Da Marianne hadde tre tapte anrop og en talemelding fra overlegen, skjønte hun at noe var alvorlig galt.
– Det tok cirka ett år fra jeg fikk føflekken til jeg fikk den sjekka. Hadde jeg ventet lenger, hadde det mest sannsynlig vært spredning.
Det forteller Marianne Wagner (34), som oppdaget at hun hadde kreft ved en ren tilfeldighet.
Marianne legger ikke skjul på at hun har jaktet brunfarge. Hun har solt seg mye, også i solarium.
– Jeg lå på en sølvmatte i sola, og smurte meg med olje uten faktor. Mamma reagerte selvfølgelig, men jeg var ung og forfengelig og hørte ikke på henne. Jeg er fortsatt glad i å være brun, men nå er jeg blitt flink til å smøre meg og kjæresten gir meg beskjed når det er nok. Jeg leker ikke med dette igjen, forteller Marianne.
Den nye respekten for sola kan hun takke et dypt arr på leggen for. Og en inngående forklaring fra kirurgen som opererte henne, om hvor farlig hudkreft kan være. Det satte en støkk i henne.
Tok grep etter en tilfeldig historie
I 2024 reagert Marianne på den nye føflekken på leggen som stakk litt ut. Den var irriterende da hun barberte leggene, men ellers ikke noe hun tenkte særlig over. Etter hvert merket hun at den hadde litt variasjon i fargen.
– En venninne fortalte om en bekjent som hadde en føflekk på leggen, som hun fikk undersøkt. Det viste seg å være kreft på et tidlig stadium.
Historien gjorde inntrykk, og Marianne bestemte seg for å få sjekket sin egen føflekk.
– Jeg tenkte jo ikke at jeg hadde kreft. Jeg skulle bare sjekke den.
Marianne ønsket å fjerne føflekken så skånsomt som mulig for å unngå arrdannelse. Hun fikk høre at sjansen for føflekkreft var liten fordi hun var så ung. Legen hun gikk til henviste Marianne likevel videre til Ahus.
Talemeldingen som endret alt
Det tok ikke lange tiden etter føflekksjekken til Marianne oppdaget tre tapte anrop fra overlegen. Han hadde også lagt igjen en talemelding om at hun måtte ringe ham tilbake med én gang. Det var noe som virkelig hastet.
– Da ble jeg jo veldig redd og tenkte det verste med en gang.
Prøvene viste at føflekken var ondartet. Marianne hadde fått den mest alvorlige typen hudkreft.
Kort tid etter var Marianne tilbake på sykehuset. Legene måtte skjære tre centimeter dypere i leggen for å finne ut hvor langt kreften hadde spredt seg.
– Først måtte jeg ta MR. Etterpå fikk jeg sprøyter med kontrastvæske i beinet for å finne ut nøyaktig hvor kreften satt, forteller hun.
Deretter ble Marianne lagt i narkose.
– De måtte skjære helt ned til beinet i leggen, og samtidig fjerne en lymfeknute i lysken for å sjekke om kreften hadde spredt seg dit.
– Jeg elsker livet og har alltid gjort det. Det å vente på telefon fra kirurgen for å vite om kreften hadde spredt seg, er en følelse jeg aldri vil kjenne på igjen. Heldigvis var det ikke spredning.
I dag er Marianne kreftfri. Hun trekker på smilebåndet når hun forteller det, og blikket hennes er fylt med håp. Hun påpeker hvor ivaretatt hun har følt seg av helsevesenet under hele kreftprosessen, fra start til slutt.
– De er litt som helter i hvite frakker, beskriver hun dem.
Ville droppet solarium helt
Marianne har en tydelig tanke om hva hun ville gjort annerledes om hun var ung i dag:
– Det jeg ville gjort annerledes er å droppe solarium helt, særlig nå når jeg vet hvor farlig det er. Det er jo mye farligere enn selve sola, sier hun og fortsetter:
– I dag ville jeg aldri ligget seks timer på stranden og solt meg når det er høyest UV. Nå har jeg redusert solingen og i stedet for å grille meg i sola, velger jeg heller selvbruning.
Marianne oppfordrer også folk til å følge med på føflekkene sine, i hvert fall om de endrer form, fasong eller farge.
– Jeg tror jeg kanskje har ti venninner som har sjekket seg nå, for de har sett alvoret og de er jevngamle med meg. Etter at jeg postet en story på Snapchat at folk må huske å sjekke seg, oppdaget en venninne en føflekk som det viste seg å være kreft i. Heldigvis var det på et tidlig stadium.