– Dette er et stort steg i riktig retning for å gi oljepionerene den erstatningen de har krav på, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.
I fjor vår ba stortinget regjeringen om å sette ned en kommisjon som skulle jobbe fram en kompensasjonsordning for oljepionerene. Fra før har nordsjødykkerne fått erstatning for skadene de ble påført i oljeeventyrets spede begynnelse.
I dag kom rapporten som tilrår en egen erstatningsordning også for dem som jobbet over vann.
– I dag er vi først og fremst veldig glade. Dette er en yrkesgruppe som gjorde en viktig innsats for Norge i det vi i dag vet var et helsefarlig arbeidsmiljø. De fortjener kompensasjon for en ødelagt helse, sier Ross.
Fakta om oljepionerene og kreft
- I dag kom rapporten til kommisjonen som på oppdrag fra regjeringen har utarbeidet en kompensasjonsordning for oljepionerene.
- I 2014 fikk nordsjødykkerne, etter mange års kamp, erstatning for skadene de ble påført i oljeeventyrets spede begynnelse. Siden har Forsvarets veteraner fra utenlandsoppdrag fått en tilsvarende ordning. Nå er det plattformarbeidernes tur.
- I 2007 spurte Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (ALF) om helsetilstanden til 700 medlemmer som jobbet for Philips Petroleum i pionertiden i Nordsjøen. Over halvparten var uføretrygdet. 126 hadde fått kreft, og 136 var døde.
- En spørreundersøkelse gjort av Kreftregisteret blant personer som jobbet offshore mellom 1967 og 1998 viste at offshorearbeidere rammes oftere av kreft enn andre. Overhyppigheten for alle kreftformer er på 7 prosent blant menn og 13 prosent blant kvinner.
- Med støtte fra blant andre Kreftforeningen er Kreftregisteret nå i gang med et nytt stort forskningsprosjekt for å undersøke sammenhengen mellom jobben i Nordsjøen og kreft. 70 000 offshorearbeidere som har vært på norske oljeplattformer mellom 1967 og 2021, er invitert til å svare.
– Endelig tas vi på alvor
– Kjempebra, nå tas vi endelig på alvor! sier Tord H. Lillehavn, som begynte i Nordsjøen som 18-åring i 1979 og jobbet på plattform til han ble ufør med beinmargskreft i 2016.
– Da hadde jeg høy lønn. De uforsvarlige arbeidsforholdene stjal ti år av yrkeslivet mitt, sier 61-åringen fra Jørpeland.
Han håper at alle som jobbet inntil 1995 inkluderes blant pionerene, og at de får samme kompensasjon som nordsjødykkerne fikk: 60 G.
– Og vi må få den snart. Det er mange veldig syke folk som ellers ikke får nytt godt av pengene, sier han.
Det støttes av Hans Marwoll, også han en pioner med beinmargskreft.
– Jeg synes kommisjonen har gjort et solid stykke arbeid. Men for min del begynner det å haste. Og hvis vi ender opp med 250 000 kroner, har det ikke vært verdt strevet, sier 68-åringen fra Bømlo, som jobbet hele 42 år offshore.
Krever fortgang
En kartlegging av 700 tidligere oljearbeidere som ble gjort i 2007, viste at over halvparten var blitt uføre, 126 hadde fått kreft, og 136 var døde. Likevel har det vært vanskelig å påvise en sammenheng mellom skadene og arbeidet på oljeplattformene, og mange av dem som har prøvd, har ikke fått yrkesskadeerstatning.
– Nå er det viktig at Stortinget vedtar denne erstatningsordningen så raskt som mulig. Dette er mennesker som har allerede har ventet lenge og som har blitt skuffet før, sier Ross.
I rapporten er det utarbeidet alternative forslag og modeller til utforming av en kompensasjonsordning og gjort en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av disse.
– Vi vil nå sette oss grundig inn i de ulike forslagene og være tydelige på hvilken modell vi anbefaler, sier Ross.
Bør se på rutinene sine
Forholdene i offshore er heldigvis langt bedre i dag enn da pionerene skapte Norges rikdom. Men fortsatt er det viktig at bransjen gjør alt de kan for å forebygge yrkesrelatert kreft, mener Ingrid Stenstadvold Ross.
– Kommisjonens tilrådning er en anledning for næringen til å gjennomgå sine rutiner og ta bekymringene fra fagforeningene og andre på dypeste alvor. Det er mye arbeidsgivere, tilsynsmyndigheter og regjering kan gjøre for å forebygge kreft på jobb, sier hun.
Fortsatt kan 3 prosent av krefttilfellene blant norske menn spores tilbake til forhold på arbeidsplassen.
– Det er altfor mye. Det skal være trygt å gå på jobb i Norge, understreker Ross.
Fakta om yrkesrelatert kreft
- Kreftsykdommer er den viktigste årsaken til yrkesrelatert død i vestlige land.
- Nesten 1100 personer får kreft hvert år som følge av jobben.
- Olje-/offshorearbeiderne er særlig utsatt, sammen med blant andre brannfolk, feiere, bygg- og anlegg.
- Yrkesrelatert kreft tar lang tid fra eksponering til sykdomsdebut, men ved ekstremdoser kan man få en raskere sykdomsutvikling, eks. ved utblåsninger og ulykker.
- Nesten all yrkesrelatert kreft kunne vært unngått med gode rutiner for opplæring, kartlegging av risiko og riktig bruk av verneutstyr.
- Arbeidsgivere, arbeidstakere og fagmiljøet må jobbe sammen for å øke kunnskapen om kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen og hvordan man kan beskytte seg.
