Aktuelt

– Typisk henne å gjøre så stort nummer ut av det, tenkte Kevin da kona ba ham gå til legen og få sjekket føflekken på leggen.

Da Marianne hadde tre tapte anrop og en talemelding fra overlegen, skjønte hun at noe var alvorlig galt.  

Mev Dominguez-Valentin håper på et renn av henvendelser fra personer med Lynch syndrom, en arvelig tilstand som gir økt risiko for kreft.

Knut røyket opp mot 100 sigaretter om dagen. Så sluttet han tvert. – Jeg hadde ikke levd i dag om jeg ikke hadde stumpet røyken.

Kreftforeningen feirer viktig politisk gjennomslag. Et samlet Storting vil nå gjøre yrkesskadeordningen mer rettferdig.

Hvis det ikke blir tatt grep nå, er Kreftforeningen bekymret for at helsevesenet vil knekke før 2040. Derfor har vi tatt et drastisk grep. 

Kreftforeningens undersøkelse viser at hele 2 av 5 unge som sjekker UV-varselet, gjør det for å være ute når UV-indeksen er høy.

Det har vært mye usikkerhet rundt effekten av cellegift den siste tiden. Her er studiene som viser at cellegift forlenger livet.

Flere får kreft, men én krefttype har en historisk nedgang.

Geir Riise ønsker å unngå habilitetsproblematikk etter at sønnen, Jon Riise, fikk toppjobb på Norges største kreftavdeling.

– Å få kreft er det absolutt skumleste jeg noen gang har opplevd. Men midt oppe i det hele, så følte jeg også på mye takknemlighet. Og jeg følte meg faktisk ganske heldig!

– Kreftdiagnosen kom med et voldsomt alvor. Jeg hadde en stor svulst i lungen som ikke lot seg operere, og husker at jeg spurte: «Dør jeg nå?»

– Uten det gode helsevesenet vi har i Norge, hadde ikke jeg sittet her i dag. Heldigvis fikk jeg rask behandling, alt gikk så fort. Det eneste jeg rakk å tenke, var at «her har du fagfolk som vet hva de gjør». Fagfolk og forskning, det var det som reddet meg.

– Da jeg fikk kreftdiagnosen i fjor høst, hørte jeg bare historier om det som går gærent. Jeg vil fortelle en annen historie. En der man får rask behandling, blir tatt vare på, blir hørt, og det går bra.

– Jeg knakk fullstendig sammen da jeg fikk kreftdiagnosen. Men min historie handler om mer enn sykdom, den handler om hvordan jeg ble møtt. Og jeg vil spesielt takke én sykepleier som virkelig så hva jeg trengte der og da.

– Jeg tror jeg føler nesten like stor glede som pasientene mine hver gang vi får tilgang på nye behandlingsmuligheter.

Da Karl-Johan Malmberg møtte en ung, kreftsyk mor og innså at han ikke kunne hjelpe henne, tok han av seg legefrakken og ble forsker på heltid. Nå hedres han med Kong Olav Vs kreftforskningspris for 2025.

– Makan til kjapp og god kreftbehandling tror jeg du skal leite lenge etter, skriver Håkon L. Rønning (33).

– Jeg var nok den eneste som trodde at jeg kunne komme meg tilbake i jobben som sykepleier da jeg fikk kreft i bukspyttkjertelen. Men jeg hadde ikke klart det på egen hånd, familie og venner har vært viktige for meg. Og sjefen og kollegene mine har vært helt fantastiske. 

Da Bernt Andersen fikk hjerneslag, bestemte han seg for én ting: Han skulle aldri nøle med å dra til legen igjen. Det gikk ikke stort mer enn ett år før han måtte minne seg selv om sitt eget løfte.

For Lise Ramslie (38) betyr forskning alt. Den er selve håpet om å få mer tid med barna.

Da den uhelbredelige kreften hadde spredt seg til nesten hele kroppen, fikk Kjell Stenstadvold immunterapi. I høst løp den kreftfrie 80-åringen veteran-VM i orientering.

Når Santina Kvesetberg behandles i Norges splitter nye protonsenter, bidrar hun til å finne svaret ­­– og å gi all stråling et tiltrengt løft.

Oddvar B. Høyland (64) ble reddet av et bilde i lokalavisa. Det hadde aldri falt ham inn at et rødt merke på leggen kunne skape så mye bry.

Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross fryder seg over at Norges første pilotstudie på prostatakreftscreening nå settes i gang

Et halvt år etter at Line Norman Hjorth hadde fått påvist brystkreft, fikk moren, Vigdis Hjorth, samme diagnose. Hvordan taklet de å være både pårørende og pasient?

«Dette er en spennende pasient», står det i Kaya Glads journal. Det er ingen overdrivelse.

– Vi er blitt mye mer opptatt av hvordan kreftpasienter faktisk har det, fastslår toppforskere fra tre generasjoner.

Rita Antonsen (53) har tenkt å leve lenge. Men da moren fikk demens, bestemte hun seg for å skrive testament. – Jeg håper flere vil la seg inspirere til å tenke på dette tidlig, sier hun.