Personlige historier

Bare noen måneder etter at Jorun tok livmorhalsprøve og fikk beskjed at alt var fint, fikk hun diagnosen livmorkreft. Først skjønte hun ingenting. Nå vet hun bedre, og har et tydelig råd til andre kvinner.

En ny oversikt viser i sanntid hvilke kreftstudier som rekrutterer pasienter akkurat nå.

Avstandene er store, folk bor spredt, og klimaet er røft. Nå vil verden lære av helsevesenets innsats i nord.

Hadde Geir Atle Paulsen (50) ventet seks måneder til med å gå til legen, hadde han risikert at føflekkreften spredde seg til alle lymfene. – Da ville jeg kanskje aldri noensinne blitt kreftfri.

– Ekstremt givende, sier kreftlege Torbjørg Standal Skåravik (43) om å behandle ukrainske pasienter som Oleh Yarina.

Kristin ble overveldet av all informasjonen hun måtte ta til seg da hun ble kreftsyk. Da takket hun ja til å bli med i Kreftforeningens brukerpanel.

I en måned lå den der, trygt plassert innerst på kjøkkenbenken hjemme i Nittedal, A4-konvolutten merket «Tarmscreeningprogrammet». 

Da Bente fortalte omgivelsene at hun hadde fått kreft, var det som om hun så ordet «død» i ansiktene deres. Selv vil hun fortelle en helt annen historie: – Jeg er frisk i dag fordi dette ble oppdaget tidlig. Jeg skryter gjerne av at vi har noe så fint som Tarmscreeningprogrammet, sier hun.

Da sønnen til Øydis Raddum fikk kreft, ble hun desperat etter informasjon. Hos Kreftforeningens rådgivningstjeneste fikk hun hjelpen hun trengte.

Morten Diesel Dahl (66) hadde aldri hørt om kreft i halsen før broren fikk diagnosen. Da broren døde, bestemte han seg: Han skulle ikke være en sånn mann som ikke gikk til legen. Det kan ha reddet TNT-trommisens liv.

– Er dette begynnelsen på slutten? Rakk Vendela å tenke da legen ringte: Hun hadde HPV og celleforandringer.

På vei hjem fra legen så Bernt Larsen for seg sin egen begravelse. Siden har han lært å leve som han ønsker – og sikte mot neste milepæl.

Svaret på rutineundersøkelsen snudde tilværelsen totalt på hodet for Maren Ervik: På et blunk gikk hun fra sykepleier til kreftpasient. Heldigvis ble livmorhalskreften oppdaget i tide.

Noen ganger blir livets små tilfeldigheter så uendelig store. For Nina Granskogen (50) vil spørsmålet fastlegen stilte henne på vei ut av legetimen for alltid stå som et vendepunkt.

Med god hjelp klarte Nancy Galdal (55) å kvitte seg med sin dårligste venn. Nå lanserer regjeringen omsider et nasjonalt røykesluttopplegg for kreftpasienter som henne.

Da Lene ble kreftsyk, valgte hun å være åpen og ærlig med kollegene sine. Det hjalp henne med å komme seg gjennom den tøffe tiden – og tilbake på jobb.

Simon Dyhr (39) har en innstendig oppfordring til andre friskmeldte yngre menn som har det forferdelig etter endt kreftbehandling.

Hjemme i stua, veiledet på skjerm av fysioterapeut Cecilie S. Hagemann, trente Gro G. Wang seg opp til å tåle kreftoperasjonen og komme seg raskt etterpå.

Etter fem år med alvorlig kreftdiagnose er Jan-Erik Fredriksen fortsatt full av liv, latter og håp.

Nå angrer Knut-Gunnar Simensen (66) på at han ikke tok symptomene på alvor. 

Viktor Leeds Høgseth (58) følte seg heldig som var født i 1967. Dette var nemlig det første kullet som ble invitert til screening for tarmkreft. – For en gave! Tenkte Viktor. Han følte seg frisk som en fisk, prøven skulle bare bevise det.

Kulen var bitteliten, og smerten begynte han å venne seg til. Heldigvis gikk Håkon Opsal (29) til legen likevel.

Finn Arild var så sliten at han ble sittende og se på mens kona malte huset aleine. Så kom kløen. Og nattesvetten. Han skjønte jo at noe var gærent! Men først da han oppdaget en kul på halsen, gikk han til legen.

Merete Hansens historie om hvordan pasienter som henne må ut med enorme summer for å få nødvendig behandling, fikk politikerne til å åpne lommeboken.

Eivind var i verdenstoppen i padling da den ene lårmuskelen fikk en ekstra bul. Det falt ham ikke inn at det kunne være noe farlig.

– Lager du plass til den du mistet, lager du også plass til deg selv, sier forfatter Birte Svatun, som selv har mistet begge brødrene sine.

– Typisk henne å gjøre så stort nummer ut av det, tenkte Kevin da kona ba ham gå til legen og få sjekket føflekken på leggen.

Da Marianne hadde tre tapte anrop og en talemelding fra overlegen, skjønte hun at noe var alvorlig galt.  

Knut røyket opp mot 100 sigaretter om dagen. Så sluttet han tvert. – Jeg hadde ikke levd i dag om jeg ikke hadde stumpet røyken.

– Å få kreft er det absolutt skumleste jeg noen gang har opplevd. Men midt oppe i det hele, så følte jeg også på mye takknemlighet. Og jeg følte meg faktisk ganske heldig!