Kreftforskningsprisen 2016

– Jeg selger inn prosjektet mitt, selvfølgelig, men gjør det også helt klart at forskning krever stayerevne. Du må ha evne til å gå i motbakke, og du må ha genuin interesse av å vite hva som kan vente deg på toppen, utdyper han.

Taskéns advarsler er vel ment. Han vil ha dem som orker å stå løpet, de flinkeste folka med klare visjoner.

– Det er gøy å være heiagjeng

I tillegg til et ubestridt forskertalent og hardt arbeid, har evnen til å tenke langsiktig gitt resultater. I dag er han leder for Norsk senter for molekylærmedisin og for Bioteknologisenteret, i tillegg til å lede sin egen forskningsgruppe med et tjuetalls forskere.

– Jeg synes det er morsomt å jobbe med større satsinger, ikke minst å lage gode arbeidsbetingelser for andre, forteller han. – Å kunne rekruttere flinke folk, legge til rette for at de lykkes og heie dem fram, det liker jeg. Det er gøy å være heiagjeng.

Helt fra Taskén kom ut av forskerstartgropa i 1994 har han vært opptatt av immunforsvaret. Hva er det som får en immunrespons til å gå opp som en løve når det finner en infeksjon, og roe seg ned igjen når faren er over? Svaret er signalstoffer mellom cellene. Signalstoffene påvirker også immunforsvaret ved utviklingen av kreft.

Dispril mot kreft?

Ett slikt stoff kalles prostaglandin. Hos pasienter med tykktarmskreft kunne Taskén og teamet hans måle høye nivåer av prostaglandin samtidig med en dårlig immunrespons. Videre fant de at prostaglandin fungerer ved å hemme immuncellene som er innrettet mot å drepe kreftsvulsten.

Det var allerede kjent at prostaglandin har positive effekter på kreftcellene: det stimulerer både celledeling og produksjon av nye blodårer rundt svulsten. Nå har Taskén og hans forskningsgruppe slått fast at prostaglandin også hjelper kreftsvulsten ved å hemme immunsystemet. En hat-trick for kreftcellene, men en gyllen mulighet for Taskén og forskningsgruppen hans.

Å sette en stopper for prostaglandin sine effekter på kreftcellene, vil kunne få ha stor betydning for pasientene som har en av de vanligste kreftformene i Norge. Et enkelt og rimelig medikament som hindrer produksjon av prostaglandin er acetaylsalisylsyre (ASA), bedre kjent som Aspirin, Albyl og Dispril.

I en større klinisk studie der 70 pasienter operert for tykktarmskreft skal delta, er målet å undersøke effekten ved å ta aspirin. Kan tabletten hindre effektene av prostaglandin og dermed redusere sannsynlighetene for tilbakefall og spredning? Dersom resultatene blir som ønsket, kan en svært rimelig medisinsk behandling gi forlenget levetid til en stor pasientgruppe.

Å ta saken i egne hender

I Norge meldes alle krefttilfeller til Kreftregisteret. Det finnes også et reseptregister der alle utskrevne medisiner blir registrert. Ved å kombinere de to registrene, kan forskere sette sammen data om en gitt medisin, og hvordan det har gått med personer med en kreftdiagnose. 

– I påvente av den store studien der vi skal følge pasienter fremover, så jeg at vi kunne finne ut mer ved å undersøke historiske data. Dette kan vi ikke noe om, tenkte jeg, så da får vi rekruttere all den kompetansen vi trenger, forteller Taskén. 

Sammen med Kreftregisteret har han sammenstilt 23 000 tilfeller av tykktarmskreft i perioden 2004 til 2011 med medikamenthistorien til de samme tilfellene. Resultatene er oppsiktsvekkende – såpass at stipendiat Simer Bains ble invitert til å presentere dem for 5000 tilhørere på verdens største kreftkongress i fjor. Mot slutten av mai i år kom resultatene på trykk i et toneangivende fagtidsskrift, og Taskéns forskning har også vakt stor interesse i norske medier.

Immunterapi

– I framtiden vil vi se at flere pasienter kan få ulike former for immunterapi.

Immunterapi er et samlebegrep om flere metoder for kreftbehandling der kroppens immunforsvar stimuleres til å drepe kreftcellene. Taskén studerer særlig de ulike måtene kreftsvulster unnslipper immunsystemet på, slik som når kreftcellene øker nivået av prostaglandin for å hemmer immuncellene. 

Taskén tror at kombinasjon er stikkordet for framtiden – at pasienter vil motta flere behandlingsformer som virker godt sammen. De siste årene har teknologiutvikling gjort det mulig å persontilpasse kreftbehandlingen, der den genetiske sammensetningen i hver enkelt svulst er utgangspunkt for valg av behandling.

– Potensialet til immunterapiformene som er på markedet i dag, kommer til å øke. Foreløpig er de hovedsakelig benyttet alene. Vi komme til å se nye gjennombrudd når vi kombinerer disse behandlingsformene, enten med hverandre eller med annen målrettet behandling, forklarer han. 

Massekartlegging av legemidler

Taskén retter også mye innsats mot såkalt målrettet eller persontilpasset behandling.

I 2008 startet Taskén og kollegaer utviklingen av et robotisert instrument for testing av kjemiske substanser. Nå er de godt i gang med testing av omkring 400 legemidler på kreftceller fra leukemipasienter. Erkjennelsen er denne: hver pasient har sine unike kreftceller, og kan, til tross for samme diagnose, ha utbytte av ulike medisiner. Neste gruppe er pasienter med benmargskreft og målet er at den storstilte uttestingen skal assistere klinikeren i valg av behandling – og i å velge bort behandling som har liten effekt, men desto større bivirkninger. 

Å teste legemidler på kreftceller er imidlertid ikke nok. De må også testes i levende organismer. Mus er vanlige forsøksdyr, men Taskén vil ta i bruk en supermodell.

– Her hos oss har vi en gruppe som jobber med sebrafisk. I små embryoer kan vi injisere noen få kreftceller og se om de de deler seg – embryoene er gjennomsiktige. Deretter kan vi behandle med legemidler, forklarer han.  

– Har det pasientnytte?

En viktig drivkraft For Kjetil Taskén er å avklare enhver mulig pasientnytte, og han høster stor anerkjennelse for sin evne og vilje til å overføre basale funn til klinikk. Visjonene til prisvinneren gjenspeiler det samme: 

– Jeg kommer til å fortsette å «mase» på Kreftforeningen om penger slik at vi kan fortsette med å utforske om blokkering av prostaglandin kan ha klinisk nytte. 

Taskén kan se tilbake på en rekke kliniske studier og innovasjonsprosjekter og står bak 15 patenter som blant annet har resultert i opprettelsen av to bioteknologiselskaper. Slik framstår Taskén like mye som entreprenør som forsker.

Lagspiller, visjonær og entreprenør

Unge, lovende forskere på vei opp og fram har gjerne egne kortsiktige mål: de skal skrive sine artikler og høste erfaring på vei mot neste trinn på karrierestigen. Kjetil Taskéns ledelsesfilosofi innebærer å få alle som er om bord til å tenke utover egen «kortsiktige grådighet». 

– Jeg tror på små fokusgrupper på tre-fire kollegaer som jobber langsiktig sammen mot et felles mål. Jobben min som leder er å lage visjonen, fortelle hvor vi skal, og vise dem at gevinsten ved å jobbe sammen over tid er større enn om vi jobber en og en. 

Når visjonen er satt, mangler bare hardt arbeid. Og en entusiastisk heiagjeng. 

Den jobben tar gjerne Kjetil Taskén.