Personlige historier

Takket være nordmenns støtte under fjorårets Krafttak mot kreft skal en ny ekspertgruppe nå jobbe for at flere skal overleve spiserørskreft.

Bjørn Harald Lye (38) tør ikke regne ut hvor mye tid han bruker på å hjelpe andre.

Da en kreftsyk Helene Gallis (43) inviterte til tafsefest, fikk en rekke kvinner den vekkeren de behøvde for å begynne å sjekke seg.

Thea Steen døde av livmorhalskreft, men hennes åpenhet har reddet mange. Les lillesøster Tonjes sterke ord om Theas valg.

Då Solveig Kloppen (49) forsvann inn i sorga over mora og systera si, blei Kjartan Brügger Bjånesøy (49) ståande igjen makteslaus og åleine.

Kreft omtales oftere av mediene enn alle andre sykdommer. Men noen kreftformer hører vi fremdeles lite om. Økt oppmerksomhet kan bety økt overlevelse.

– Jeg kommer sikkert til å få en del kommentarer etter dette, sier Hanna Barre. Så setter hun seg i gynekologstolen og trekker opp skjørtet.

For to år siden var Odin kreftsyk og fikk stor glede av stjernene som lyste opp på barneavdelingen. I år er han frisk og henger opp stjerner for andre.

I fjor jul var Bjørn Einar Romøren sengeliggende mellom cellegiftbehandlingene, og tilbrakte mye tid på sykehus. I år er han kreftfri.

Inger Lindholt (36) hos Kreftforeningens rådgivningstjeneste har uhelbredelig kreft – og insisterer på at hun er heldig.

Etter 12 år som kreftfri fikk Sigrun Lieblein brystkreft for andre gang. Til hennes store overraskelse ventet en ny og mer skånsom behandling.

Én av fire kreftpasienter dør av sykdommen. Palliativ sykepleier Heidi (50) jobber for å gjøre siste del av livene deres best mulig.

Conny Skov og Ingebjørg Rørvik hadde vært venner i 30 år da de begge fikk brystkreft med et års mellomrom.

I april mistet de sin kjære Jorun til livmorhalskreft. Nå donerer ektemannen Joachim og bestevenninnen Marte bort Joruns merkeklær for å samle inn penger til kreftsaken.

Camilla Kildals livmorhalsprøve avdekket celleforandringer som kunne ha utviklet seg til livmorhalskreft. Nå oppfordrer hun andre til å sjekke seg jevnlig.

Nå styrker Kreftforeningen innsatsen for at flere skal få delta i kliniske studier.

Kreftkompisene Bjørn Einar Romøren (39) og Kristian Jørgensen (47) vil hjelpe andre ved å være åpne om hva kreftbehandling kan gjøre med kroppen og samlivet.

Før hun døde, bestemte Karen Margo Heyning (70) seg for å gi 3,6 millioner kroner til forskning på bukspyttkjertelkreft.

Hildegunn (45) har uhelbredelig kreft, men forsøker å leve hver dag til det fulle. Også under koronapandemien.

Sommeren 2014 legger Aase Herø merke til en føflekk som hadde begynt å vokse. Nå oppfordrer hun andre til å sjekke seg jevnlig.

Datterens 12-årsdag, sønnens konfirmasjon: Korona saboterer mye av det kreftsyke Cecilie hadde gledet seg til i tiden hun har igjen.

Jarle Gogstad har fått beskjeden som mange kreftpasienter frykter i disse dager: «Du må utsette ditt planlagte behandlingsforløp». Han er skuffet, men har samtidig forståelse for beslutningen.

Lars Bestum (45) har kreft i hjernen. Han lever i et kappløp mot klokka. Håpet er at han kommer sist, at framskritt i forskning og behandling vinner fram før sykdommen utvikler seg ytterligere.

Glenn Fletcher (25) fikk hjernekreft som 17-åring. Nå ønsker han å bruke sine egne erfaringer til å hjelpe andre.

Oppunder jul i fjor besøkte Kreftforeningen Alexander Fornæss (40) på Radiumhospitalet. Den vonde ryggen han noen uker tidligere hadde tolket som et tegn på at førtiåra hadde startet, viste seg å være langt mer alvorlig.

Helseforskjellene i Norge øker. Da Beate (50) ble kreftfri, tok hun et oppgjør med egen livsstil.

Kreft kan gå hardt utover lommeboken. Da Nils (64) fikk grå stær etter kreftbehandling, fikk han hjelp fra Kreftforeningen.

Sommeren 2017 ringte Vibeke til Kreftforeningen. Hun var fortvilet. Moren hennes, Inger, hadde blitt alvorlig kreftsyk, nå trengte hun noen å snakke med. Det ble den første av flere samtaler. Her kan du lese hennes historie. 

Det var 1987, og statistikken for overlevelse av akutt myelogen leukemi var ikke oppløftende. De fleste av vennene hun fikk døde på sykehuset, men hun ville ikke være som dem.

For få år siden var det lite legene kunne gjøre for pasienter som Lars (62), med lungekreft stadium 4. Takket være immunterapi kan han nå se framover. Andre pasienter fortviler. De vet at ny behandling er tilgjengelig – bare ikke for dem.