Koronapandemien viser seg å være et perfekt tidspunkt for å hjelpe befolkningen med røykeslutt. Men vil regjeringen gripe sjansen?
Røyken er i ferd med å lette over Storbritannia. Siden koronapandemien startet i mars har over en million briter stumpet røyken. Ytterligere 440 000 har prøvd å slutte.
– Dette er rekordhøye tall som bør være til stor inspirasjon for norske helsemyndigheter, sier Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.
Massestumpingen har ikke kommet av seg selv. De siste månedene har helsedepartementet i Storbritannia finansiert en pågående røykesluttkampanje på de britiske øyer. Selv om kampanjen henvender seg til røykere i alle aldere, er eldre røykere hovedmålgruppen. De kan som kjent være mer utsatt for alvorligere covid-19-forløp, i tillegg til kreft, kols, diabetes, slag og andre hjerte- og karsykdommer.
– Fremstøtet har åpenbart slått an. Mange røykere var nok i utgangspunktet ekstra motivert til å slutte på grunn av koronapandemien. Det ser vi også i Sverige, hvor det er dokumentert at flere ønsker å slutte nå enn før, sier hun.
Må prioriteres i statsbudsjettet
Hvilke røykesluttkampanjer har vi sett under pandemien? Det sørgelige svaret er: Ingen.
– Den gode nyheten er at det ikke for sent å komme på banen med en røykesluttoffensiv. Denne uken møtes regjeringen til sin årlige budsjettkonferanse. Noe av det viktigste de kan gjøre der er å sørge for å bevilge mer penger til røykesluttprosjektet som finansieres over statsbudsjettet, slik at flere kan delta og røykesluttmedisinene i prosjektet blir gratis. Det kan også bevilges mer penger til høstens røykesluttkampanje, sier Ross.
Ikke minst kan regjeringen sørge for å øke helseavgiftene på tobakk. Avgifter er et av de mest effektive virkemidlene vi har for å påvirke folk til å gjøre sunne valg, deriblant stumpe røyken eller aldri tenne sin første sigarett.
– Den pågående koronapandemien har bekreftet hvor sterkt folkehelse og økonomi er knyttet sammen. Helseskader etter røyking koster samfunnet og helsevesenet enorme summer hvert år, sier Ross.
Derfor er det urovekkende at enkelte partier peker på avgiftsreduksjon på de typiske lokkevarene ved grensehandel som alkohol og tobakk som en av sine viktigste saker denne høsten.
Minst 40 prosent av all tobakk i Norge kjøpes vanligvis i utlandet og på tax free. Med røde landegrenser befinner vi oss nå midt i et levende eksperiment hvor nordmenn må kjøpe dyrere tobakk her hjemme. Vi må gripe muligheten koronapandemien har gitt oss. Vi må ta folkehelsen på alvor ved å opprettholde og styrke helseavgiftene, ikke senke dem. Kvotene for grensehandel må reduseres. Tobakken må ut av tax free-hyllene, ikke selges på billigsalg.
Vil ha hjelp
– Mange røykere ønsker hjelp med sin tobakkavhengighet. Omtrent halvparten av dagligrøykerne ønsker å slutte. Med andre ord ligger det et enormt potensial rett foran nesene våre. Et potensial vi vil kunne høste frukter av i mange tiår fremover, sier Giske Ursin, direktør i Kreftregisteret.
Dersom alle sluttet å røyke i dag ville vi hatt rundt 95 000 færre krefttilfeller innen 30 år. Legg også til tusenvis færre som ville ha unngått å bli rammet av hjerte-, kar- og lungesykdommer.
– Det finnes nesten ingen bedre investering for samfunnet enn å motivere og hjelpe folk til å stumpe røyken. Det vil redde liv og gagne både enkeltmennesker og samfunnet som helhet. Vi snakker om en vinn-vinn for alle. Og det er akkurat nå vi må gripe muligheten, sier Ross.
Må ruste oss for fremtiden
Å prioritere røykeslutt er ett av mange viktige tiltak for å sikre at vi i fremtiden kan tåle en eventuell ny pandemi. Frivilligheten bidrar med viktig hjelp når kriser inntreffer, både i form av akutt helsehjelp og langsiktig oppfølging av utsatte mennesker.
– I Kreftforeningen har vi virkelig erfart hvor stor del av den norske beredskapen helsefrivilligheten er. Vi tok eksempelvis ansvar for å støtte myndighetene i å informere om korona og kreft, utviklet digitale møteplasser for isolerte og opprettet en følgetjeneste for kreftpasienter som skulle til behandling, sier Ross.
Det er varslet at lignende pandemier kan inntreffe hvert tiende år, og det vil være et stort behov for at frivilligheten bidrar for å håndtere dette. Kapasiteten til helseorganisasjonene må inkluderes i fremtidige beredskapsplaner, slik at myndighetene har oversikt over hvilke ressurser som er tilgjengelig når krisen inntreffer. Bidraget fra frivilligheten må komme i tillegg til, og ikke som erstatning for, kapasiteten til det offentlige helsevesenet.
– Organisasjonene har behov for ressurser til å forberede seg på neste krise, og politikernes kunnskap om frivillighetens evne til å bidra må i større grad systematiseres. Vi mener det vil bli avgjørende at Regjeringen skaper rom for at helsefrivilligheten inngår i fremtidige beredskapsplaner, avslutter Ross.
