Nå skal oljepionerene få krefterstatning

– Dette er et stort steg i riktig retning for å gi oljepionerene den erstatningen de har krav på, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Tord H. Lillehavn er en av mange oljepionerer som lever med kreft. Han håper erstatningen kommer raskt. Foto: Jorunn Valle Nilsen

I fjor vår ba stortinget regjeringen om å sette ned en kommisjon som skulle jobbe fram en kompensasjonsordning for oljepionerene. Fra før har nordsjødykkerne fått erstatning for skadene de ble påført i olje­eventyrets spede begynnelse.

I dag kom rapporten som tilrår en egen erstatningsordning også for dem som jobbet over vann.  

– I dag er vi først og fremst veldig glade. Dette er en yrkesgruppe som gjorde en viktig innsats for Norge i det vi i dag vet var et helsefarlig arbeidsmiljø. De fortjener kompensasjon for en ødelagt helse, sier Ross.  

Fakta om oljepionerene og kreft

  • I dag kom rapporten til kommisjonen som på oppdrag fra regjeringen har utarbeidet en kompensasjonsordning for oljepionerene.
  • I 2014 fikk nordsjødykkerne, etter mange års kamp, erstatning for skadene de ble påført i oljeeventyrets spede begynnelse. Siden har Forsvarets veteraner fra utenlandsoppdrag fått en tilsvarende ordning. Nå er det plattformarbeidernes tur.
  • I 2007 spurte Arbeidsmiljøskaddes Landsforening (ALF) om helsetilstanden til 700 medlemmer som jobbet for Philips Petroleum i pionertiden i Nordsjøen. Over halvparten var uføretrygdet. 126 hadde fått kreft, og 136 var døde.
  • En spørreundersøkelse gjort av Kreftregisteret blant personer som jobbet offshore mellom 1967 og 1998 viste at offshorearbeidere rammes oftere av kreft enn andre. Overhyppigheten for alle kreftformer er på 7 prosent blant menn og 13 prosent blant kvinner.
  • Med støtte fra blant andre Kreftforeningen er Kreftregisteret nå i gang med et nytt stort forskningsprosjekt for å undersøke sammenhengen mellom jobben i Nordsjøen og kreft. 70 000 offshorearbeidere som har vært på norske oljeplattformer mellom 1967 og 2021, er invitert til å svare.

Endelig tas vi på alvor

– Kjempebra, nå tas vi endelig på alvor! sier Tord H. Lillehavn, som begynte i Nordsjøen som 18-åring i 1979 og jobbet på plattform til han ble ufør med beinmargskreft i 2016.

– Da hadde jeg høy lønn. De uforsvarlige arbeidsforholdene stjal ti år av yrkeslivet mitt, sier 61-åringen fra Jørpeland.

Han håper at alle som jobbet inntil 1995 inkluderes blant pionerene, og at de får samme kompensasjon som nordsjødykkerne fikk: 60 G.

– Og vi må få den snart. Det er mange veldig syke folk som ellers ikke får nytt godt av pengene, sier han.

Det støttes av Hans Marwoll, også han en pioner med beinmargskreft.

– Jeg synes kommisjonen har gjort et solid stykke arbeid. Men for min del begynner det å haste. Og hvis vi ender opp med 250 000 kroner, har det ikke vært verdt strevet, sier 68-åringen fra Bømlo, som jobbet hele 42 år offshore.

Den kreftsyke oljepioneren Hans Marwoll synes kommisjonen har gjort et solid arbeid. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN

Krever fortgang

En kartlegging av 700 tidligere oljearbeidere som ble gjort i 2007, viste at over halvparten var blitt uføre, 126 hadde fått kreft, og 136 var døde. Likevel har det vært vanskelig å påvise en sammenheng mellom skadene og arbeidet på oljeplattformene, og mange av dem som har prøvd, har ikke fått yrkesskadeerstatning.

Nå er det viktig at Stortinget vedtar denne erstatningsordningen så raskt som mulig. Dette er mennesker som har allerede har ventet lenge og som har blitt skuffet før, sier Ross.

I rapporten er det utarbeidet alternative forslag og modeller til utforming av en kompensasjonsordning og gjort en vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av disse.

– Vi vil nå sette oss grundig inn i de ulike forslagene og være tydelige på hvilken modell vi anbefaler, sier Ross.

Bør se på rutinene sine

Forholdene i offshore er heldigvis langt bedre i dag enn da pionerene skapte Norges rikdom. Men fortsatt er det viktig at bransjen gjør alt de kan for å forebygge yrkesrelatert kreft, mener Ingrid Stenstadvold Ross.

– Kommisjonens tilrådning er en anledning for næringen til å gjennomgå sine rutiner og ta bekymringene fra fagforeningene og andre på dypeste alvor. Det er mye arbeidsgivere, tilsynsmyndigheter og regjering kan gjøre for å forebygge kreft på jobb, sier hun.

Fortsatt kan 3 prosent av krefttilfellene blant norske menn spores tilbake til forhold på arbeidsplassen.

– Det er altfor mye. Det skal være trygt å gå på jobb i Norge, understreker Ross.

Fakta om yrkesrelatert kreft

  • Kreftsykdommer er den viktigste årsaken til yrkesrelatert død i vestlige land.
  • Nesten 1100 personer får kreft hvert år som følge av jobben.
  • Olje-/offshorearbeiderne er særlig utsatt, sammen med blant andre brannfolk, feiere, bygg- og anlegg.
  • Yrkesrelatert kreft tar lang tid fra eksponering til sykdomsdebut, men ved ekstremdoser kan man få en raskere sykdomsutvikling, eks. ved utblåsninger og ulykker.
  • Nesten all yrkesrelatert kreft kunne vært unngått med gode rutiner for opplæring, kartlegging av risiko og riktig bruk av verneutstyr.
  • Arbeidsgivere, arbeidstakere og fagmiljøet må jobbe sammen for å øke kunnskapen om kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen og hvordan man kan beskytte seg.

Magasinet Felles krefter

Når jobben blir livsfarlig

Her kan du lese nettversjonen av magasinet Felles krefter som vi sender til våre medlemmer to ganger i året. Denne utgaven, som kom ut i november 2022, handler om yrker og kreft.

Var dette nyttig?