tilpasset deretter.

Mediastinoskopi kan brukes blant annet for å finne ut hvilket stadium sykdommen er i, altså hvor utbredt sykdommen er. Et kikkertrør føres ned i rommet midt i brystkassen mellom lungene for å inspisere forholdene.

Endobronkial ultralydundersøkelse (EBUS) brukes ofte som et alternativ til mediastinoskopi for å få oversikt over og ta prøver av eventuelle lymfeknuter i mediastinum.

Det finnes to hovedgrupper med lungekreft:

Ikke-småcellet lungekreft er den hyppigste formen for lungekreft. Den deles i undergrupper; plateepitelkarsinom og adenokarsinom er de vanligste og i tillegg er det noen små undergrupper. Sykdommen klassifiseres i stadier. Inndelingen gjøres ut fra størrelsen på svulsten, og om den har spredd seg til lymfeknuter eller andre organer.

Småcellet lungekreft er den mest aggressive lungekrefttypen. Den har små celler som deler seg raskt. Svulsten ligger ofte sentralt i lungen. Svulsten har ofte rukket å vokse slik at operasjon ikke er mulig. Småcellet lungekreft deles inn i “begrenset -” eller “utbredt sykdom” ettersom hvor stor svulsten er og om den har spredt seg til andre organer.

Ikke-småcellet og småcellet lungekreft utgjør samlet cirka 97% av alle høygradig ondartede svulster i lungene.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.
Lungekreftforeningen Foreningen gir hjelp, støtte og råd til pasienter som har eller har hatt en lungekreftdiagnose – og til deres pårørende.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for lungekreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd som kan hjelpe deg. 

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er noen råd til deg som er pårørende.

Kreftkoordinator i kommunen En kreftkoordinator har oversikt over tilbud i nærheten, og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Behandling

Kirurgi, cellegift og strålebehandling, målrettet behandling og immunterapi  gis enten alene eller i ulike kombinasjoner med hverandre. Det som avgjør behandlingsform er hvilket stadium sykdommen er i, om krefttypen er småcellet eller ikke-småcellet, pasientens alder, allmenntilstand  og om pasienten har andre sykdommer.

Ikke-småcellet lungekreft

Kirurgi

Ved operasjon av lungekreft fjernes lungelappen svulsten sitter i. Ved store kreftsvulster kan det bli nødvendig å fjerne hele lungen. Hvis det er dårlig lungefunksjon eller annen alvorlig sykdom, vil man prøve å fjerne bare svulsten i stedet for hele lungelappen. Det kan bare gjøres når svulsten er liten og begrenset til lungen.

Hvis sykdommen har spredt seg kan det ikke opereres. Da er behandlingen medikamentell behandling eller strålebehandling, eller en kombinasjon av disse.

I overkant av 20% av pasienter med ikke-småcellet lungekreft kan opereres. Etter operasjonen gis ofte cellegift. Dersom pasienten lider av hjertesykdom eller lungesykdom, slik at operasjon ikke lar seg utføre, gis strålebehandling. Strålebehandlingen vil da gis i fraksjoner over 6-7 uker, eller vil få stereotaktisk strålebehandling i fraksjoner over 1-2 uker.

Strålebehandling

Ved stereotaktisk strålebehandling får man én enkelt eller få  behandlinger med høydose røntgenstråling fra mange vinkler inn mot et lite lokalisert område. Strålene fokuseres direkte inn mot svulsten slik at effekten blir sterkere og omkringliggende vev og organer ikke blir skadet. Formålet med strålebehandlingen kan være ulik, enten helbredende (kurativ) eller lindrende/livsforlengende.

Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling er en sentral behandlingsmetode. Cellegift brukes for å drepe kreftceller. Ved ikke-småcellet lungekreft er behandling med cellegift alene aktuelt ved sykdom som har spredt seg. Ved stadium II og III kan supplerende cellegiftbehandling gis etter operasjonen, eller i kombinasjon med strålebehandling.

Immunterapi

Immunterapi kan være aktuelt hvis sykdommen har spredt seg. Immunterapi har de senere årene vært med på å forlenge livet til mange lungekreftpasienter. Ikke alle har effekt av behandlingen. Legen vil gjøre en analyse av svulsten og kan da si om dette vil være en effektiv behandling eller ikke.

Målrettet behandling

Ved spredning av lungekreft kan målrettet behandling være aktuelt. Hos noen pasienter finner man genforandringer i svulsten som man kan rette behandlingen mot.

Småcellet lungekreft

blir som regel behandlet med cellegift eventuelt i kombinasjon med strålebehandling. Strålebehandlingen avhenger av om svulsten er begrenset innenfor et område. Dersom sykdommen har spredt seg utenfor lungen gis først og fremst cellegift. Det er sjelden at operasjon er aktuelt ved denne type lungekreft da svulsten ofte har spredt seg utenfor lungene. 

Cellegift brukes for å drepe kreftceller. Småcellet lungekreft er mer følsom for cellegift, enn ikke-småcellet, og cellegift er ofte førstevalg enten i kombinasjon med strålebehandling (begrenset sykdom) eller alene (utbredt sykdom).

Siden småcellet lungekreft ofte sprer seg til hjernen vurderes derfor forebyggende strålebehandling mot hjernen. Dette gis til pasienter som har hatt god effekt av cellegift eventuelt strålebehandling mot svulst i lungen. Stråledosen er noe lavere enn ved allerede oppstått spredning.

Det pågår stadig utprøvende behandling og kliniske studier pasienter kan bli vurdert inkludert i. Snakk med legen din om dette.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift

Sepsis er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Spredning av lungekreft

Ubehandlet vil begge typer lungekreft nesten uten unntak spre seg til andre organer. Kreftsvulsten vokser inn i lymfe- eller blodkar, og sprer seg videre gjennom blod- eller lymfebaner. De vanligste stedene lungekreften sprer seg til er lymfeknuter, videre i lungene, skjelett, lever, binyrer og hjerne.

Nasjonalt handlingsprogram fra Helsedirektoratet har retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging lungekreft.

Kliniske studier for lungekreft Studier som er åpne for rekruttering i Norge (helsenorge.no).

Etter behandling

Oppfølging

Mye av kreftbehandlingen er i dag persontilpasset – det gjelder også for oppfølgingen etter behandling. Hvor ofte og hvor lenge pasienten må inn til kontroll varier, og avhenger blant annet av om man er kreftfri eller ikke, hvilken form man er i, hvilke utfordringer man har og hvilke muligheter som finnes for videre behandling dersom kreften kommer tilbake.

Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Kontrollen kan gjennomføres hos fastlege eller på sykehus.

Lungekreftbehandling gir bivirkninger som:

  • tretthet
  • reaksjoner i huden
  • sårhet i svelg og spiserør
  • kvalme og nedsatt matlyst
  • hårtap
  • hodepine

Disse bivirkningene er stort sett forbigående og forsvinner gradvis etter avsluttet behandling. Dersom strålebehandlingen er gitt mot lungen kan dette medføre nedsatt elastisitet i lungen slik at lungekapasiteten blir nedsatt.

Dersom spyttkjertler har vært innenfor strålefeltet, kan man få utfordringer med tannhelsen i form av nedsatt spyttsekresjon og tørrhet i munn og slimhinner. Dette er stort sett en varig skade. Her finner du råd om dine rettigheter ved eventuelle tannlegeutgifter.

Uro og redsel for en usikker fremtid er noe de fleste sliter med etter endt behandling. Mange opplever psykiske reaksjoner, spesielt når en kommer hjem og føler at en ikke lenger har “ekspertisen rundt seg”, som på sykehuset.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Rehabilitering 

er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Senskader

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

At yteevne og energinivå blir redusert kan også gå ut over seksuallivet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre senskader.

Utbredelse og overlevelse

I 2017 fikk 3214 mennesker lungekreft. 1705 menn og 1509 kvinner.

Mer enn én av fire kvinner lever fem år etter å ha fått lungekreftdiagnose – en kraftig forbedring fra tidligere. Relativ femårsoverlevelse økte fra 19,5 % til 24,4 % og fra 13,8 % til 17,8 % for henholdsvis kvinner og menn. Spesielt hadde gruppen med ikke-operabel lokalisert sykdom en markert forbedring i femårsoverlevelse.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret.