Benmargskreft

Myelomatose

Symptomer

Mange har ikke symptomer på benmargskreft, og sykdommen kan oppdages tilfeldig ved en blodprøve som tas av andre årsaker. Symptomer kan variere etter hvor langt sykdommen har utviklet seg. Symptomene nevnt under kan også være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

  • Skjelettsmerter fordi myelomcellene (kreftcellene ved benmargskreft) kan fortrenge den normale delen av benmargen og bryte ned benvevet.
  • Benbrudd som oppstår plutselig uten at det er en åpenbar grunn. Dette kommer av at sykdommen svekker benstrukturen fordi myelomcellene tar plassen til benvevet.
  • Tretthet og tungpustethet kommer av at myelomcellene tar opp plassen til de røde blodlegemene og blodprosenten faller.
  • Nedsatt nyrefunksjon fordi M-komponenten og kalsium skilles ut i nyrene og hindrer disse i å filtrere og rense blodet skikkelig. M-komponent er forkortelse for monoklonal komponent, et antistoff som kan måles i blod og/eller urin ved benmargskreft.
  • Gjentatte infeksjoner kommer av at kvaliteten på de hvite blodlegemene er dårlig. Det svekker immunforsvaret.
  • Tørste, kvalme, dårlig appetitt, slapphet, forvirring og svakhet i muskler kan skyldes økt utskillelse av kalsium fra bensubstansen, som er påvirket av kreftceller.

Benmargskreft må ikke forveksles med benkreft/bensarkom (osteosarkom) eller spredning (metastaser) til skjelettet.

Bakgrunn for benmargskreft

  • Plasmaceller er en type hvite blodceller som finnes i brystbenet, kragebenet, ribbena, ryggraden, bekkenet og i enden av de lange knoklene i armer og lår. De hvite blodcellene har blant annet som oppgave å danne antistoffer mot virus og bakterier. De er en viktig del av immunforsvaret vårt.
  • Når plasmacellene blir ondartede, kalles de myelomceller. Ved myelomatose deler plasmaceller seg uten kontroll, og de utvikler seg til kreftceller – benmargskreft. Dette skaper en økt produksjon av et antistoff. Når dette antistoppet måles i blod/urin kalles det «M-komponent».
  • Plasmacellene fortrenger plassen til de normale cellene i benmargen, og hindrer produksjonen av viktige antistoffer og blodceller. Myelomcellene utvikler seg i et stort antall og danner svulster i benmargen og i benvevet.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Faktorer som kan gi økt risiko

  • Strålebehandling for tidligere kreft
  • Redusert immunforsvar av immunnedsettende medisiner, for eksempel etter transplantasjoner eller ved HIV
  • Enkelte andre blodcellesykdommer

Årsaken til benmargskreft er ikke kjent. Sykdommen skyldes ikke arv, men opphopning i enkelte familier kan tyde på at noen er mer disponert for sykdommen enn andre.

Undersøkelse og diagnose

  • CT-undersøkelse er en røntgenundersøkelse hvor det tas bilder av kroppen for å se etter forandringer i skjelettet, som er vanlig ved myelomatose.
  • Benmargsprøve tas med lokalbedøvelse fra hoftekammen. Prøven viser om det finnes unormalt mange plasmaceller i benmargen, og om de har det typiske utseende til de ondartede myelomcellene.
  • Blodprøver. Senkningen kan være høy og blodprosenten (hemoglobinet) kan være lav. Nyrefunksjonen kan være nedsatt og kalkinnholdet i blodet (kalsium) kan være forhøyet. Produksjon av et spesielt protein (M-komponenten) er et særtrekk ved benmargskreft. M-komponenten er immunglobulinet som de ondartede plasmacellene produserer. Mengden av dette proteinet i blodet og i urinen er et indirekte mål på hvor mange myelomceller som er i kroppen på et gitt tidspunkt; en slags tumormarkør. Ved å måle denne, kan legen følge med på respons på behandlingen, de kan evaluere restsykdom og tilbakefall.
  • Urinprøve for å se etter unormale proteiner i urinen.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for benmargskreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av ulike blodkreftsykdommer.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Vi i Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Behandling

Når kreft rammer er det ofte viktig å starte behandling så raskt som mulig etter at diagnose er stilt. Ved benmargskreft har behandlingen flyttet seg tidligere i forløpet de siste årene.

Sykdommen utvikler seg gradvis. Behandling starter i dag når pasienten har nedbrytning av skjelettet, lav blodprosent, benmargssvikt, nyresvikt og for mye kalsium i blodet og hvis MR-bilder av benmargen viser svulster, hvis det er veldig mange kreftceller i benmargen (>60 %) og/eller hvis en blodprøve som heter lettkjederatio er for høy (>100).

Benmargskreft er en sykdom man vanligvis ikke blir frisk av, men som man kan leve med i lang tid. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreftsykdommen og mange dør til slutt av helt andre årsaker. Hensikten med behandlingen er å bremse sykdommen, lindre symptomer, bedre livskvaliteten og forlenge livet. Det foreligger nå en rekke muligheter til både livsforlengende behandling, god symptomforebygging og symptomlindring.
Myelomatose er en diagnose det forskes mye på, og det finnes mange ulike typer behandling.

Cellegift (cytostatika, kjemoterapi)

Flere typer cellegift kan brukes sammen. Ved myelomatose brukes også cellegift sammen med kortison. Det er vanlig at cellegiftbehandlingen gis som tabletter i kombinasjon med injeksjoner i underhud eller intravenøst. Behandlingseffekten vurderes mellom hver behandlingssyklus, som vanligvis varer i 3-4 uker.

Behandlingen er i utgangspunktet kontinuerlig fra diagnose og så lenge man lever. Etter en mer intensiv fase i starten, trapper man ned behandlingen hvis den ikke tåles godt nok. Likevel kan man fortsette med behandling for å kontrollere sykdommen. Når sykdommen øker igjen, starter man ny behandling med andre medisiner.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Medikamenter som brukes i behandlingen av benmargskreft

Det kan være aktuelt å få zoledronsyre eller denosumab (Xgeva) for å forebygge skjelettrelaterte hendelser som brudd og nedbrytning av skjelettet. Dersom dette er aktuelt vil legen din forklare hvordan det virker og hvilke bivirkninger behandlingen har.

Det er flere målrettede medikamenter med en krefthemmende effekt som har vist seg å virke spesielt godt ved myelomatose. Noen navn på slike medikamenter er revlimid, carfilzomib og daratumumab.

Høydosebehandling med stamcellestøtte (HMAS)

Denne behandlingen er aktuell for pasienter opptil ca. 65-70 år. Behandlingen er tøff. Det tas ut stamceller (høstefasen) fra pasientens blod før man gir kraftig og intensiv cellegiftbehandling, eventuelt i kombinasjon med stråling. Cellegiften vil skade og drepe kreftceller, men også friske stamceller. Etter cellegiftkurene er pasienten avhengig av å få tilbakeført stamceller. Stamcellene som har blitt høstet på forhånd har blitt renset og fryst ned, og tilføres som en intravenøs infusjon, slik som en blodoverføring. Jo eldre pasienten er, desto dårligere tåler kroppens organer belastningen dette medfører, selv ved god allmenntilstand.
I veldig sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å utføre HMAS to ganger. Dette gjøres dersom sykdommen er aggressiv og effekten etter første omgang av HMAS ikke er god nok.

Allogen stamcellestøtte gjøres sjeldent ved benmargskreft. Dette er et alternativ for enkelte yngre pasienter, som får tilført benmarg fra en annen person.

Generelt om stamcelletransplantasjon (stamcellestøtte

Strålebehandling

Strålebehandling kan gis når det er mye sykdom i skjelettet. Dette gjøres for å redusere smertene i skjelettet og når det er fare for brudd. Strålebehandling har ofte god effekt på skjelettsmerter fordi strålene får svulstene til å krympe. Etterpå bygger skjelettet seg langsomt opp igjen, men er svekket. Det er viktig å unngå for stor belastning den første tiden.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Flere nye medikamenter er under utvikling og vil bli tilgjengelig de neste årene. De vil kunne gi et viktig bidrag til eksisterende behandling og gi bedre overlevelse. Her kan du lese om studier ved Oslo Myeloma Center (Oslo Universitetssykehus) som er en del av Oslo Universitetssykehus og er Nordens største senter for forskning på benmargskreft.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Pasienter med myelomatose følges opp individuelt fordi sykdommens utbredelse og aggressivitet er varierende. Vanligvis kan oppfølging foregå på lokalsykehus i samråd med hematolog (spesialist i blodsykdommer).

Målet er å fange opp symptomer på et tidlig tidspunkt for å gi pasienten best mulig livskvalitet. Oppfølgingen i etterkant vil være relatert til følger av sykdommen, slike som:

  • Lav blodprosent. En del pasienter har lav blodprosent på diagnosetidspunktet som ikke blir bedre under behandling av grunnsykdommen. Dette behandles med blodoverføring, eventuelt ved å gi erytropoietin, en medisin som stimulerer dannelse av røde blodlegemer.
  • Infeksjoner. Dårlig immunforsvar er et problem for mange med myelomatose. Infeksjoner kan utvikle seg raskt og ubehandlet kan de bli svært alvorlige. Oppstår feber, frysninger og andre tegn på infeksjon bør lege eller sykehus kontaktes for å vurdere antibiotika. Enkelte pasienter med infeksjoner som stadig gjentar seg, kan ha nytte av behandling med gammaglobulin, som har en viktig funksjon for immunforsvaret.
  • Nyresvikt : Dette kan komme av flere årsaker. Sykdommen i seg selv kan føre til nyreskade. I tillegg kan for lavt væskeinntak, for høyt nivå av kalsium i blodet, høyt innhold av et stoff som kalles urinsyre, infeksjoner, cellegifter, ulike antibiotika og andre medikamenter, skade nyrene. kan forekomme av flere årsaker. Sykdommen i seg selv kan føre til nyreskade. I tillegg kan for lavt væskeinntak, for høyt nivå av kalsium i blodet, høyt innhold av et stoff som kalles urinsyre, infeksjoner, cellegifter, ulike antibiotika og andre medikamenter, skade nyrene.
  • Økt kalkinnhold i blodet (hyperkalcemi)
  • Skader/brist i skjelettet. Ved økende smerter eller hvis det er tegn på at noe kan være brukket, må lege kontaktes for å få satt i gang smertelindring, behandling av brudd og eventuell strålebehandling.

Gode råd for å forebygge nyresvikt:
– Drikk godt – 1 1/2 – 2 liter daglig
– Få grundig informasjon om hvordan du selv kan følge med nyrefunksjonen.
– Få informasjon om medisiner som kan være spesielt skadelig for nyrene og forsøk å unngå disse.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å styrke muskulaturen rundt skjelettet. Aktivitetene bør tilpasses til hva slags treningsvaner pasienten eventuelt har fra før. Gjør noe som er lystbetont, og ta gjerne kontakt med fysioterapeut, lege eller andre som kan gi gode råd.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å styrke muskulaturen rundt skjelettet. Aktivitetene bør tilpasses til de treningsvanene den enkelte har fra før. Gjør noe som er lystbetont og gjerne i samarbeid med en fysioterapeut, lege eller annet kvalifisert helsepersonale.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Utbredelse og overlevelse

I 2019 fikk 506 mennesker benmargskreft i Norge, 296 menn og 210 kvinner.

De fleste som får benmargskreft er over 60 år. Færre enn 2 prosent får sykdommen før 40-årsalderen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 56 prosent som fortsatt lever. Andelen pasienter som fortsatt lever fem år etter at diagnosen er stilt har økt kraftig de siste årene – fra 35 prosent i 2002 til 56 prosent i 2019. Dette skyldes trolig bedre tilgang på medisiner mot benmargskreft.

Yngre pasienter har statistisk sett bedre sjanse for å overleve enn eldre. 72 prosent av pasientene mellom 18 og 64 år lever fortsatt fem år etter at diagnosen er stilt. Tilsvarende tall for aldersgruppen 65 til 70 år er 63 prosent – og for pasienter på 71 år eller mer er tallet 40 prosent. 

Tallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2019 ble publisert 22. oktober 2020. Det er ventet at tallene vil justere seg noe, på grunn av forsinkelser i registrering i forbindelse med korona-situasjonen.

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.

Var dette nyttig?