Da Alf feiret 70, ønsket han seg gaver til kreftsaken.
Både Maja og Jørgen har opplevd kreft på nært hold. Da de giftet seg i 2023 ba de familie og venner om donasjoner til kreftsaken i stedet for gaver til seg selv.
Sart vinterhud i Syden har høy risiko for å bli solbrent, men også her hjemme i Norge bør du beskytte deg mot sola i påsken.
Norske pasienter har fått dårligere tilgang på ny og lovende behandling. Det gjør vi noe med nå.
Kreftforeningen har klare forventninger til statsbudsjettet.
Kjetil Nerland hadde fått all tilgjengelig behandling og nærmet seg toppen av behandlingstrappa. Så fikk han en gentest.
– Om noen spør meg om hvorfor forskning er viktig, er jeg et levende bevis på det.
HPV-viruset kan føre til livmorhalskreft, og i år vil rekordmange kvinner teste positivt. Likevel er vi ikke bekymret, og vi vil forklare deg hvorfor.
I år vil rundt 35 000 kvinner få samme beskjed som Frida (25): De er HPV-positiv. Men hva i all verden betyr det, egentlig?
En septemberdag i 2017 dør pappaen til Anna og Jørgen av kreft. De er bare 10 og 12 år gamle. Gjennom deres sorgprosess har et av Kreftforeningens tilbud vært viktig for dem.
Med denne maskinen håper Gregor Gilfillan å påvise arvelig kreft der det hittil har vært umulig. – Målet er å gi flere familier gode svar, bedre oppfølging og mer presis behandling, sier han.
Her er 11 satsinger og framskritt å glede seg over fra 2023 – alt sammen hjulpet fram av små og store støttespillere over hele landet. Men her er også utfordringer å ta tak i på nyåret. Derfor håper vi på støtten din også i 2024!
Midler fra Rosa sløyfe deles ut til fire toppforskerne som skal sørge for at færre får brystkreft, og at de som rammes får bedre behandling.
For Emily Burger, vinneren av Kreftforeningens pris til Årets unge forsker, er forskningen på kreft personlig.
–Yesss, jublet kirurg Viktor Berge da vi ga ham 8 millioner kroner til å finne ut om prostatapasienter kan klare seg med mindre inngripende operasjoner enn i dag.
– At Gard har kronisk kreft er en stor sorg for meg som mamma. Som mor så vil du gjerne beskytte barnet ditt. Det er forferdelig at jeg ikke kan ta det bort fra ham, at ikke det kunne vært meg istedenfor.
Rolf Skotheims forskning kan få betydning for overlevelse og livskvalitet for dem som får den vanligste kreftdiagnosen blant menn, prostatakreft.
Mens hun ser på at protonmaskinen fires ned i Radiumhospitalet, beroliger kreftlege Marianne G. Guren landets kreftpasienter: Vanlig stråling funker fortsatt.
Erik Knutsens mor, farmor og bestevenninne har alle hatt brystkreft. Nå gir vi den ferske forskeren 8 millioner kroner til å finne ut mer om sykdommen.
– Det fantastiske er at alle pengene er gitt av det norske folk, sa Ingrid Stenstadvold Ross da hun ga 28 toppforskere opptil 8 millioner kroner hver i vår desidert største tildeling noensinne.
Forskning redder liv. For Frida betyr det at den lille gutten hennes kan komme og legge seg inntil henne om natta.
I dag er det helt umulig å se om strålene treffer kreftsvulsten eller friskt vev. Det har Per Håvard Kleven forbannet seg på å gjøre noe med.
Eli Strand har vært gjennom kirurgi, cellegift og stråling. Hun er ikke i tvil om hva som var verst.
Men snart slipper heldigvis kreftsyke norske barn som Mathilde å reise månedsvis til utlandet for å få protonbehandlingen som skåner dem for senskader.
Først da kona påpekte at han burde få sjekket opp symptomene, gikk psykolog Tomas Moen (49) til legen. – Jeg tenkte: «Når du er i full jobb, hvor dårlig kan du egentlig være?» Det viste seg at man kan være ganske dårlig.
Thomas Hylland Eriksen samler på øyeblikk. Han vet at det er forskningen som gjør det mulig.
For 150 år siden ble store deler av brystkreftpasienters overkropp skåret bort i et forsøk på å redde liv. Dagens kirurger sikrer livskvalitet ved å gjøre så lite som mulig.
Kreftforeningen har nå store forventninger til at Stortinget kommer med nødvendige endringer i budsjettet.
Muligheten for å overleve og leve et godt liv etter brystkreft blir stadig bedre. Likevel lever mange med følgene av sykdommen. Vi trenger fremdeles mer kunnskap.
I Sverige har de som mål å utrydde livmorhalskreft innen fem år. I Norge er målet ti år senere.
