Kreftforskningsprisen til Bjørn Tore Gjertsen

Kreftforskningsprisen 2021: Bjørn Tore Gjertsen (54) tildeles Kong Olav Vs kreftforskningspris for sin verdensledende forskning på aggressiv blodkreft. – Høyst fortjent, mener vår generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

Bjørn Tore Gjertsen (54) tildeles Kong Olav Vs kreftforskningspris. Foto: Øystein Fykse/Haukeland universitetssykehus.

– De siste ti årene har vi bevilget drøyt 35 millioner kroner til Gjertsens forskning. Denne høythengende prisen er enda et bevis på at det har vært vel anvendte penger, sier Ingrid Stenstadvold Ross.

For etter at utviklingen i praksis sto stille i 40 år har Gjertsens banebrytende arbeid sørget for at både prognosene og behandlingen er blitt mye bedre for pasienter med akutt myolegen leukemi, AML.

Gjertsen, som er overlege ved Haukeland universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen, er dypt takknemlig for at Kreftforeningen har hatt langvarig klokkertro på ham.

– Uten midlene fra dere ville det vært umulig for meg å bygge opp en egen forskningsgruppe, et laboratorium og et program for kliniske studier her på sykehuset. I tillegg gjør bevilgningene at andre sterke forskningsmiljøer blir klar over hva vi jobber med. Og da spør de: Vil dere samarbeide? Slik blir vi i stand til å gjøre det viktigste av alt: Hjelpe mange flere pasienter. Slike som Kjeld Erik Ellingsen kommenterer Gjertsen.

Uten midlene fra dere ville det vært umulig for meg å bygge opp en egen forskningsgruppe, et laboratorium og et program for kliniske studier her på sykehuset.

Bjørn Tore Gjertsen, overlege ved Haukeland universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen.

Fakta om Kong Olav Vs kreftforskningspris 

Prisen deles ut hvert år ut til en kreftforsker eller en forskergruppe som har bidratt til å fremme den norske kreftforskningens kvalitet og omfang. Innstillingsutvalget vurderer kandidatene opp mot følgende kriterier:

  • Kandidatens forskning skal ha klar kreftrelevans.
  • Hovedvekten av forskningen skal ha funnet sted ved en norsk forskningsinstitusjon og bidratt til styrking av det norske forskningsmiljøet.
  • Forskeren skal ha oppnådd internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid, bidratt til ny innsikt og kunnskap innenfor forskningsfeltet, og til bred formidling av sine resultater.

Les mer og se tidligere prisvinnere

Magi

Den dagen Ingrid Stenstadvold Ross ringte Gjertsen og fortalte at han er årets vinner av den prestisjetunge kreftforskningspris på 1 million kroner, var han på vei til vakt på avdelingen der Ellingsen nettopp hadde returnert fra Rikshospitalet.

I Oslo hadde Ellingsen i hui og hast fått transplantert inn ny beinmarg etter at den beintøffe, utprøvende behandlingen med den eksperimentelle medisinen hadde smeltet bort hans egen.

– Og så møtte jeg en kreftfri mann! Det er uhyre sjelden man får se og oppleve noe sånt. Et magisk øyeblikk på en allerede veldig sterk dag, forteller Gjertsen.

Enda mer magisk var opplevelsen for Ellingsen og familien.

– Bjørn Tore Gjertsen og hans fantastiske team forvandlet en uendelig håpløshet til håp. Han beviste at forskning redder liv. Vi ble møtt med en ærlighet, omsorg og faglig dyktighet som har endret livet vårt for alltid. Vi er evig takknemlige for at det finnes mennesker som ham i helsevesenet, sier Ellingsens kone Camilla, som selv er sykepleier.

– Jeg tror det betydde litt at min lyst til å bli 85 år var større enn kreftcellenes lyst til at jeg skulle dø som 45-åring. Men hadde det ikke vært for Gjertsen, ville jeg ikke vært i live, sier Ellingsen.

Hadde det ikke vært for Gjertsen, ville jeg ikke vært i live.

Kjeld Erik Ellingsen.
Kjeld Erik Ellingsen er et levende bevis på at forskning nytter. Foto: Øystein Fykse/Haukeland universitetssykehus.

Arvelig belastet

At Gjertsen endte opp med å forske på blodsykdommer var neppe noen tilfeldighet. Faren hans var distriktslege og tok ofte med blodutstyr hjem til sin vitebegjærlige sønn. Bare åtte år gammel klarte Bjørn Tore å identifisere celler i blod strøket tynt utover en glassplate under mikroskopet. Der studerte han også manen fra gyngehesten sin.

Men hadde han vært litt bedre til å spille kornett, ville han aldri vunnet Kong Olav Vs kreftforskningspris. For den store drømmen var å bli profesjonell musiker. Da Gjertsen valgte å studere medisin i Bergen i stedet for ingeniørfag i Trondheim, skyldtes det mest nærheten til det norgesledende Eikanger og Bjørsvik brassband. På studenthybelen skånet han naboene ved å øve inni et digert klesskap som han foret med tykke teppeprøver.

– Lyddempingen fungerte fint: En beboer i etasjen over, som selv var musiker, trodde jeg spilte fiolin, forteller en smilende Gjertsen.

Men mellom krevende studier og intens øving på kornetten ble det altfor lite søvn. Han var alltid sliten, aldri ordentlig uthvilt.

– Da jeg gjorde det dårlig på en kjemieksamen, skjønte jeg at jeg måtte velge. Og da ble det medisin.  Jeg innså at jeg ikke var god nok til å satse på musikken som yrke, forteller den takknemlige og stolte prisvinneren da vi møter ham på Haukeland universitetssykehus.

Før han takket for seg som musiker, rakk Gjertsen å få med seg en gullmedalje i NM for messingorkestre. Men da medmusikantene like etter reiste til Sveits og kapret Norges første EM-gull noensinne, ble Gjertsen igjen i Bergen og viet seg fullt og helt til studiene.

Bjørn Tore Gjertsen og hans fantastiske team forvandlet en uendelig håpløshet til håp. Han beviste at forskning redder liv.

Det sier Camilla, Kjeld Erik Ellingsen sin kone.

Stjerneskudd

Der gikk det unna. Som 25-åring tok han medisinsk embetseksamen. Bare tre år senere var doktorgraden i boks. Avhandlingen om programmert celledød hos blodkreftpasienter – hvordan kreften kan narres til å begå selvmord – var banebrytende og førte til flere presseoppslag.

På 80-90-tallet var det langt mellom de norske spesialistene på blodsykdommer. Men Gjertsen kunne ikke tenke seg noe mer interessant, og peilet seg etter hvert inn på den alvorlige kreftformen AML.

I Norge får rundt 150 personer AML hvert år. Gjennomsnittsalderen når sykdommen oppdages er 70 år, og under 20 prosent av pasientene lever mer enn tre år etter at diagnosen er stilt.

– Det er et ekstremt avansert felt. Først nå begynner det å bli vanlig å genteste pasienter med andre kreftsykdommer. Vi har gjort det i 20 år! Og vi bruker tøffere cellegiftkurer enn andre kreftsyke får, samt en av de flotteste, men farligste behandlingene som finnes: Beinmargstransplantasjon. Summen av dette gjør faget enormt spennende, sier Gjertsen.

Foto: Øystein Fykse/Haukeland universitetssykehus.

Tidlige svar

I Kreftforeningens begrunnelse for tildelingen av Kong Olav V-prisen vektlegges det at Gjertsen er svært produktiv, at han står bak en lang rekke gode publikasjoner, og at forskningen hans på «hvordan intracellulær signalering i kreftceller kan benyttes for å gi sikrere diagnoser og utnyttes i klinisk sammenheng» har målbar nytte for pasientene.

– På litt enklere norsk: Hva betyr dette for pasientene?

– I dag kan vi på grunnlag av gentester skreddersy behandlingen, men fortsatt tar det grovt sett flere måneder før vi med sikkerhet kan si om den virker eller ikke. Raskest svar får vi innenfor barnekreft, men selv der behøver vi 28 dager. Det vi jobber med nå, er å forstå mer av hvordan cellene er skrudd sammen og vil respondere på en gitt behandling. Jeg har tro på at vi om ikke lenge vil kunne gisvar i løpet av dager, ja, kanskje vi bare vil behøve timer.

Og det vil ikke bare komme pasienter med blodkreft til nytte.

– Funnene vil sannsynligvis kunne benyttes i behandlingen av også andre kreftformer, slutter Gjertsen.

Kongen kommer

H. M. Kong Harald vil overrekke prisen til Gjertsen og fjorårets vinner Bjarne Bogen under en høytidelig seremoni i Aulaen i Universitetet i Oslo 18. oktober.

Støtt vårt arbeid

Jo flere vi er, jo mer kan vi få til. Takket være våre medlemmer og givere kan vi stadig vinne nye seire i arbeidet for alle som rammes av kreft. Sammen skaper vi håp og resultater.

Derfor støtter vi kreftforskning

I 2020 bevilget vi nesten 240 millioner kroner til forskning. Vi støtter forskning som er til nytte for pasienter og pårørende, både i dag og i fremtiden.

Var dette nyttig?