Puster endelig lettere

Etter å ha fryktet at pandemien ville ta livet av mange pasienter og ansatte, har kreftlege Andreas Stensvold senket skuldrene. Men det uroer ham at færre kreftpasienter kommer til behandling.

– Vi i helsevesenet har jo gitt et litt tveegget budskap: Både «oppsøk oss» og «ikke belast oss for mye». Men la det ikke være noen som helst tvil: Vi vil at alle som er urolige, skal komme, sier kreftlege Andreas Stensvold.

Da lederen for kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold i februar forsto hvor fort koronaviruset spredte seg fra Kina, ble han redd.

­­Min første tanke var at dette lovet utrolig dårlig for mine pasienter. Personer med kreft har jo allerede et alvorlig svekket immunsystem.

Andreas Stensvold, kreftlege

Mentalt og fysisk gikk han i full alarmberedskap. Gjennom lange, krevende dager og korte, avbrutte netter leste han siste nytt på nettet, tegnet radikale scenarioer og la kriseplaner.

Hvilke planlagte behandlinger kunne avlyses eller utsettes? Hvilke pasienter skulle prioriteres når det ikke lenger ble plass til alle på intensiven? Hvordan skulle han skaffe nok smittevernutstyr? Hvordan skulle han rigge avdelingen hvis halvparten av de ansatte ble koronasyke, mange pasienter smittet og døde?

Leger og sykepleiere fikk beskjed om at de måtte belage seg på å jobbe selv om de var sykmeldt, vanlige vaktplaner ble skrinlagt, forskningspermisjoner ble inndratt, mange leger begynte å overnatte på sykehuset.

I tre-fire dager i mars ble kreftavdelingen i praksis stengt mens medarbeiderne trente på det som ville komme. I ukene som fulgte gikk alle bare og ventet på at tsunamien av koronasmittede kreftpasienter skulle skylle over sykehuset.

Stille alvor

­­– Stemningen var helt spesiell, veldig alvorstung og preget av vissheten om at dette kom til å bli ille. Det var knapt pasienter på kreftavdelingen, og vi ansatte snakket uvanlig lavt sammen.

Vi så at det smalt i Italia og Spania, at Trump ikke skjønte alvoret, at britene kom til å få kjempetrøbbel.

Andreas Stensvold, kreftlege

– Jeg vurderte en stund om vi skulle flytte hele kreftavdelingen til det gamle sykehuset i Moss, eller deler av den til et stengt hotell for å redusere smittefaren, forteller Stensvold.

Sykehuset ble satt i gul beredskap og innførte besøksforbud. Bare kreftsyke med svært kort tid igjen, fikk lov til å ha pårørende på rommet. Men aldri mer enn to, og aldri samtidig.

­– Når vi ikke visste om døende pasienter var smittet av korona ­– til å begynne med tok det frustrerende lang tid å få svar på testene – måtte de ligge på isolat. Der inne hadde leger, sykepleiere og de pårørende på fullt smittevernutstyr. Det skapte avstand og var vondt, forteller han.

Men Stenvold hadde også gode opplevelser. En sak var samholdet mellom de ansatte, hvordan ingen sa nei til å ta i litt ekstra, selv om de potensielt utsatte både seg selv og dermed sine nærmeste for smittefare. En annen var den varme hyllesten de opplevde fra en hel nasjon.

– En dag en dag kontaktet Ingrid Bjørnov meg. Som takk for behandlingen hun fikk som pasient her, ville hun gjerne spille for oss. Konserten fra aulaen ble strømmet til alle rom. Det var en fin opplevelse for både ansatte og pasienter.

To smittet

Helgen før påske skjønte Stensvold at dette kom til å gå bedre enn fryktet. Siden har han pustet roligere.

Bare to av kreftpasientene på sykehuset har vært koronasmittet, og dem har det gått helt bra med.

Andreas Stensvold, kreftlege

– Det ser i det hele tatt ikke ut som om kreftpasienter er mer sårbare for koronasmitte enn andre. Det kan hende de blir noe sykere og har litt forhøyet dødelighet hvis de smittes, men det vet vi ennå ikke, sier han.

Så har han og sykehuset overreagert?

­– Det synes jeg absolutt ikke. Ut fra den kunnskapen vi hadde da vi fryktet en tsunami av koronasmitte, mener jeg at tiltakene var riktige og nødvendige. Og det er ikke gitt at det ikke blir en ny økning.

Folkehelseinstituttet har bedt oss planlegge for en topp i høst, så det er viktig at vi fortsettere å være forsiktige og fornuftige: Holde avstand, vaske hendene. Men kommer det en ny bølge, kan pasientene være trygge på at vi vil gi dem den aller beste behandling. Nå har vi planene og smittevernutstyret på plass.

Andreas Stensvold, kreftlege

Bekymringsfullt etterslep

Sykehuset er nå gått fra gul til grønn beredskap, men fortsatt må alle som skal til behandling eller undersøkelse, fylle ut et skjema utenfor sykehuset. Bare hvis de svarer nei på ti spørsmål om eventuell kontakt med covid-19-smittede, får de slippe inn hovedinngangen. Der blir det også sjekket om de har feber. Svarer de ja på noen av spørsmålene, anses de som en smitterisiko, sluses inn en egen inngang og må ha munnbind under hele besøket.

Et besøk altfor mange fortsatt dropper, selv om behandlinger og undersøkelser nå går som normalt. Statistikken over såkalte kreftpakkeforløp viser en betydelig nedgang i antallet nye kreftpasienter som har kommet til behandling i norske sykehus siden koronaen rammet.

Som Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross gjentatte ganger har sagt: Nedgangen betyr dessverre ikke at færre har fått kreft; den betyr bare at færre tilfeller er oppdaget. Det vil derfor komme et etterslep av pasienter som får diagnosen så sent at det gir dem dårligere prognoser og tøffere behandlingsløp.

Andreas Stensvold er også bekymret.

– Det har vært mye angst og uro blant folk. Noen har droppet å gå til fastlegen eller oppsøke oss. I enkelte tilfeller har det vært i absolutt siste liten når de omsider har kommet.

Vi i helsevesenet har jo gitt et litt tveegget budskap: Både «oppsøk oss» og «ikke belast oss for mye». Men la det ikke være noen som helst tvil: Vi vil at alle som er urolige, skal komme!

Andreas Stensvold, kreftlege

Snakk med oss

Vi har styrket rådgivningstjenesten og svarer på alle spørsmål om kreft, også om korona og kreft. Det er gratis, og vi hjelper både voksne og barn.

Var dette nyttig?