Kreftforeningen gir 130 millioner til kreftforskning

Kreftceller uttrykker molekyler på overflaten som er med på å gjøre dem unike. Det har blitt mulig å identifisere og isolere slike molekyler og utvikle vaksiner som kan stimulere pasientens eget immunforsvar til å angripe kreftcellene.

Bjarne Bogen og gruppen hans ønsker å utvikle flere nye vaksinekandidater ved å finne og benytte seg av flere nye kreftspesifikke molekyler, kombinere disse på nye måter for deretter å bedre kunne skreddersy vaksiner for den enkelte kreftpasient. Arbeidet vil bli utført ved Oslo Universitetssykehus og målet er på sikt å kunne gi bedre, persontilpasset behandling.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 6 383 000 kroner.

Prosjektet ledes av Bjarne Bogen, professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved immunologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus. Han leder gruppen Cellulær og molekylær immunologi som består av 24 medlemmer. Bogen har mottatt midler fra Kreftforeningen ved en rekke anledninger over flere år.

Kunstig intelligens har i senere år blitt stadig viktigere innen diagnose og behandling hvor programmene trenes opp til å bli flinkere gjennom å analysere bildemateriale. En utfordring med dette er at kunnskapen maskinvaren har tilegnet seg ett sted ikke nødvendigvis er representativt for bildemateriale ved et en annen institusjon, eller et annet land. Her er det store personvernutfordringer, og det er ønskelig med bedre metoder for å dele data på en trygg måte.

Forskerne ønsker å utarbeide en bedre og sikrere metode for diagnose av prostatakreft ved hjelp av kunstig intelligens. Målet deres er å, sammen med flere internasjonale samarbeidspartnere, finne en metode som gjør det mulig for en kunstig intelligens å trene ved forskjellige institusjoner uten at disse institusjonene må dele datasettene sine med hverandre. Dette vil kunne gi bedre diagnose av prostatakreft uten at det går på bekostning av personvernet til pasientene.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 868 000 kroner, inkludert midler fra Blå Sløyfe-aksjonen i 2019.

Prosjektet ledes av Mattijs Elschot, førsteamanuensis og forsker ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet. Dette er første gang han mottar midler fra Open Call.

Fedme er med på å forårsake en rekke forskjellige sykdommer, deriblant kreft. Det er også kjent at fedme er relatert til 15–20 prosent av kreftdødsfall. Selv om sammenhengen mellom fedme og kreftdød er godt dokumentert, er mekanismene bak dette fremdeles i stor grad ukjent.

Forskerne skal undersøke metabolske forandringer i overvektige kreftpasienter og undersøke hvordan disse endringene påvirker kreftsykdommen. Ved å bruke en kombinasjon av prøver fra pasienter og musemodeller skal Halberg bruke molekylærbiologiske metoder for å se om endringer i selve DNA-et og proteiner som styrer adferden til kreftcellene. På sikt er håpet å finne mer tilpassede behandlingsformer for den stadig økende andelen overvektige kreftpasienter.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 665 000 kroner.

Prosjektet ledes av Nils Halberg, førsteamanuensis ved Institutt for Biomedisin ved Universitetet i Bergen. Han leder sin egen forskningsgruppe bestående av åtte medlemmer, og har tidligere mottatt midler gjennom Open Call i 2016.

LES MER:
«– Fett med støtte til fettforskning» – om prosjektet og prosjektlederen

Immunterapi er blitt stadig viktigere innen moderne kreftbehandling. Genmodifisering av pasientens egne immunceller gjennom det som kalles CAR-T cell-terapi har blant annet hatt gode resultater innen leukemi og lymfekreft. Det har hittil vært vanskelig å tilrettelegge denne behandlingsformen for andre krefttyper, til tross stor internasjonal innsats.

Forskerne har som mål å identifisere T-celler som gjenkjenner et molekyl som er forbundet med opphav til blærekreft. De vil bruke sin egen patenterte teknologi for å identifisere slike T-celler i blod fra friske donorer for deretter å modifisere T-celler til bruk i pasienter.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av professor Johanna Olweus, leder for gruppen Eksperimentell Immunoterapi ved Oslo Universitetssykehus. Gruppen hennes består av 16 medlemmer. Olweus har mottatt midler fra Kreftforeningen ved en rekke tidligere anledninger. Dette prosjektet finansieres gjennom UiO.

Kreft i tykk- og endetarm rammer mange. Halvparten som får tarmkreft opplever at sykdommen sprer seg til andre organer i kroppen. De fleste får i en slik situasjon beskjed om at de dessverre har uhelbredelig kreft som ikke kan oppdages av immunsystemet.

Forskerne har tidligere oppdaget at bruk av cellegift kan frigi molekyler fra svulsten som immunforsvaret er i stand til å gjenkjenne. De har allerede studert effekten av veksling mellom cellegift og immunterapi hos tarmkreftpasienter med spredning, og vil i denne kliniske studien fortsette dette arbeidet. Gruppen vil måle immunaktivitet hos pasientene og analysere vev fra svulstene deres. Målet er å gi bedre behandlingsmuligheter for pasienter med tykktarmskreft.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Anne Hansen Ree, professor ved Medisinsk Fakultet ved Universitetet i Oslo og onkolog ved Akershus Universitetssykehus, hvor hun leder gruppen Clinical and Molecular Oncology in ColoRectal Cancer. Hun har mottatt midler fra Kreftforeningen ved en rekke tidligere anledninger. Dette prosjektet finansieres gjennom Ahus.

Med over 2200 dødsfall per år er lungekreft årsaken til mer enn 5 prosent av alle dødsfall i Norge. Mer effektiv lungekreftbehandling har blitt utviklet de siste årene, men det har vært lite fremskritt for pasienter som tilbys behandling som kan kurere kreften, slik som kirurgi og strålebehandling. Dessverre vil mange som tilbys slik behandling få tilbakefall og dø av sin kreftsykdom. Utfordringen per i dag er at man ikke vet hvem som blir friske og hvem som får tilbakefall av standard behandling når behandlingsmulighetene diskuteres med pasientene.

I dette prosjektet vil forskerne analysere vevs-, blod- og urinprøver for kreftrelaterte mutasjoner i DNA fra kreftcellene og små RNA-molekyler (miRNA). Tidligere forskning viser at mutasjons- og miRNA-profil er assosiert med risiko for tilbakefall og overlevelse. Nå vil forskerne utvide analysene til å omfatte flere pasienter og prøver tatt både før, under og etter behandling.

Ved å utvide antall analyser og slå sammen resultatene vil forskerne utvikle en nøyaktig risikoprofil som kan brukes til å beregne risikoen for tilbakefall for hver enkelt pasient. Målet er å unngå overbehandling og unødige bivirkninger hos de med lav risiko, samtidig som høyrisikopasienter kan få bedre behandling i studier og bedre oppfølging.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Pål Sætrom, professor ved Institutt for Klinisk og Molekylær Medisin ved NTNU. Han har også tidligere mottatt midler fra Kreftforeningen.

Introduksjon av immunterapi ved kreft har bedret livsutsikter for pasientene og gitt økt overlevelse for en del kreftformer. Et prinsipp innen immunterapi er å skru av bremsene på kroppens eget immunsystem, som kreftcellene skrur på. Denne metoden, kalt immun-sjekkpunkthemming, virker imidlertid bare på halvparten av pasientene, noe som skyldes at det er mange måter kreftcellene kan stoppe immunsystemet vårt på.

Forskerne vil undersøke andre bremsemekanismer i immunceller som kreftcellene kan utløse. De vil bruke egenutviklede molekyler som hemmer bestemte mekanismer i kroppens immunceller. Parallelt skal forskerne undersøke forskjellige mekanismer brukt av kreftceller for å unngå eller hemme immunforsvaret. Målet er å på sikt kunne utvikle nye former for persontilpasset immunterapi.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 994 000 kroner.

Prosjektet ledes av professor Kjetil Taskèn, direktør for Institutt for Kreftforskning. Han leder gruppen cellesignalering og immunregulering, som består av 16 medlemmer. Taskèn har mottatt forskningsmidler fra Kreftforeningen ved flere tidligere anledninger. Dette prosjektet finansieres gjennom UiO.

Behandling av brystkreftpasienter avhenger av at hver pasient blir gruppert riktig etter hvilken type brystkreft pasienten har, og hvor alvorlig stadium sykdommen befinner seg i. Det er videre et stort behov for bedre behandling av de pasientene som har dårlig prognose.

Forskerne har tidligere identifisert en pasientgruppe med immunegenskaper som kan fremme vekst av tumor og i sin tur dårlig prognose og respons på behandling. Her vil forskerne bruke kunnskapen sin å utvikle en metode for å lettere kunne identifisere pasienter med dårlig prognose, hvilke celletyper dette er forbundet med og samtidig teste effekten av nye behandlingsmetoder. Håpet er å rutinemessig kunne påvise disse pasientene og tilby en målrettet behandling med færre bivirkninger og bedre overlevelse.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 288 000 kroner.

Prosjektet ledes av Xavier Tekpli, postdoktor i gruppen Kreftgenomisk variasjon, som ledes av Vessela Kristensen. Gruppen består av ni medlemmer. Dette er første gang Tekpli får midler av Kreftforeningen gjennom Open Call. Dette prosjektet finansieres gjennom OUS.

Dagens kreftforskning baserer seg på svært store datamengder som må analyseres på en tilstrekkelig og representativ måte. Med svært store datamengder er det en utfordring at utvelgelse av den beste og relevante informasjonen er lite standardisert.

Forskerne skal bruke avanserte statistikkverktøy for å standardisere metodene som benyttes innen bioinformatikk. Målet er å bedre utnytte informasjon som samles inn gjennom kreftforskning og behandling.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 5 489 000 kroner.

Prosjektet ledes av Magne Thoresen, professor ved Avdeling for Biostatistikk ved Universitetet i Oslo. Han er del av forskergruppene Forebyggende Medisin og Epidemiologi og Målfeilsmodellering. Thoresen har mottatt midler fra Kreftforeningen ved flere tidligere anledninger.

I samme kreftsvulst finnes kreftceller med ulik oppførsel og ulike egenskaper. Forskerne leter etter mutasjoner som kan føre til behandlingsresistens hos pasienter med bukspyttkjertelkreft. Håpet er å finne bedre behandlingsmetoder for disse pasientene.

Forskerne skal bruke avanserte statistikkverktøy for å identifisere hvilke bukspyttkjertelkreftceller som er behandlingsresistente og hva som gjør disse cellene spesielle. Målet å bedre kunne overvåke kreftsykdom i hver enkelt pasient og på sikt gi mer effektiv og mer skreddersydd behandling.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 2,86 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Tero Antero Aittokallio, professor ved senter for Biostatistikk og Epidemiologi ved Universitetet i Oslo. Han kommer opprinnelig fra Finland og er også gruppeleder ved Universitetet i Helsinki. Dette er første gang han mottar midler fra Kreftforeningen.

Kreftpasienter hvor kreftcellene har spredt seg til andre deler kroppen, også kjent som metastase, har generelt svært mye dårligere prognose enn andre kreftpasienter. Ved å bedre forstå adferden til disse cellene vil man bedre kunne behandle pasienter med spredning.

Forskerne ønsker å finne nye biomarkører og potensielle mål for ny og bedret behandling. De håper å finne mekanismer som kan være med på å bremse metastase hos pasienter med eggstokkreft ved å utforske adferden hos spesielt aggressive kreftceller som er assosiert med terapiresistens. Forskerne vil bruke et variert utvalg av cellebiologiske og genetiske metoder. Målet er å finne mekanismer for å hindre spredning hos pasienten og opprettholde respons på behandling.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 977 000 kroner.

Prosjektet ledes av Kaisa Lehti, professor i celle- og molekylærbiologi ved Institutt for bioingeniørfag ved NTNU. Hun er i tillegg gruppeleder ved avdeling for mikrobiologi ved Karolinska Institutt i Sverige og er engasjert som deltids forskningsdirektør ved program for persontilpassede medisiner ved Universitetet i Helsinki, Finland. Dette er første gang Lehti mottar midler fra Kreftforeningen.

Kroppen er utstyrt med et batteri av forskjellige mekanismer som skal hindre utviklingen og spredningen av kreft. På en annen side finnes også en rekke små proteiner kalt vekstfaktorer. Disse bruker cellene i kommunikasjon seg i mellom og de stimulerer celler i kroppen til å dele seg. Det er godt kjent at overaktivering av slik vekstfaktorer kan lede til kreft.

Forskerne skal undersøke en mekanisme som kalles endosomfagi, eller endosomspising. Under normale omstendigheter er denne mekanismen med på å hemme celledeling ved å sende molekylene som blir aktivert av vekstfaktorer til cellens avfallsstasjoner. Dette prosjektet går ut på å karakterisere hvilken rolle endosomspising har i utviklingen av kreft.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 702 000 kroner.

Prosjektet ledes av Harald Stenmark, professor og gruppeleder ved Senter for Kreftcellereprogrammering ved Universitetet i Oslo. Han leder en gruppe bestående av 38 medlemmer. Stenmark har fått midler fra Kreftforeningen ved en rekke anledninger.

B-celler er en type hvite blodceller som skiller ut antistoffer. Det har tidligere vært antatt at B-celler har en passiv rolle i miljøet rundt en kreftsvulst, men det har nå blitt vist at antistoffer fra B-celler kan virke både stimulerende og hemmende på kreftceller.

Forskerne har som mål å kartlegge kreftspesifikke reseptorer og antistoffer I B-celler hos lungekreftpasienter gjennom en kombinasjon av metoder som sekvenserer genene til disse B-cellene, ser på hvordan proteinene deres interagerer med hverandre og tar i bruk avanserte informatikk-metoder. Målet er å identifisere hvilke pasienter som har B-celler med antitumor-egenskaper, og på sikt utvikle bedre metoder for diagnose og behandling av lungekreftpasienter.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Victor Greiff, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og leder for gruppen «Computational and systems biology». Gruppen ble startet opp i 2018 og består av åtte personer. Dette er første gang Greiff mottar midler gjennom Open Call.

Det er kjent at svangerskap beskytter mot blant annet brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft senere i livet. Hvilke mekanismer som står bak denne effekten er derimot ukjent, selv om det ser ut til at enkelte godt kjente svangerskapskomplikasjoner har en sammenheng med redusert risiko for brystkreft.

Forskerne har som mål å foreta en genanalyse av blodprøver fra 172 000 norske kvinner, hvorav flere på et tidspunkt utviklet en form for kvinnekreft. Her ønsker de å finne ut om svangerskapskomplikasjoner endrer genuttrykket hos disse kvinnene påvirket deres sannsynlighet for å utvikle brystkreft, livmorhalskreft eller eggstokkreft senere i livet. Studiefunn kan bidra til utviklingen av nye terapeutiske og forebyggende tiltak for disse kreftformene.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 2 252 000 kroner.

Prosjektet ledes av Anne Cathrine Staff, professor i Obstetrikk og Gynekologi ved Universitetet i Oslo. Hun er også forskningsrådgiver på Kvinneklinikken ved Oslo Universitetssykehus. Hun leder gruppen «Fødselshjelp og kvinnesykdommer». Dette er første gang Staff mottar midler fra Kreftforeningen.

Norge skal innføre et nasjonalt tarmkreftscreeningprogram fra 2021. Det er derimot en utfordrende oppgave for patologene å vurdere disse prøvene og hvilke tarmpolypper som kan utvikle seg til å bli kreft. For å bistå patologene i dette arbeidet har man i senere år kunnet ta i bruk kunstig intelligens i vurdering av tarmpolypper.

Forskerne har som mål å utvikle raskere og sikrere metoder for klassifisering av polypper. De har tidligere utviklet et eget dyplæringsnettverk som er spesialisert i å vurdere bilder av tarmpolypper, og de har blant annet identifisert en faktor som kan avgjøre prognosen til tarmkreftpasienter. I denne studien fortsetter de dette arbeidet med mål om å utvikle et automatisk system for klassifisering av tarmpolypper.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 3 738 000 kroner.

Prosjektet ledes av professor Håvard E. Danielsen, leder for Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo Universitetssykehus. Gruppen hans består av 25 medlemmer.
Danielsen har tidligere fått midler fra Kreftforeningen ved flere anledninger.

Å analysere mammografibilder for å diagnostisere brystkreft har frem til nå vært et menneskes jobb. I den siste tiden har derimot kunstig intelligens blitt et stadig viktigere verktøy i denne oppgaven.

Forskerne har utviklet et slikt system som de allerede har benyttet i flere kliniske utprøvninger for en ny type digital mammografi. I denne studien vil forskerne bruke dataene de har samlet gjennom sine kliniske studier. De vil sammenligne mammografidata generert med forskjellige metoder for å se hvor god overensstemmelse det er mellom de forskjellige metodene. Videre vil de også sammenligne hvor god kunstig intelligens er til å oppdage kreft sammenlignet med en erfaren radiolog. Målet er å oppdage kreft på et tidligere stadium, gi mer skånsom behandling og lavere dødelighet hos brystkreftpasienter.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 3 346 000 kroner.

Prosjektet ledes av Solveig Hofvind, leder for Mammografiprogrammet ved Kreftregisteret og professor i radiografi ved OsloMet. Hofvind har tidligere mottatt midler fra Kreftforeningen ved en rekke anledninger. Dette prosjektet finansieres gjennom Kreftregisteret.

Kreftsvulstene avgir materiale – biter av celler eller arvemateriale – til omgivelsene, som så kan oppdages via kroppsvæsker som blod og galle. Selv om det er knyttet store forventninger til bruk av kroppsvæsker for å blant annet oppdage og overvåke kreft, er få slike tester i klinisk bruk.

I denne studien har forskerne mål om å bidra til å lage kroppsvæske-tester som kan oppdage kreftutvikling i gallegangene eller spiserøret hos to utsatte høyrisiko-grupper. Disse to sjeldne krefttypene deler mange av de samme utfordringene: De oppdages ofte for sent til å kunne opereres og er svært aggressive, med en gjennomsnittlig levetid på mindre enn ett år. Ved å utvikle en kroppsvæske-test for disse høyrisikogruppene, som kan varsle om kreftutvikling tidlig, vil flere av pasientene kunne tilbys operasjon. Dette vil kunne redusere dødeligheten av disse sjeldne, men aggressive krefttypene. Det vil også kunne føre til økt trygghet hos høyrisikogrupper som lever med risikoen for å utvikle alvorlig kreft og som per i dag ikke har gode nok oppfølgingstilbud.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 8 millioner kroner.

Prosjektet ledes av Guro Elisabeth Lind, professor og gruppeleder for epigenetikkgruppen ved avdeling for Molekylær Onkologi ved Oslo Universitetssykehus. Gruppen hennes består av ni medlemmer. Utover sin forskningsaktivitet er Lind også leder for Forskerforbundet. Hun har mottatt midler fra Kreftforeningen ved en rekke tidligere anledninger.

LES MER:
«Forsker i flytsonen» – om prosjektet og prosjektlederen

Mange prostatakreftpasienter med lav risiko for alvorlig sykdom blir ikke inkludert i overvåkningsprogrammer eller risikerer å bli overbehandlet siden det er vanskelig å identifisere hvilke pasienter som har lavrisikosykdom.

Forskerne vil bruke nanopartikler for å utvikle en sensitiv test for prostatakreft som kan brukes på urinprøver fra potensielle prostatakreftpasienter. Å identifisere kreftspesifikke molekyler i urin vil gjøre det lettere å finne pasientene med lav risiko. Målet er at en enkel test vil ha stor innvirkning for prostatakreftpasienter og helsemyndigheter fordi den imøtekommer et sentralt behov for behandling av prostatakreft; det å redusere overbehandling av lavrisiko prostatakreft.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 5 389 000 kroner.

Prosjektet ledes av Alicia Llorente, som en del av Kirsten Sandvigs gruppe ved avdeling for molekylærcellebiologi ved Oslo Universitetssykehus. Gruppen består av ni medlemmer. Llorente har mottatt midler fra Kreftforeningen flere ganger tidligere.

Alle celler i kroppen styres av nøye regulerte molekylære kontrollmekanismer som bidrar til at cellen oppfører seg normalt. Disse mekanismene er så viktige at de har blitt nøye konservert av evolusjonen i hele dyreriket. Når en eller flere av disse mekanismene svikter, kan dette bidra til at cellen transformeres til en kreftcelle.

Forskerne ønsker å starte en pilotstudie hvor de vil forsøke å identifisere og forstå feilreguleringene som skjer i det tilsynelatende fremdeles frisket vevet. Dette prosjektet vil blant annet bli utført ved å bruke genmodifiserte mus og avanserte molekylære sporingsmetoder. På sikt kan dette gjøre det mulig å oppdage kreft tidligere og gi bedre tilpasset behandling.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 2 380 000 kroner.

Luiza Ghila er forsker ved Klinisk Institutt ved Universitetet i Bergen. Hun er medlem av Simon Cheras forskningsgruppe som består av seks medlemmer. Luiza Ghila har ikke mottatt forskningsmidler fra Kreftforeningen tidligere.

Hjernekreft av typen glioblastom kjennetegnes ved at kreftceller invaderer den friske delen av hjernen og vevet som omgir hjernen. Glioblastom er en kreftform med svært dårlig prognose, og dermed er det av stor interesse å forstå den molekylære bakgrunnen til denne kreftformen i håp om å bedre behandlingsmulighetene.

Forskerne har som mål å studere samspillet mellom tumorceller og miljøet i hjernen, og samtidig undersøke hvilke sammensetninger av molekyler som er typiske for kreftcellene. Dette skal de utføre ved bruk av fluorescensmikropskopi, organmodeller fra rotter og sekvensering av de aktuelle genene. Målet er å bedre forstå hvilke gener som spiller en viktig rolle i hjernekreftceller, og håpet er at dette kan gi nye behandlingsmetoder i fremtiden.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 5 337 000 NOK

Jian Wang er professor ved Institutt for Biomedisin ved Universitetet i Bergen hvor han er en del av gruppen Translational Cancer Research. Videre er Wang også leder for ChiNor Research Laboratory som er et nært samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen og Shangdong Universitet i Kina. Wang har mottatt midler fra Kreftforeningen ved flere tidligere anledninger.

Protonterapi er relativt ny behandlingsform som kan være mer skånsom enn tradisjonell stråleterapi for pasienter med enkelte typer hjernekreft. Det er derimot enkelte pasienter som kan ha dårligere utbytte av protonterapi, og det er derfor viktig å finne gode måter å identifisere disse på.

I PRO-GLIO studien vil forskerne gi enten strålebehandling eller protonbehandling til hjernekreftpasienter gjennom en randomisert studie. I tillegg til respons på selve behandlingen vil gruppen også følge opp hvor godt pasientene klarer seg i hverdagen. Målet er både å innføre protonterapi som en behandlingsform for disse pasientene og å finne ut hvem som vil dra nytte av denne behandlingen, både med tanke på sykdomsforløp og livskvalitet.

Kreftforeningen støtter prosjektet med 7 687 000 kroner.

Prosjektet ledes av Petter Brandal, onkolog og fagansvarlig overlege for hjernesvulster ved Radiumhospitalet. Han er også del av en forskningsgruppe på åtte personer ved samme sykehus.
Dette er første gang Brandal mottar midler fra Kreftforeningen.