– Jeg knakk fullstendig sammen da jeg fikk kreftdiagnosen. Men min historie handler om mer enn sykdom, den handler om hvordan jeg ble møtt. Og jeg vil spesielt takke én sykepleier som virkelig så hva jeg trengte der og da.
– Jeg tror jeg føler nesten like stor glede som pasientene mine hver gang vi får tilgang på nye behandlingsmuligheter.
Da Karl-Johan Malmberg møtte en ung, kreftsyk mor og innså at han ikke kunne hjelpe henne, tok han av seg legefrakken og ble forsker på heltid. Nå hedres han med Kong Olav Vs kreftforskningspris for 2025.
– Makan til kjapp og god kreftbehandling tror jeg du skal leite lenge etter, skriver Håkon L. Rønning (33).
– Jeg var nok den eneste som trodde at jeg kunne komme meg tilbake i jobben som sykepleier da jeg fikk kreft i bukspyttkjertelen. Men jeg hadde ikke klart det på egen hånd, familie og venner har vært viktige for meg. Og sjefen og kollegene mine har vært helt fantastiske.
Da Bernt Andersen fikk hjerneslag, bestemte han seg for én ting: Han skulle aldri nøle med å dra til legen igjen. Det gikk ikke stort mer enn ett år før han måtte minne seg selv om sitt eget løfte.
For Lise Ramslie (38) betyr forskning alt. Den er selve håpet om å få mer tid med barna.
Da den uhelbredelige kreften hadde spredt seg til nesten hele kroppen, fikk Kjell Stenstadvold immunterapi. I høst løp den kreftfrie 80-åringen veteran-VM i orientering.
Når Santina Kvesetberg behandles i Norges splitter nye protonsenter, bidrar hun til å finne svaret – og å gi all stråling et tiltrengt løft.
Oddvar B. Høyland (64) ble reddet av et bilde i lokalavisa. Det hadde aldri falt ham inn at et rødt merke på leggen kunne skape så mye bry.
Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross fryder seg over at Norges første pilotstudie på prostatakreftscreening nå settes i gang
Et halvt år etter at Line Norman Hjorth hadde fått påvist brystkreft, fikk moren, Vigdis Hjorth, samme diagnose. Hvordan taklet de å være både pårørende og pasient?
«Dette er en spennende pasient», står det i Kaya Glads journal. Det er ingen overdrivelse.
– Vi er blitt mye mer opptatt av hvordan kreftpasienter faktisk har det, fastslår toppforskere fra tre generasjoner.
Rita Antonsen (53) har tenkt å leve lenge. Men da moren fikk demens, bestemte hun seg for å skrive testament. – Jeg håper flere vil la seg inspirere til å tenke på dette tidlig, sier hun.
Men skulle han klare det, behøvde han urokkelig støtte fra partneren Jens.
Utrydde livmorhalskreft, hjelp til røykeslutt og screeningprogram for å oppdage lunge- og prostatakreft tidligere er noen av målene til regjeringen de ti neste årene.
Lise var frisk som en fisk! Trodde hun. – Det hadde ikke falt meg inn at jeg kunne være syk. Hadde jeg ikke tatt den avføringsprøven, vet jeg ikke hvordan det hadde gått, sier hun.
Kjøkkensjef Egil Brevik og kollegaene på hovedkjøkkenet på Ullevål sykehus i Oslo får Kreftforeningens hederspris for 2024.
Mette har levd et langt liv med kreft, både som pasient og pårørende. Kreftforeningens rådgivningstjeneste har vært en avgjørende støtte på reisen.
Leif W. Ramslie kommer aldri til å glemme øyeblikket han fikk vite at Lise hadde fått kreft. For ham ble det viktig å snakke om det vonde. På Vardesenteret møtte han noen som lyttet og forsto.
Da Vera fortalte familien at hun hadde fått livmorhalskreft, visste hun ikke at søsteren Mai Elin snart ville få den samme beskjeden. – Vi har vært heldige, tross alt. Livmorhalsprogrammet reddet oss, sier de to.
Maria Steinsvik Kronvald (43) ble utsatt for seksuelle overgrep som barn, og har ikke klart å ta livmorhalsprøve på over 13 år. Nå jubler hun over at HPV-hjemmetest er blitt tilgjengelig i hele Norge.
Hver gang hun prøvde, låste det seg helt. Da Mariell til slutt fikk tatt en livmorhalsprøve, hadde hun kreft. Nå jubler hun på vegne av alle i hennes situasjon som kan få en HPV-hjemmetest.
Tusen takk for at du støtter kreftsaken! Her er 14 små fortellinger fra 2024 som slår fast at vi står sterkere sammen.
Endelig har Stortinget sagt ja til at oljepionerene skal få oppreisning.
– Det er nordmenns fantastiske giverglede som gjør at vi nå kan fordele dette gigantbeløpet, sier en takknemlig Ingrid Stenstadvold Ross.
Da Erik tisset blod, var det for seint: Den lille kulen på penishodet som hadde irritert ham i noen år var nemlig bare toppen av isfjellet. Nå måtte han amputere.
Menn får og dør oftere av kreft. – Vi har ingen flere menn å miste, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.
Frivillig arbeid for kreftsyke gir Britt Ask (76) og Torhild Jakobsen (75) en meningsfull og aktiv aldring.
